Den store Julereisen (I + II + III) mm.

Den store Julereisen er en gjenganger i Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Avisene haer fått hver sin tilpassede oppgave, med lokale spørsmål Den reisen som legges ut her på bloggen, har de 43 spørsmålene alle får. De lokale spørsmål + 20 spørsmål for barn/unge (bare i Stavanger Aftenblad lkigger til slutt.
Har noen lyst til å sende inn svar på de 43 spørsmålene, kan det gjøres til tbb@online.no innen 5.januar, tre bøker i premie.

Reisen starter på Vestlandet, går nordover, vestover, nordover igjen, sørover, over et kontinent fra vest til øst, sørover, nordover til en ny verdensdel,så langt østøver i en ny verdensdel og tilbake til vi i denne omgang ender i Midt-Østen.Innspurten gårpåkryss og tvers i Europa og til sist i Norge.

NB. Jeg leser alle kommentarer, og presiserer/retter opp hvis det er aktuelt, men jeg kan ikke ha liggende kommentarer som antyder svar eller diskuterer løsninger, det er unfair overfor de som ikke leser min nettutgave og sender inn til en av de fire avisene.

1.I høst falt det dom om fengselsstraff for miljøkriminalitet i forbindelse med en eksplosjonsulykke i denne kommunen for tre år siden. En av våre mest kjente krimforfattere er i år opptatt av en energiinstallasjon her. En meget radikal motstandsmann ble født i kommunen. Han tok senere et oppgjør med egen venstreradikale dogmatiske holdning, og han ble kalt Norges svar på den kjente statslederen som styrte i over 30 år.
2. Denne kommunen ligger så midt i som det går an. En drapsmann herfra gikk inn i norgeshistorien, og to brødre var svært mektige. Han som ble kjent da han lengtet og glemte, kom herfra,
3. I høst døde hun som ble verdensberømt for en hendelse som skjedde i denne kommunen. På grunn av tyngden er det reist tvil om det virkelig skjedde slik som fortalt. I kommunen fikk Senterpartiet nesten 70 pst av stemmene i 2007. En stor gravhaug har ifølge Snorre trolig tilhørt han som valgte en dramatisk dødsform fordi han ikke ville bli styrt av den store samleren.
4. Dette tettstedet hadde sin storhetstid for 100 år siden. Samene kom hit først. Den virksomheten som ble drevet, var en av landets største industribedrifter. På det meste var det nærmere 9o mil med skinnegang. Et produkt fra kommunen der stedet ligger, er brukt i FN-bygningen i New York.
5. En prisbelønt norsk forfatter som har skrevet to trilogier om kvinneskikkelser, var i den romanen som kom i fjor opptatt av en av sine formødre (som likevel ikke var det), som er knyttet til en katedral like ved dette stedet. Det ligger i et område som er delt mellom to kommuner, og et av våre kjente dikt har navn etter området. Hva heter stedet?
6. Dette stedet er både et spesielt merke og et siste ledd i samme ”familie”, og konkret er det et europeisk endepunkt. En vokalist herfra har i høst fremstilt en folkekjær trubadur, og har et kunstnernavn som hos en del skaper ikke bare gode assosiasjoner. En som i høst har stått i en trekant-storm har skrevet en biografi om ham.
7. Det var her fienden for første gang i sitt erobringstokt måtte trekke seg tilbake, og en hurtigrutedronning ble senket i kommunen. Hun som både har vært brent på bålet og vært prostituert med en sykdom som flere hundre tusen nordmenn er smittet av, vokste opp her og i nabokommunen. Hun traff sin første ektemann ved et lite levende vann.
8. I denne byen er det et berømt bord og en katedral som har to kjente poplåter relatert til seg. En norsk domkirke er viet til og fikk en relikvie fra en biskop fra byen. Hun som skrev de morsomme og romantiske romanene vi kjenner fra tv-serier, er begravd her. I en film fra 2007 fremstilles hun av henne som nylig var tv-vertinne i Oslo
9. En gul undervannsbåt står på flyplassen i denne byen, til minne om han som fikk samme mellomnavn som fornavnet til en kjent statsmann. Han med det berømte fotball-sitatet var manager her.
10. Den kanskje aller beste keeperen gjennom tidene i et land, har spilt for en klubb som bærer byens navn. Det har også han som ikke maktet å fange ballen da driblefantomet i et spektakulært raid scoret med hjelp fra en høyere makt. Trollmannen på vingen både begynte og sluttet i byen.
11. Arkeologer gjorde i år et ruinfunn som av noen ble satt i sammenheng med et inventar hos en legendarisk konge, som ble unnfanget i den landsbyen vi skal frem til. En av farens hjelpere sørget for at en stor og meget kjent steinsamling ble flyttet.
12. I området rundt dette stedet arrangeres det hvert år et usedvanlig tungt maratonløp. To nordmenn har i år gjennomført en førstegangs-prestasjon her, og en av dem sto for en sterk prestasjon i området for 20 år siden. Et gammelt spørsmål: Var det den ene eller den andre? Var det kanskje en afroamerikaner? En offiser? Eller en nordmann?
