Gi Fredsprisen til regimekritiker

Vil Nobelkomitéen våge å tildele Fredsprisen til en kinesisk regimekritiker? I så fall vil man følge tildelingene til markante menneskerettighetsforkjempere som tyskeren Carl von Ossietzky ( 1935), sørafrikaneren Albert John Lutuli (1960), russeren Andrej Sakharov (1975), burmeseren Aung San Suu Kyi (1991) og den iranske advokaten Shirin Ebadi ( 2003).

Debatten om fredspris til kinesiske dissidenter kommer med jevne mellomrom. Gao Zhisheng og Hu Jia er nominert flere ganger, og for 2010-prisen er også Liu Xiaobo nominert. Å ære en av dem Nobels fredspris vil være en sterk understrekning av at de internasjonale menneskerettighetene må gjelde alle og overalt. Også i Kina, som har erkjent og underskrevet den over 60 år gamle FNs menneskerettighetserklæring, men til nå ikke har latt praksis følge ord. Regimet har flere ganger uttrykt at en pris til en regimekritiker vil være ren innblanding i Kinas indre anliggende.

Europaparlamentet ble utsatt for betydelig press fra Kina for å unngå at dissidenten Hu Jia ble tildelt Sakharov-prisen i 2008. Vil Europarådets gen.sekr. Thorbjørn Jagland, som også er Nobelkomitéens leder, følge i Europa-parlamentarikernes i denne sammenheng ærefulle fotspor?

Alfred Nobels testamente gjør det helt klart at prisen skal gå til en som arbeider for nedrustning, forsoning eller gjensidig forståelse mellom folk eller folkegrupper, for å forebygge væpnet konflikt, redusere omfanget og skadevirkningene av væpnede konflikter (gjennom for eks humanitært arbeid), for å avslutte væpnede konflikter gjennom fredsavtaler, eller simpelthen sprer informasjon om og mobiliserer støtte for fredssaken. Slik sett er Obamas pris etter min mening helt i tråd med den strengeste tolkning av testamentet.

Flere ganger har fredsprisen gått til mennesker som arbeider med andre viktige saker som humanitærhjelp, menneskerettigheter, miljø, klimaspørsmål, matvaresikkerhet, sosial rettferdighet og fattigdomsbekjempelse. Jeg er enig med av lederen av Institutt for fredsforskning (PRIO), Stein Tønnesson, som fremholder at ”menneskerettigheter ikke bare handler om ytrings‐ og forsamlingsfrihet og rettssikkerhet, men også om økonomiske og sosiale rettigheter som arbeid, bolig og mat. Ett av fredsforskningens mest solide statistiske funn er dessuten en nær sammenheng mellom fattigdom og ufred. Fattige land og befolkningsgrupper lider langt oftere under krig enn mer velstående land og befolkningsgrupper. Det er dessuten en alminnelig antakelse at en plutselig forverring i levekår øker faren for at det bryter ut væpnet konflikt, og hvis det skjer, forverres situasjonen for folk brukes i en snevrere betydning om fravær av vold eller krig”.

Men når det finnes sterke kandidater som trass i undertrykkelse og forfølgelser har arbeidet aktivt for menneskerettighetene, er det viktig at disse trekkes frem. I så måte forsvarer kinesiske dissidenter prisen. Selv om det i de senere årene i noen sammenhenger er blitt mer frihet i Kina, viser det seg gang på gang at åpenlys opposisjon mot kommunistpartiets maktmonopol møtes med undertrykkelse. Lederne er redde for uro, for oppløsningstendenser. Derfor blir enhver antydning om pris til opposisjonelle møtt med sterke reaksjoner fra myndighetene.

Nobelkomitéens mektige sekretær, Geir Lundestad, har flere ganger sagt at man ikke vil bry seg med reaksjoner fra makter og myndigheter. Og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, nå sekretær i Arbeiderpartiet, uatttalte med adresse til kinesiske myndigheter i 2006 at ”uansett hvem som får fredsprisen, så vil Regjeringen ta de følger som måtte oppstå, for komiteen gjør som den vil”.

Jeg tror dem. Så får vi vite i oktober hva komitéen vil i år. Jeg mener at en tildeling til en kinesisk regimekritiker vil vekke oppsikt, reaksjoner, debatt og nytt fokus på menneskerettighetene.

En liten kronologi:
1989: Fredsprisen gikk til Dalai Lama – Norges ambassadør iKina, Jan Tore Holvik, ble kalt inn til det kinesiske utenriksdepartementet for å ta imot en protest. Kina brøt nesten de diplomatiske forbindelsene med Norge.
1999: Rykter om at to kinesiske dissidenter ville få prisen, førte til skarpe kinesiske reaksjoner.
2000-2008: Kina ble tildelt OL i 2008. Det var et bredt internasjonal håp om at dette ville føre til at Kina ville øke sin respekt for menneskerettighetene, og mange mente at en fredspris til en dissident ville være uheldig. Men forholdene ble ikke bedre. .Dødsstraff ble idømt for omkring 68 ulike forbrytelser, og årlig ble flere tusen henrettet. Hundretusener ble holdt i forvaring uten tiltale. Aktivister møtte store hindringer når de forsøker å rette søkelyset mot overgrep, ofte ble de fengslet og torturert uten lov og dom. Myndighetene strammet grepet om journalister og bruken av Internett. Røster i Vesten advarte: En pris til en kinesisk menneskerettsforkjemper kunne skape negative reaksjoner fra både regjering og folk. viktige opposisjonelle stemmer ble fjernet.
2006: En stortingsdelegasjon fikk klar beskjed i Beijing: Dersom Nobels fredspris går til aktivisten Rebiya Kadeer, som kjempet for minoritetsfolket uigurenes rettigheter, vil det skade forholdet mellom Kina og Norge. ”Det var ille at Dalai Lama fikk fredsprisen i 1989, men at det vil være enda verre å tildele Kadeer prisen. Det vil skade forholdet til Norge”.2006: Edward McMillan-Scott, visepresident, i Europaparlamentet, sa i en rapport etter et besøk i Kina: Mine konklusjoner er at det kinesiske regimet har forblitt brutalt, tyrannisk og paranoid
2007: Hu Jia, en forkjemper for demokrati, miljøvern og rettigheter for HIV/aids-pasienter, holdt en tale om forholdene i Kina i EU parlamentet i Brussel etter deres invitasjon. Da han kom hjem ble han arrestert, og i april 2008 ble han dømt til tre og et halvt års fengsel.
2007: Gao Zhisheng , advokat, hadde ført en rekke svært kontroversielle saker om menneskerettighetsbrudd begått av kinesiske myndigheter. Han ble arrestert, torturert og satt i isolasjon i seks uker, etter at han hadde sendt et brev til den amerikanske kongressen om menneskerettighetssituasjonen i Kina.
2007-2010: Gao Zhisheng ble satt i husarrest, og senere isolert på et ukjent sted. Amnesty International frykter at han på nytt blir utsatt for mishandling, Er han drept som følge av vedvarende tortur?
2008: Gao Zhisheng og Hu Jia ble nominert til Fredsprisen
2008: Etter en tale om forholdene i Kina i EU parlamentet i Brussel etter deres invitasjon, ble Hu Jia arrestert og til tre og et halvt års fengsel
2008: Hu Jia ble nevnt som favoritt til Sakharov-prisen, som deles ut av EU-parlamentet. I et brev til presidentskapet sa Kinas EU-ambassadør, Song Zhe at en pris til Hu Jia «kun vil øke misforståelsen mellom de to sidene, og er ikke noe som fremmer globale menneskerettigheter». En talsmann for regjeringen sa: ”Vi vet alle hva slags person Hu Jia er. Han er en kriminell som er dømt for å ha oppfordret til å styrte statsmakten. Å gi en pris til en slik kriminell er et overtramp på Kinas rettsvesen og er fullstendig imot prinsippene av denne prisen”.
2008: Sakharov-prisen tilfalt Hu Jia. ”Han er en av de virkelige forsvarerne av menneskerettigheter i Folkerepublikken Kina. Vi sender med dette ut et signal om støtte til alle som støtter menneskerettigheter i Kina", sa Hans-Gert Pettering, EU-parlamentets president.
2008: Lederen for institutt for fredsforskning (PRIO), Stein Tønnesson, mente tiden var inne til å gi en kinesisk dissident prisen og syntes det vil være uheldig hvis fredsprisen ikke gikk til en person eller organisasjon som arbeider direkte med fred.
2008: Nils A. Butenschøn, direktør ved Institutt for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo, mente at en pris til de nevnte kineserne kunne utløse motsatt effekt av den ønskede.
strong>2009: Aktivisten Liu Xiaobo ble nominert til Fredsprisen 2010 både av Václav Havel og lederen for den amerikanske PEN-klubben, professor Kwame Anthony Appiah ved Princeton-universitetet. Liu PEN-klubben arbeider generelt for styrking av ytringsfriheten verden over.
2009: 1.juledag ble aktivisten Liu Xiabo, som i over 20 år har arbeidet for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Kina, dømt til 11 års fengsel. Hans forbrytelse? Medforfatter av det demokratiske manifestet ”Charter 08”, etter mønster av Charta 77, et opprop for demokrati og politiske rettigheter i det daværende kommunistiske Tsjekkoslovakia i 1977. Rettssaken varte i to dager og han fikk ikke skikkelig juridisk representasjon. ”Lius handlinger ligger utenfor rammene for ytringsfriheten”, het det i dommen.
2010: En talsmann for Kinas utenriksdepartement advarer Nobelkomiteen mot å gi prisen til Liu: ”Hvis Nobels fredspris gis til en slik person, er det åpenbart at det er fullstendig galt”.
2010: ”Fredsprisen blir stadig brukt mot sosialistiske land, og i dette tilfellet støtter en som vil dele opp kinesisk land”, skriver telegrambyrået Det Nye Kina.
2010: Nobelkomitéen vil på sitt møte 10. mars ha oversikt over antallet innkomne forslag til årets pris.