Fem kjekke gullhåp med øyne blå

Lenge vi ventet, vi søte små,
mange medaljer vi trodde på.
Endelig!" "Nei!" "Er det?" "Jo, så menn!"
Først over målet hun styrte hen.
Det ble et gull, så fikk vi et gull!"
Hurra! Høyt vi jublet: "Der kom et gull.

Marit fra Norge med øyne blå
øverst på pallen hun kunne stå
fulgtes med øyne av alle dem
når hun fra pallen hun vendt hjem.
Tok med seg gull, vi unngikk et null,
nå klistres vi til skjermen, venter mer gull

Petter i sitt tjuefemte år,
er litt betenkt, han kun bronse får,
Ønsker om gullet sto tett i tett,
neimen så ble det slett ikke lett.
Han venter på gull, venter på gull,
vi stirrer stivt på skjermen, venter på gull

Tora fra Berger i høyspenn står
håper at snart en revansj hun får
Formen er inne og bommer glemt
hennes olympiske ild er tent.
Hun venter på gull, venter på gull,
å ja, du nå kan se, hun satser på gull

Skuffelsen preger vår EHS,
han vil nok vise han er mer tess
"Gullet er mitt", sa han før sin jakt
hadde ei dagen, det manglet makt.
Han venter på gull, venter på gull
Emil Hegle Svendsen, venter på gull

Ole fra Bjørndalen bommet, han
knapt nok vår lengsel vi styre kan.
Media lovet oss mye rart,
derfor vi tenkte: det er nok klart.
Han må få gull, han må få gull!
Vi roper utålmodig: kommer ei gull?

Fem norske nordmenn med øyne blå,
øverst på pallen vi vil dem få.
Klemmer mot skjermen vår panne tett
Stirrer til nakken blir ganske trett.
Gi oss mer gull! Gi oss mer gull!
Ikke best i verden? Hørt på slikt tull!


(Fritt etter Caroline Schytte-Jensen)