13. Et skilt på flyplassen i denne byen forteller at det er 3 timer 15 min. til Nordpolen, 4 timer til New York, 10 timer 5 min. til Tokyo og 4 timer 40 min. til Frankfurt. En nordmann som har fått et fjell i Alaska oppkalt etter seg, var her sjef for en viktig base. Her har det vært kortvarige besøk av mange flyvende vikinger.
14. En danske har gitt navn til dette området. Her tror man det har eksistert en meget spesiell bro. I mange titusener år har området spilt en viktig rolle for klimaet i verden. En grense her fikk et spesielt navn. En vestlending fra en kommune med en ordfører som ble kalt trollmann, prøvde seg i fjor som den første med en spesiell ekspedisjon i området, men måtte gi opp. Datolinjen går her.
15. En som er kjent særlig fra frihetsropet og som talsmann for en islamsk organisasjon, ledet nylig et stort norsk arrangement. Han har samme etternavn som den over 120 år gamle havgrensende staten vi skal frem til. Både popstjernen som sang om å seile til Norge og den gavmilde med den lille bløte suksessen, kommer herfra.
16. En tv-serie som i sitt slag har gått lenger enn noen annen, er analysert og med på å forme samtiden, foregår i denne byen. Fem byer i samme del av verden har dette navnet. Presidenten som fikk sagt mye med under 300 ord, er gravlagt i en av dem.
17. Det er 30 år siden det utenfor her skjedde noe som ga evig fred for han som ville gi freden en sjanse. På lerretet bodde hun med babyen her, og i virkeligheten hadde hun som ble mest kjent for det optiske fenomenet, adresse her en tid. Jordbærmarkene er i nærheten.
18. I høst kom det en bok om denne ørkenen som forsvant i 1934. Den hadde sitt navn fra 2.Mosebok. Han med de ville vekstene besøkte ørkenen og skrev et sterkt dikt om sine opplevelser. Mange nordmenn har vært i området der ørkenen ligger, den åttende ble populært oppkalt etter en norsk matrett.
19. Dette landet fikk i år en kvinnelig president, med samme navn som en pelsoppdrettsdyr. Hennes forgjenger fikk Nobels fredspris. Landet ligger mellom to hav. Den kjente oppdager ga det et gullnavn, som senere ble endret.
20. Åtte norske helter er hedret på en geografisk måte i dette kongelige (vedkommende ble rundt 70 år) området. Fellesnevneren for de åtte er han som ble skutt på en hotelltrapp, og er hedret også med et minnedikt. Området har vært norsk i vel 70 år, og her er det troll.
21. En slags kirkelig verdensrekord, er satt i dette landet, men pengene som måtte til var ”en sak mellom Guds og meg” (presidenten). Det er i utstrekning omtrent så stort som fastlands-Norge, og ligger vest i verdensdelen. Herfra kommer den meget kjente sterke og målscorende spissen, og herfra kommer han som var i Rosenborg og nå har suksess sammen med en nordmann.
22. Norge skal gi mange store summer for å hjelpe et land til å få mer kraft, og vi har bidratt til utvikling av politi og hjelp til soldater. En frigjøringsprosess skapte denne hovedstaden. Navnet dens kommer fra en president i en annen verdensdel som sa til andre land: Ligg unna”. En krigsherre ble anklaget for en internasjonal domstol, og i den forbindelse hørte vi om diamanter.
23. På denne øye er det nå stor strid om en amerikansk base. Her skjedde et av verdens største slag, det var en av årsakene til to verdenshistoriske handlinger noen måneder senere. Gitaristen med 4 Grammy Awards synger om å dra tilbake hit.
24. I denne byen er det noen svært høye hus. Tidligere i år var kronprinsparet på offisielt besøk i byen, der over halvparten av innbyggerne er kinesere. Kongen i landet velges hvert 5.år av et fåtall regionale ledere.
25. Tidligere i år var det stor uro i dette landet, presidentens palass ble angrepet og han flyktet. Både Russland og USA har base i fjellandet, som ligger ved en kjent tekstilvei. Et dikt herfra har flere hundre tusen linjer.
26. Denne byen ligger ved en svært lang jernbanestrekning. En kirke har et navn som henviser på en blodig begivenhet her for over 90 år siden. Tilhengere av den statsstyring som de drepte representerte, drar hit på pilegrimsferd. Han som for nesten 20 år siden fikk en meget viktig stilling som den første i sitt slag, var født her, og mistet sin posisjon på 1900-tallets siste dag.
27. Dette landet trenger nok i dag flere enn fortidens tre kloke hoder fra en sang. På verdensbasis kunne det den gang kontrollere handelen med to av de tre gavene. En kjent nordmann har åpnet en kanal hit for å prøve å finne en løsning på en vanskelig sak. Landet grenser til et hav og en bukt.
