”Vi ser det slik at elev Per Abdullah bør har gode muligheter til å kunne spille i eliteserien. Han har allerede utviklet en frapperende evne til å falle, særlig inne i straffefeltet, når han takles. Han er også blitt en effektiv trøyeholder, men siden dommerne her tillater mye, står en del igjen å lære. Et demonstrasjonskurs fra fagfolk i eliteserien i neste uke vil trolig være nyttig og gi like stor effekt som besøket fra Norsk Skuespillerforbund.
Per Abdullah må arbeide med bevegeligheten i skulder- og håndleddene, slik at utslaget med hendene etter en dommeravgjørelse som går ham imot kan virke enda mer troverdig. Ansiktsuttrykket i slike situasjoner har han fått god kontroll med; oppgitthet, forundring, overraskelse – alt ettersom situasjonen krever . Men her som på andre feltet stiger kvalitetskravene. Enkelte dommere klarer ikke å belønne spillernes fremføringer på kampscenen, her er det viktig at trenerne (se senere) følger opp med dommerkritikk.
Når det gjelder det verbale forhold til dommeren, er Per Abdullah lærevillig og har øvd inn noen klassiske infam-pasninger. Men her vil rutinen bli viktig. Et par tilfelle fra de siste kampene i eliteserien har gjort at vi strammer litt inn på ordbruken: Vi har tidligere sagt at ”dommeren bruker hvit stokk” er over streken, nå er også ”dommeren hadde hvit trøye” blitt dømt uakseptabelt. Her er vi stadig på jakt etter å utprøve grensene, men arbeidet vanskeliggjøres ved at dommerne har noe ulik praksis og at det er uvisst hvilke episoder som rapporteres til NFF.
Etter en episode i 1.div.sist helg har vi også påpekt at det er bedre å sparke sint i jorda enn å sparke ned bordet med innbyttertavla.
Oppsummering: Per Adbullah har skjønt hva som kreves av en elitespiller, og hans kunstneriske attityd-utvikling lover det beste.
Generelt: På 3. og siste trinn i akademiet vil oppmerksomheten først og fremst omfatte psykologi og økonomi. Når dommeren kan være så ufin at han for eksempel på 10sekunder gir to gule kort for munnbruk , kan det bli vanskelig å skape sympati i allmennheten hvis man like etterpå tilkjennegir at ”jeg var så forbannet at jeg ikke klarte å styre meg”. Dette er ikke god psykologi.
I økonomidelen vil vi stresse at underbetalte spillere som kanskje bare tjener rundt 1 million kroner årlig, likevel ikke kan vente den store forståelse hvis de snakker på seg gule eller røde kort slik at klubben i enkelte kamper må spille med redusert mannskap. Det kan gi uheldige utslag på tabellen og mindre klubbinntekter.
I økonomiavsnittet i vår årsmelding kommer vi til å sette et lite spørsmålstegn ved Fotballforbundets bruk av 26 mill.kr. til planer om EM i fotball på norsk grunn. Kanskje burde midlene heller gått til å styrke Fotballakademiet slik at våre aktører kan komme på høyde med de beste internasjonale fotballfilmingsstjernene.
Det er bra at Fotballforbundet skjerper kravene til komfort og utstyr på alle arenaer ikke bare i Eliteserien, men også i 1. og 2.divisjon. Flere kommuner må her strammes opp, det må ikke være slik at det gode blir det aller bestes fiende. NFF har alltid toppet idrettens kravsliga (Olympiatoppen naturligvis unntatt). Vi vil derfor anbefale at man også skjerper arenakravene nedover i divisjonene. Nettopp i en situasjon der kommunene må skjære ned på sine budsjetter, er det viktig at NFF står fast på bestemmelsene om økt standard.
NB Til vårt oppfriskningskurs for trenere – ”Gode bortforklaringer” - har vi fått utarbeidet en ordbok for trenere. Den er basert på Ron Atkinsons motto: ”Jeg kommenterer aldri dommerens innsats og gjør ikke noe unntak for den kødden der”.
Blant de mange mulighetene nevner vi: sjokkerende dårlig, fratok oss seieren, så ikke handsen i straffefeltet, motstanderen hadde 12 mann på banen, en dommer skal ikke løpe rundt på banen og være spåmann, han forsøker å lyve seg bort fra feilen sin. klønete, håpløst inkompetent til å dømme på dette nivået, latterlig dømming, hån mot dommerstanden, dømmer alltid i disfavør av oss.
I denne sammenheng vil vi også anbefale at NFF tar en liten prat med sportslige ledere som underkjenner eller endog unnskylder treneres alltid saklige vurderinger. Husk på at noen av dem ”diskuterte sikkert taktikk med jordmora da hun klipte navlestrengen” (Jan Åge Fjørtoft om Kjetil Rekdal) og at andre til tider føler seg som ”en tungvektsbokser som henger i tauene. Det oppleves som om vi har fått en på hakespissen” (Åge Hareide).
I forholdet til dommeravgjørelser er det spesielt viktig å ha et kortsiktig perspektiv. Det som gjelder er her og nå. Å si at dommerpluss og –minus jevner seg ut i løpet av en sesong for de enkelte lagene, er å vise svakhet. Langsiktighet er for pyser.
Med sportslig hilsen Fotballakademiet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar