Aviser, nett, kroner og fremtid

Avisbransens årlige Grand Prix - offentliggjøringen av fjorårets opplagstall - får flere litt mollstemte innslag, der de lyse toner fra 2000-tallet langsomt avløses av dypere alter og basser. Her er publikum suverene dommere, selv om pressestøtten har anstrøk av den utvelgelsespraksis som NRK bruker når innslagene skal presenteres for poublikum.

Papiraviser kommer etterhvert i et litt mindre bekvemt sideleie. Enkelte nisjeaviser (i tema eller utgivelsesfrekvens) gjør det bra, spesiell honnør til oppslagsvinner Klassekampen. Den vinner på stor seriøsitet, ofte annerledes vinkling, der er stort sett tillitskapende. Løssalgsavisene VG og Dagbladet viser nye, store minustall. Taper VG like mye et par år til, kan Aftenposten komme til å overta som Norges største avis.

Opplagstallene for 2009 viser jevnt over de samme tendenser som i fjor, totalt en nedgang på 97.000 eksemplarer (3,7 prosent. 166 aviser har en endring som er innenfor +/- 2 prosent. Dagbladet og VG taper flest lesere, og de store abonnementsavisene taper klart mer enn de mindre.
Kurvene viser stort sett fallende tendenser - hvor lenge kan det holde, hva betyr dårligere økonomi og nedskjæringer når det gjelder vilje og evne til å satse den viktige og stundom ressurskrevende nyhetsjournalistikken?

Nettaviser er i fremgang - uten at dette kan kompensere for inntektstapet på papir. Her er en logisk sirkel: Svikter publikum, svikter annonsene – svikter annonsørene kan ikke de kommersielle mediene overleve. Mange mediehus peker på at de takket være mobil og nett aldri har hatt så lesere (men en del telles vel dobbelt her?). Vi vil trolig få høre mye om lesertall på flere plattformer i dagene som kommer, men det er stort sett det konkrete opplagstallet som bestemmer mye av reklamesatsingen.

Prognosetall antyder at annonsenedgangen fra 2008 til 2009 blir på ca. 17 prosent for papiravisene. Internett vil få en reduksjon på vel 7 prosent. I forhold til volum vil inntektene gå ned enda mer, situasjonen har gjort at avisene må selge annonsene klart billigere enn tidligere og de vil neppe komme opp til samme prisnivå igjen. Hvis bedrifter synes de oppnår gode effekt av å annonsere på nettet, kan de komme til å flytter større andel av reklamemidler dit, og kommer kanskje ikke tilbake til papiravisene. Men hva vil i så fall skje i mediebransjen dersom det ikke lykkes å generere store nok inntekter på nettsatsingen? Digitale medier klarer bare å selge lesere, men ikke å få leserne til å betale for seg.

De større regionavisene har alle en tilbakegang mellom 1,5 og 4 prosent. Små lokalaviser klarer seg best. Ukeaviser som Morgenbladet og Ledelse har god fremgang. Med redusert pressestøtte (disse avisene har i dag en godt over 1000 kroner i støtte pr.abonnent), vil både Nationen, Vårt Land og Dagsavisen bli så utsatt at overlevelsesmulighetene bare kan ligge i å lage gode ukeaviser. Dagsavisen er stadig en utmerket avis, med mye godt kommentarstoff og atskillige nyhetsoppslag i utkanten av mainstram, men som men klassisk nr.2-avis i Aftenpostens skygge lever den et meget farlig liv. Stavangers nr.2-avis, Rogalands Avis får til mye med små ressurser, men går mer enn 10 prosent tilbake. I Tromsø blir avstanden fra ”Tromsø” til Nordlys noen hundre eksemplarer mindre, også i Skien kapper nr.2-avisen litt inn på forspranget (her er det lite som skiller, kampen fortsetter).

Både VG (- 22.040) og Dagbladet (- 18.128) har store minus. Dagbladet sier riktignok at ”dette ikke er større enn ventet, så nedgangen er under kontroll”, men utviklingen er uansett faretruende. Prosentvis går VG tilbake 7,7 prosent, mens Dagbladet har en reduksjon på 14,7 prosent. Kan markedet leve med to tabloider, eller kan Dagbladet gjøre grep - mer hardtslående, avslørende og viktige, dagsordensettende nyhetsoppslag, et revitalisert grep om kulturstoffet (Aftenposten har et godt stykke på vei overtatt rollen som den mest innflytelsesrike på området, og Morgenbladet blir en stadig bedre kulturarena), mindre spredning i stoffområder og følgelig større konsentrasjon om flaggsaker?

For samfunnsoppdragets skyld er det uvesentlig om nyheter, bakgrunn og kommentarer kommer på nett, lesertavle eller papir. Det viktige er at nyheter og informasjon når frem til det brede publikum- I den sammenhengen tror jeg samfunnet får det beste resultatet hvis mediene finner driftsmodeller som utnytter både avisens og nettets fortrinn.