Jonas Gahr Støre - Arbeiderpartiets statsministerkandidat fra en posisjon i ren Ap-regjering våren 2013?
Kannestøperier har alltid gode tider - best når mangelen på saker i Stortinget er stor, regjeringen trør vannet og opposisjonen går frem på meningsmålingene uten at det er spesielt fortjent.
Høypopulistisk Sp-geriljakrig mot Ap i sykehussaken, med sprengningskraft, men kanskje vel så mye som oppspill til jordbruksforhandlinger der Sp må ha en triumf for ikke å kaste kortene. Økende SV-trusselfrekvens om oljeboring i Lofoten/Vesterålen. Intern uro, men partiledelsen står sterkt på variasjoner av temaet: ”Vi får gjort mer innenfor enn på en haug utenfor, rene og ranke med partiflagget vaiende uten at noen bryr seg”.
Entusiasmen for det unike rødgrønne regjeringsprosjektet svinner, uansett hvor mye partisekretærer og andre står frem og forkynner enig og tro til Operaen faller. Kampen for egne partiinteresser vinner over dfellesinteressene, SV og Sp har mer kommune-og fylkestingsvalg i 2011 i sikte enn 2013.
Arne Strand i Dagsavisen har funnet frem de største trommestikkene og spår at dersom sykehusbråket fortsetter, vil Ap og Høyre være jevnstore før sommerferien.
Men når all støyen har lagt seg og all retorikk sprekker som trollet i møte med solen, vil det være den nøkterne konklusjonen fra hedmarkingen Odvar Nordli (statsminister 1976-81) som står igjen: ”Jeg vil heller overleve på Gjøvik sykehus enn å dø på Hamar” .
Helseministeren står ellers nokså alene i striden, hvor er statsministeren når det røyner på? ”Han har stukket til skogs. Til regnskogen i Brasil” (Strand).
Og Erna Solberg følger opp: ”Stoltenberg er veldig lite synlig når det kommer til de vanskelige sakene, og så viser han seg mer på sjarmøretappene”.
(Sjarmøretappen er i utgangspunktet 875 m inn til Bislett i Holmenkollstafettens neste siste ledd, men noen av oss har nok der opplevd å være mør med lite sjarm).
Jo, Jens reiser (men ingen månelanding foreløpig). Som Lars Korvald (statsminister 1972-73) ) sa det: ”Norge er et lite land i verden”. Og landsmoder Gro har sagt at ”Jens er en moderne Ap-leder som tilhører vår tid, og det er en tid der det internasjonale spiller en viktig rolle”.
Jonas Gahr Støre har for øvrig sluttet å si at Norge er "lite". ”Vi er en stor kyststat med enda større hav- og sokkelområder, og vi er verdens tredje største oljeeksportør”. Støre skal nå bli styremedlem i Oslo Arbeiderparti, og dermed er arverekkefølgen i 16.etasje beseglet, dersom vi tolker røyksignalene fra Youngstorget og tilliggende herligheter riktig.
Det var Lars Sponheim som i sitt kanskje siste politiske standup-show
mer enn antydet at flere i Ap tror at Jens Stoltenberg om få år vil søke seg mot en internasjonal toppjobb. Det er trolig ingen dårlig gjetning.
Jens Stoltenberg ble statsminister første gang i 2000. Han er en solid, men visjonsløs og ingen karismatisk leder (jeg skriver nærmere om ham i blogg 23.februar i år).
Etter mye slitasje kan det bli en noe traurig affære å stille mot The Blue Dreamteam, Erna og Siv, eller Siv og Erna.
Men hvis SV og Sp kobles av regjeringstoget i løpet av 2010, kan det være at vi får se en Jens Stoltenberg i en noe modigere, tydeligere og dominerende utgave som leder av en ren Ap-regjering i mindretall, en løsning stadig flere i Ap ønsker seg. Men uansett tror jeg han sikter høyere.
FNs generalsekretær heter i dag Ban Ki-moon. Han er fra Asia, og de før ham var fra Afrika, Sør-Amerika og Europa. Rent geografisk vil derfor en norsk generalsekretær være ”i rute”
Jens Stoltenberg kan FN. Sammen med statsministrene fra Pakistan og Mosambik ledet han for noen år siden arbeidet med å kartlegge hvordan FN kan jobbe mer slagkraftig på landnivå.
Resultatet kom i form av rapporten ”Levere sammen som en” (Delivering As One): FN kan jobbe mer effektivt innen områdene utvikling, nødhjelp og miljø. FN kan ikke sløse med ressurser, og må jobbe mer effektivt og lønnsomt for å hjelpe de som virkelig trenger det.
Konklusjonen: FN må jobbe som ”Ett FN” (One UN), med en helhetlig tenkning på landnivå, hvor alle FN-organisasjonene må jobbe sammen mot samme mål. FN må organiseres på landnivå med kun en leder, ett program, ett budsjett og ett kontor.
I mars ble det kjent at Stoltenberg skal være en av fire statsoverhoder som skal lede et prestisjetungt utvalg som skal jobbe opp mot hvordan man kan skaffe penger til klimatiltak i utviklingsland. Det er et viktig element for å få på plass en ny internasjonal klimaavtale. Her vil han nok bli dømt på om han klarer å forhindre dobbel bokføring. Det kan ikke fortsette med at rike land finansierer klimakutt i sør og når sine internasjonale mål, men samtidig øke utslippene på hjemmebane.
Jeg tror Jens Stoltenbergs egenskaper vil komme enda bedre til sin rett i en posisjon som FNs generalsekretær enn som norsk statsminister. Vi er mange som tror på FN som koordinator og organisator av innsatsen for en bedre verden. Men det er en formidabel oppgave å få slutt på dobbeltarbeid, fragmentering og rivalisering i de forskjellige delene av FN-systemet. Endringer er alltid kontroversielle i FN, men dette må gjøres.
Det finnes ikke alternativer til FN som global garantist med nødvendig legitimitet for at alle land møtes, drøfter og forhandler fram felles løsninger på felles utfordringer. Men verdensorganisasjonen må bruke mindre på byråkrati og mer på arbeid ute i felten.
At Norge er FNs 6. største økonomiske bidragsyter, viktigere enn mange som ellers anser seg som stormakter, er ingen svekkelse av et Stoltenberg-kandidatur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar