”Det ekje greit å væra foggel i dag” sang Stavangerensemblet i 1981, og det er ikke så greit å være SAS og Norwegian i disse asketider heller.
”Luftå er så fudle av gassar og av røyg
At sang eg om det reina så vett du at eg løyg”
Stavangeremsemblet var bandet som ga rocken fra Rogaland en egen ide, gjennom bevisst bruk av dialekt. Ganske typisk slo dette dårlig an da bandet sendte en prøveplate til et selskap i Oslo. Det varte og det rakk, og til slutt ringte bandet til et av selskapene og spurte om det kunne være håp om kontrakt. Svaret var nei, men selskapet takket for at gruppen hadde gitt dem noe å le av.
Bandet klarte seg likevel og ble etterhvert i en egen klasse både musikalsk og visuelt
Foggel, gassar og røyk hørte vi om i 1981. Men tross alle bekymringer flyr foggelen også denen dagen, det er verre for alle dem som gjerne ville, men ikke får lette fra bakken.
09.27
Derfor sitter jeg i øyeblikket i telefonen og hører hvert minutt en vennlig røst fra Norwegian som sier "Takk for at du venter, det er mange som ringer oss, vi vil hjelpe deg så snart en av våre kundebehandlere er ledig”.
Men ventetiden er ganske behandlig, i den andre ender går Beatles-melodier løpende. Slik skaper Liverpool-bandet via Norwegians telefonsvarer, foggelen som flyr og flyene som ikke gjør det, et utvidet kultur samband mellom to byer, (Liverpool var kulturby i 2008 sammen med Stavanger).
Beatles hadde røttene i Liverpool, og står bak mange melodier vel tilpasset dagens flysituasjon og mine ventereaksjoner.
09.36
Foreløpig er det ”No Reply”
09.40
”Tell Me Why”
Beatles har gitt min største konsertopplevelse: Odeon Hammersmith, London januar 1965 (den dagen Churchill døde). Mange av låtene fra ”A Hard Day’s Night”, gruppas første film (1964), sto påprgrammet. Filmen kom faktisk før albumet, som også er kjent for et cover med 4x4 beatleshoder i ulike uttrykk og blå kanter.
09.44
Fremdeles sier jeg til stemmen på Norwegian-svareren som riktignok ikke hører meg, ”Help” og ”Don’t let Me Down”
Odeon hadde flere passasjer ned mot scenen. Og det var først da jeg så alle de unge ekstatiske jentene som hylende stormet nedover og forsøkte å komme i nærheten av bandet, at jeg egentlig fikk en slags forståelse av hvor stort dette var. En rekke muskelmenn hadde sin fulle hyre med å kaste fansen tilbake.
09.46
Nå må vi da ha kommet dit at ”It’t wont be long”, eller blir det "Misery”?
”A Hard Day’s Night” var tittelmelodien til filmen, som egentlig skulle hatt navnet ”Beatlesmania”. Men den ble endret av Richard Lester, inspirert av Ringo som sukket ”it has been a hard day” da gruppa i de sene kveldstimer forlot studio, og la til ” ’s night” da han så hvor mørkt det var blitt.
09. 48
Dette blir visst ”Nowhere Man”
Da John Lennon hørte om det nye navnet, sa han bestemt til Paul McCartney (dette er for øvrig det eneste albumet der alle sangene er kreditert Lennon-McCartney): ”Ligg unna – jeg vil skrive tittelmelodien”. En journalist fortalte en gang at neste dag kom Lennon med sangen, tettskrevet på baksiden av et bursdagskort til hans 1-årge sønn Julian.
09.50
”Please, Please”
09.51 ”What Goes on”?
"A Hard Day’s Night” kom på markedet tre uker før Marie og jeg giftet oss. Jeg syntes nok begivenheten definitivt passet bedre for låttitler som ”And I Love Her”, ”I’m Happy Just to Dance with You” og ”Things We Said Today”, enn “I Should Have Known Better” og “I’ll Cry Instead”.
o9.55
Uansett, denne platen vil å bli spilt ”Any Time at All”, og både med plater og i livet er det slik at “Can’t By Me Love”.
09.58
Etter 51 minutter: «Good Morning Good Morning» sier en hyggelig stemme, ”A taste of Honey” og ”I Love Her”, og hun spør hva jeg ønsker. Jeg svarer «A Little Help from My Friends” , hun ordner opp til min “Satisfaction”, og jeg konstaterer at ”I’ll Be Back”
Men forsvinner asken, går reisen som planlagt? ”Tomorrow Never Knows”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar