”Lekegrind” er et populært fotballbegrep. ”Hønefoss FKs nye lekegrind tar form”, "så har man besøkt Stabæks nye lekegrind”, ”Lionels lekegrind”, ”MFK-gjengens lekegrind: det praktfulle stadionanlegget”.
Mange hjemmebaner blir gjerne - med ulik realisme - benevnt som lekegrind. Men direkte pinlige er det når spillere med lønn godt over eller i alle fall i nærheten av statsminister Stoltenbergs også oppfører seg som lekegrinders egentlige beboere: små barn.
En ting er når de innimellom blir liggende lenger på gressteppet enn de egentlig trenger og dermed håper på sympati hos mamma, eller dommeren om du vil. Eller når de filmer fri- eller straffespark uten å ha skuespillertalent på linje med Nationaltheatrets statister en gang. Dommere belønner slike barnestreker med gult kort. Det innebærer at veien blir kortere til å måtte stå over en kamp.
Et virkelig patetisk skuespill utfolder seg når voksne spillere oppfører seg som små barn, kjefter og smeller og gjør gester mot dommeren, og iherdig med patos og gester signaliserer: ”Du er urettferdig, det var han som var slem mot meg”, ”det var offside, så du ikke den?”, ”men han handset jo først”. Alt dette som reaksjoner som på situasjoner som får enkelte publikummeres til å anbefale hvit stokk og førerhund. Enkelte trener lar sin (stundom berettigede) vrede utspilles ikke bare på sidelinjen, men stormer også inn på banen, med anvist plass på tribunen som følge.
Jeg har aldri opplevd en dommer som retter seg etter protester fra spillere eller trenere, men jeg ser stadig oftere spiller som går over stag. Ikke alle utdelte kort i ulike spill er gode, og på fotballbanen er de alltid dårlige. Det røde gir direkte marsjordre, lagkameratene må kjempe enda hardere og risikerer i verste fall å miste poeng som var innen rekkevidde.
Ingen dommere har full klaff i hver eneste kamp. Ikke alle avgjørelser er korrekte, men det er det ofte lettere å se på storskjerm eller en 40 tommer hjemme i stua. Men jevnt over er dommerkvaliteten i eliteserien bedre enn spillerdyktigheten.
Når spillere oppfører seg som barn, må voksne i klubben sørge for et kurs i bedre selvkontroll, slik at naturen noe sjeldnere får overstyre opptuktelsen.
For all del: Jeg innser at ryggmargsreflekser ikke alltid kan styres – i første sving. Problemet oppstår først når man ikke lar det bli med øyeblikkets reaksjon, men dytter til motspillere, gjør gester og verbaliserer forakt for avgjørelsen om gult kort - som sekunder etter blir rødt.
En overdrivelse er stundom en sannhet som har mistet selvbeherskelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar