Habilitet: En offentlig tjeneste¬mann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak, hvis tjenestemannen direkte eller indirekte kan ha personlige interesser i utfallet av en sak…..Hvis den som er inhabil er en ”overordnet”, så er også dennes underordnede inhabile…..Konsekvensen av at et vedtak er fattet av en person som er inhabil, er at vedtaket er ugyldig (Forvaltninhgsloven).
Å være ”inhabil” betyr å mangle evne, myndighet eller kompetanse til å behandle eller treffe avgjørelser i en sak. Uttrykket brukes for å vise at det kan foreligge spesielle forhold som kan svekke tilliten til at du er upartisk ved behandlingen av saken.
Korrupsjon: Når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. (NHO)
Integritet: Helhet, uavhengighet; ukrenkelighet (Store Norske Leksikon). Å gjøre det rette uansett hvordan omstendighetene er. Å gjøre det du sier du vil gjøre. Ordholdenhet. Uttrykk for hvor prinsippfast du er, hvor mye du står på dine meninger, og om du handler etter din overbevisning.
Eksemplets makt: Det viktige poenget ved flere av statsrådenes handlinger – eller helst mangel på handlinger: Den som gir lover og regler følger dem ikke selv. Enten bevisst ””gjelder ikke meg i min situasjon”, fordi de er ubetenksomme eller kanskje helst fordi de ikke kjenner bestemmelsene. Når vanlige skattebetalere for eksempel ilegges 12.000 kr i bot fordi de ikke har tollklarert en klokke kjøpte for kr. 17.000, er det ikke unaturlig å spørre om overtredelser av regler skal få ulik behandling, Respekten for slover og bestemmelser svekkes: ”Når de kan, må også jeg kunne…...”.
Jeg tror ikke et øyeblikk at de gaver som har vært omtalt, har innvirket på statsrådenes holdninger eller avgjørelser, men det er problematisk at tanken kan melde seg.
Rådgjerd: Forenklet og mer romslig regelverk.
Dobbeltmoral: Anne-Grethe Strøm-Erichsens forhold til gaver står i skrikende motsetning til hennes egen ”opprydning” i militære rekker. Jeg forstår svært godt reaksjonene fra viseadmiral Jan Reksten. Han ble forsøkt presset ut av Forsvaret på grunn av noen tusen i reiseytelse betalt av Siemens (merket for smøring og korrupsjon, men eneste konsekvens for selskapet var at varsleren mistet jobben!) Han gikk av, fikk full oppreisning fra Sivilombudsmannen to år senere (Strøm-Erichsen og forsvarssjef Diesen fikk refs i samme anledning).
Partigaver: LO gir store beløp og venter å få mye igjen. Det får de, om ikke alltid så mye de ønsker. Landbrukets organisasjoner satser penger på Senterpartiet, og får sine gevinster. Osv. Interesseorganisasjoner sprer midler for å styrke egne interesser. Det er derfor det skal være stor åpenhet om slike gaver (hvor godt utnyttes slike register av media?)
Men det er en åpenbar forskjell når offentlige selskaper opptrer som politiske støttespillere., når konsesjonssøkere gir midler til et parti som leder det departementet som gir dem konsesjon, avgjøre klagesak om konsesjon. Det kan godt være at statsråd Riis-Johansen ikke visste, jeg velger å tro ham på det. Men statssekretær og andre i departementet visste. Koblingene er etter min mening i grenselandet til korrupsjon, minst. Siste ord er definitivt neppe sagt. Men partier bør holde seg med generalsekretærer som kan kunne lovverket så godt at de ikke tror overføringer fra offentlige selskaper er OK.
Velment råd: Samordningsminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen bør svare på det han blir spurt om, og han bør fjerne repeat-knappen.
Til journalister: Pass på at statsråder og andre med makt og myndighet ikke slipper unna å svare på det de blir spurt om. Husk at spørsmål av typen ”hva skjer dersom…?” er svært lette å slippe unna.
Honnør: Til VG (statsrådsgaver) og Dagens Næringsliv (partigave), som har drevet frem sakene. Her har man virkelig fyllt sin samfunnsoppgave. Napoleon hadde et godt poeng: ”Jeg frykter tre kritiske aviser mer enn tusen bajonetter”. Så kan man gjerne diskutere volum, ordbruk osv, men totalt sett synes jeg at her er det gjort meget godt og fortjentfullt journalistisk arbeid.
Konsekvenser: Ikke bare riper i lakken men store bulker i regjeringsbilenes karosseri. Kan de repareres? På kort sikt: Noen av bilene bør skiftes ut. Regjeringssjefen må ta grep, og regjeringskollegiet må fremstå i revitalisert utgave med noen nye navn.
Advarsel: Til alle som tror at bordet er duket for et service i mørkeblått etter 2013: Velgernes hukommelse er kortere enn de fleste kjoler. I likhet med partienes. Sigbjørn Johnsen sa det for en del år siden slik: ”I mange tilfelle er den politiske hukommelsen usedvanlig kort. Særlig når partier foran valg skal ut og kapre stemmer”.
For ett år siden lå den svenske opposisjonen nesten 10 prosentpoeng foran regjeringsalliansen. Nå tyder tallene på en klar regjeringsseier. I fjor hadde Høyre elendig oppslutning i meningsmålingene, og spørsmålet var ikke om, men når Erna Solberg måtte trekke seg. I dag er Erna nærmest geniforklart og partiet beveger seg i nærheten av Ap-tallene.
Det skal bli interessant å se hva som skjer hvis det kommer en situasjon der opposisjonen ikke bare kan sitte rolig mens regjeringen slåss innbyrdes og tabbene står i kø, men må selv må fremstå med et rimelig troverdig alternativ. Og - kan KrF kommer seg ut av den krevende spagaten og snu bevegelsen i retning sperregrensen?
”Om hundrede aar er alting glemt” skrev Knut Hamsun i ”Det vilde kor” .
Jeg driver i aften og tænker og strider,
jeg synes jeg er som en kantret båt,
og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
det ender vel gjerne med gråt.
Men hvi skal jeg være så hårdt beklemt?
Om hundrede år er alting glemt.
Vil dagens ”vilde” reaksjoner på statsråders tabber og partiers være glemt allerede ved kommunevalget om ett år eller ved stortingsvalget – som mer og mer blir regjeringsvalg - om tre år?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar