Det er Åge Fjeld, 88 år, som skriver dette i en kommentar til NRK-Brennpunkts program før påske om den kommunistiske “Osvald”-gruppa, “Sabotører i mørke”. Fjeld var og er ivrig kommunist, han satt i krigsfangenskap i Tyskland og han fikk for noen år siden erstatning fra Innsynsutvalget fordi POT hadde brutt loven ved overvåkningen av ham
(Jeg var i utlandet fra 17.mars til 4.april, og når avisbunkene skal saumfares ved hjemkomst, tar det sin tid. Men en rekke avisklipp og kommentarer viser at programmet har utløst en rekke til dels meget godt begrunnede spørsmål, og jeg finner klare berøringspunktet med vurderinger i boken til Frode Fanebust, “Krigshistorien - Toralv Fanebust og sannheten”, omtalt i min blogg 4.januar.)
Bør medlemmer av kommunistiske motstandsgrupper under andre verdenskrig vurderes på lik linje med andre når det gjelder utmerkelser?
Krigskorset er Norges høyeste militære utmerkelse. Utdelingen ble stanset i 1949, men tatt opp igjen i fjor. Utmerkelsen kan gis til personer som på særlig fremragende måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av en troppeavdeling, fartøy eller flyavdeling under kamp.
En tilføyelse til kriteriene i fjor gjør det mulig å gi utmerkelsen også til norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan.
Det første krigskorset etter “gjenåpningen” ble like før påske gitt post mortem til kaptein Eiliv Austlid, 70 år etter at han ledet et lite kompani på 40 mann som skulle forsvare Kongen og regjeringen på flukt nordover. Kompaniet falt tysk bakhold og Austlid og flere soldater ble drept.
Etter krigen ble det av Trygve Lie fremstilt som om Austlid hadde vist uaktsomhet og feilaktig situasjonsbedømmelse og dermed ført sine menn rett i døden. Men takket være Austlids familie, lokalhistorikere og journalister kom det etterhvert frem en annen historie. Daværende forsyningsminister Trygve Lie hadde gitt Austlid en ordre som satte statsministerens liv på spill, men å innrømme det “ville i altfor sterk grad ha svekket det bildet Lie tegner av seg selv som en fornuftig og handlekraftig statsråd”( Egil M.Kristiansen, lokalhistoriker).
Dette er en reaksjon på forhold under og etter krigen som kan gjenkjennes i ulike varianter i det store kapittelet om Krigen i Norge og Etterkrigsoppgjøret. “Seierherrene” tegnet sitt bilde, og kommunistene fikk ingen medaljer, de ble overvåket. I noen tilfeller var det grunner til det, med det skjedde en kollektiv mistenkeliggjøring og nedvurdering av den verdifulle kommunistiske motstanden som ikke gir et vakkert bilde.
Det inntrykk jeg sitter igjen med etter arbeidet i Innsynsutvalget, bare forsterker kritikken fra Lund-kommisjonen. Det tette samarbeidet mellom overvåkningstjenesten og Arbeiderpartiet hadde også klare også innenrikspolitiske grunner for å overvåke kommunistene. Det skjedde instruksstridige registreringer og registrering på bakgrunn av gamle forestillinger
Selv om man aldri må falle for fristelsen til å lese 40-, 50- og 60-årenes historie med 2010-briller er det ingen grunn til å svekke inntrykket av at makt korrumperer, at idealer er ofte blir flyktige og hensiktsmessige, at det er lett å skape urealistiske fiendebilder og dermed gi grobunn for en systematisk og langvarig tilsidesettelse av rettsstatens prinsipper.
Hvorfor skal ikke sabotører likebehandles, enten de ble sendt inn fra England eller var i Norge under hele krigen? “Osvald”-gruppa, knyttet til sovjetisk etterretning, men som likevel opererte svært uavhengig, gjennomførte flere dristige sabotasjeaksjoner, og utførte en god del oppdrag som Milorg fant for farlige eller for skitne, deriblant flere likvidasjoner. Lederen, Asbjørn Sunde, ble i 1954 dømt til åtte års fengsel for landssvik og spionasje til fordel for Sovjetunionen.
Gunnar Sønsteby arbeidet for at Sunde skulle få krigspensjon, uten hell.
Deet er ikke unaturlig at det blir reist spørsmål ved hvorfor “gutta på skauen” fikk heltestatus mens Osvald-sabotører med minst 110 aksjoner ikke ble regnet med. “Sammenlignert med Osvalg-organisasjonen var det en luksuskrig vi drev med i Milorg. Hvis ikke Osvald hadde eksistert, hadde det vært en meget mager motstand i Norge” , sier Kåre Gramer mede erfaring båd efra Milorg og Osvald.
Jeg synes det må være meget gode grunner til at Forsvarsdepartementet tar opp til grundig behandling forslaget fra lederen i Rødt, Torstein Dahle, om
Å gi krigskorset til noen av medlemmene i de kommunistiske motstandsgruppene - under kastet de samme vurderinger om personlig innsats med særlig tapperhet som tidligere tildelinger. Det er ikke for sent å gjøre urett god igjen.
Historien om Norge og andre verdenskrig blir aldri ferdigskrevet, men stadig nye opplysninger og nyanseringer legges til. Ingen har monopol å på hele sannheten, og det er grunn til å understreke forfatteren og politikeren vesla Vetlesens ord om at “den kalde krigen la en klam hånd over historieframstillingen. I tøværet som fulgte er det mye som har smeltet fram fra isen”.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar