torsdag 25. februar 2010

Påkledning, lov og "nøytralitet"

Diskusjonstema i norsk offentlighet: Forbud mot hijab og niqab i barneskolen, forbud mot burka generelt?

Politiet: Hijab er ikke tillatt.

Ønsket i norsk rett (Domstoladministrasjonen): Forbud mot samekofte - hva med vanlig bunad? - turban, religiøse symboler som f.eks.jødisk kippa.

Danmark: Regjeringen ønsker å endre rettspleieloven, slik at dommerne fremstår så nøytrale som overhodet mulig. Forbudet omfatter ikke legdommere, anklagere eller forsvarere. ”Det bliver ikke tilladt at bære religiøse eller politiske symboler. Vi har også besluttet os for at genindføre kapper i byretterne for at sikre neutraliteten og værdigheden omkring dommerne. Vi vil sikre borgerne en neutral og upartisk behandling ved domstolene” (justisminister Lene Espersen).

Hun sikrer ikke noe som helst. Nøytralitet ligger ikke i symboler eller klær. Hudfarge er mye mer nøytralitetsfarlig. Hvit, brun, svart, gul - gir signaler, blir oppfattet ulikt. Og klarer en dommer alltid å være nøytralpå samme måte overfor en hvitsnapp-forbryter som overfor en som befinner seg lengre ned på en imaginær, men like fullt reell samfunnssstige?

(I parentes når det gjelder nøytralitet: Bør man ikke nå se nærmere på dette at politikere med økonomiske interesser i landbruk og fiske settes til statsråder i tiklsvarende departementer, der de mer blir næringens interesser i regjeringen enn regjeringens interesser i næringen?).

Flanders, Belgia: Forbyr alle religiøse symboler på alle offentlige skoler. Vedtaket ble fattet etter at muslimske jenter uten muslimsk bekledning, ble mobbet.

"Bruk av hijab kan virke segregerende og kan føre til press og mobbing av dem som ikke går med hijab" (Heikki Holmås, SV)

Politikere særlig i Ap, Frp, forunderlig og skuffende også SV, synes nå å være mer opptatt av forbud og å gi velger-signaler om barskhet, enn av å orientere seg i skolelandskapet og registrere hva rektorer ved de skoler med mange elever av ikke-norsk opprinnelse sier.

Jeg har hørt om mange som mobbes fordi de ikke har merkeklær, fordi de tar sjansen på å gå med Lyn-merke på Vålerenga, fordi de har rødt hår (selvopplevd den gang jeg hadde hår), fordi faren sitter i fengsel, fordi, fordi.
Og tygg litt på denne: ”De andre barna var snillere med min datter da hun tok på seg hijab” (Shamim Reza til Dagbladet).

Skolen har allerede klare holdninger mot mobbing generelt. Bruk reglene bevisst, slå ned på mobbing generelt, men la oss slippe særregler - det vil trolig virke mer segregerende. Ta heller spørsmålet opp på foreldremøter; bruk dialogen, aldri pisken.

Reguleringsiveren må dempes. Kristin Halvorsen ønsker ikke hijab i barneskolen. Hvor lenge skal foreldre ha lov til å være foreldre? Skal Barneombudet ta saken dersom Signe på 9 år ikke vil ha på seg strømpebukser en kald dag fordi hun synes det er teit? Er det Karius/Baktus-appellen som skal bli den rådende i de lavere aldersklasser: ”Ikke gjør som mora di sier, Jens”?

Burka: ”Burka har ingenting å gjøre i et samfunn som ønsker å være verdens mest likestilte. Det er et sunnhetstegn at nordmenn reagerer når vi ser kvinner som er tildekket” (Arild Stokkan-Grande, stortingsrepr. Ap).

Stokkan-Grande vil sikkert også finne nordmenn som reagerer når usedvanlig lettkledde damer svinger seg på byen eller omtrent kler seg nakne på stranda. Vil den likestilte av "sunnhetstegn" gå inn for at man i enkelte arabiske land skal kunne kreve at norske damer på besøk skal iføre seg burka? Vil han tvinge burkakledde i Norge innendørs og isolere dem enda mer?

Burka-bruk må skje med i lavgir, med begrensninger. I situasjoner der det kreves identifikasjon - sjekk av bankkort, pass, i adgangskontroll osv. - kan den ikke aksepteres. Heller ikke der man i yrkesmessig sammenheng skal møte andre. Men det er mange arbeidsoppgaver der burka ikke betyr noen hindring.

Min definitivt bedre halvdel Marie, lånte i går min vakre burka innkjøpt i Kabul, og tok seg en heldekket tur på byen for å lage en reportasje til Aftenbladet. Mange interessante reaksjoner, vi får se på mandag.

Det er ikke noe sunnhetstegn at en stat skal si ja eller nei til kleskoder. Vi har mer enn nok velmente forsøk på å innsnevre grensene for det privat og strekke statens utbredte armer enda et hakk.
Mennesker som vil fremstå som frie og holdningsliberale og nøytrale i mange verdispørsmål, har en nesten fundamentalistisk preget tro på at de kryssende hensyns relative styrke i kan kvalifiseres i enhver situasjon.

Mange holdninger i dagens debatt kan minne om partileder Leif Sonell i Vårt Parti (Gunnar Hauan i NRK på 60-tallet): Når vi kommer til makten skal alle få det som de vil. Og vil de ikke det, skal vi nok få dem til det".

Frostatingsloven tåler stadig repetisjoner: ”Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes”. ...
Blogglisten

3 kommentarer:

  1. Hmm, jeg trodde det var Gulatingsloven, bra likevel... :)

    Enig i det meste. Vi maler oss fort inn i et hjørne dersom vi mener staten skal definere hvilke antrekk som gir "frihet", og så påby eller forby for å skape frihet. Det blir faktisk ganske meningsløst. Særlig betenkelig er det når disse bestrebelsene konsekvent rettes mot muslimer og innvandrere. Det er ingen i Frp som snakker om kvinneundertrykking blant læstadianere (se Indregards blogg). Konsekvensen er at feminismen legitimerer rasismen og vi får en storkoalisjon mellom SV/Ap og Frp. Det er svært betenkelig.

    Nøytralitet f.eks. i retten:
    De fleste dommere er hvite og middelaldrende (menn er vel stadig i flertall), mens de fleste tiltalte i straffesaker er fra "lavere" klasser, ofte ungdom, ofte utlendinger eller innvandrere. Nøytralitet? Man skal bli dømt av sine likemenn heter det, men fagdommere og ofte også lekdommere er jo ofte ulike. Fra sosialpsykologien vet vi også at likhet (i form av alder, bakgrunn, etc) er viktig for identifisering og sympati. Hvilke konsekvenser har dette for behandling i retten? Kanskje hvitsnippforbrytere (som sosialt ligner på dommerne) blir behandlet mildere? Jeg tror dette er langt viktigere enn symbolsaker som antrekk.

    MEN: Antrekk er ikke uviktig som symbol. Når vi møter en person i politiuniform, ser vi en politimann, vi forholder oss til uniformen. En person i samekofte er en "same", ikke en dommer eller en politimann.

    Ellers:
    Alle har interesser på et eller annet punkt. En skatteøkonomi Finansdept er selv skatteyter og har personlig interesse i hvordan skattesystemet utformes (akkurat som fiskere og bønder i tilsvarende dept).

    SvarSlett
  2. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  3. Det er nok Frostatingsloven. Men sitatet er også tillagt Håvamål og Magnus Lagabøte

    SvarSlett