28. I oktober feiret man her et jubileum med mange nuller, men det er stor uenighet om man er det man hevder. En norsk komponist og norske musikere deltok. En bok med 24 kapitler forteller om en befaling, en spesiell utførelse og et enda sterkere resultat. En av høstens kjendiser kommer fra en kommune som har vennskapsavtale med stedet.
29. I vår kom det en oversatt krimbok om hendelser blant et folk med under 800 tilhengere. De har et navn som vi finner i en av Jesu lignelser i Lukas-evangeliet, og de tilber på det fjellet der de tror en kjent offer fant sted. Fjellet vi skal frem til, ligger ved en okkupert by i nærheten av en gammel by der det lå en grav, et alter og en brønn kjent fra bibelhistorien. 30. Denne borgen som står på Unescos verdensarvliste, ble tatt av korsfarerne. 45 år senere ble den overtatt av en orden som begynte som sykehusriddere og hadde en fane med samme farger som et nordisk land. Etter flere flyttinger endte de til slutt opp i et europeisk land der de måtte betale én spesiell fugl i årlig avgift. Borgen ligger i et land som er fraerobret et område på over 1000 kvkm i løpet av de siste 50 år.
31. En norsk dronning ble hentet i denne byen, som ligger ved en kryssordelv. Hun hadde to søstre som også ble dronninger, og en datter som ble dronning både i Danmark og Sverige. En kirke med kvinnenavn er på Verdensarvlisten og er inspirert av en kirke som også hadde dette navnet, i en annen by. Den siste kirken ble senere en moské og er nå museum. Begge de to byene hadde besøk av vikinger. En ”farge”revolusjon skjedde for noen år siden. Mange nordmenn ønsker at de kan reise hit i 2012.
32. Med denne nasjonens flagg på brystet stilte i år en utøver på over 50 år opp i i et EM i sin gren. Hun har tatt flere både OL- og VM-medaljer enn noen andre kvinner. Landet grenser til fire land og et hav, og det er mindre enn 25.000 kvkm. Landet brøt ut av en større enhet for nesten 20 år siden.
33. I august ble det stor jubel etter en rettsavgjørelse om dette landet, som i 2008 erklærte at det ville være uavhengig. Norge er blant de land som anerkjente dette, mens andre land som delvis er i samme situasjon som ”moderlandet” (der området var en provins) og har store spenninger mellom grupper og religioner, sier nei. Norske myndigheter foretok i høst det noen oppfattet som en brutal og umenneskelig utsendelse av en utsatt gruppe fra landet.
34. Hvert 10.år i de siste 300-400 årene er en dramatisk gammel historie fremstilt i denne landsbyen, med stor lokal deltakelse og tilstrømning utenfra. Stikkord: sykdom, brudd på forsiktighetsregler, og takk. Landsbyen ligger i en delstat der både han med olabuksene og han med de usynlige strålene kom ifra.
35. Caruso, Joan Baez, Mariah Carey, og mange andre sang denne julesangen, men det er en skandinavisk innspilling som er Den Store. Fiendene stoppet krigen og sang den julaften; det skjedde i denne europeiske grensedelstaten som er rundt 4 pst av Norges areal og har litt over 20 pst mer enn vår befolkning.
36. Verdens høyeste statue av han som er utgangspunktet for en kjent religion, ble ferdig i høst. Statuen ligger i denne byen, som igjen ligger i et land som grenser til syv land. En kjent tvilling i landet døde i en ulykke i vår.
37. I vår la to statsministre ned kranser til minne om en grufull krigsbegivenhet, der over 20 000 ble drept. Flere av dødsmarkene finnes i dette området. Et samarbeid under krigen dysset ned sannheten om udåden. For noen år siden kom en film om hendelsene, den ble nominert til en Oscar-pris som beste utenlandske.
38. Stadig flere nordmenn besøker denne hansabyen. Et skuespill bygget på hendelser i denne byen i året da et av de aller største norsk kjendisbryllup fant sted, spilles ofte. Herfra hentet Norge både en med fire spellemannspriser og en kompromissløs forsvarssjef.
39. Noen som i høst skapte furore i én sammenheng og fikk en nedtur i en annen, kommer fra denne regionen. To E’er går gjennom området. Fra området kommer både hun med seilergull og han som har mange gull på noe som heter det samme som kommunen han kommer ifra.
40. Denne dalen har navn etter en fugl. Her bor han med den nye vinen og en ikke ukjent kone, han på verdenstoppen med over 2800, og her bodde den beste idrettsutøveren gjennom tidene i en klassisk norsk vinteridrett. En olympisk sølvvinner i samme gren startet her en fabrikk som laget ski med hans etternavn.
41. En person som ble kommandør i en kunstnerisk sammenheng i høst, kommer fra denne kommunen. En kirke med et over 400 år gammelt bevart interiør, ligger ved en pilegrimsled. Kommunen ligger i et område i et gammelt småkongedømme som ga navn til en kjent idrettstrio før 2.verdenskrig. En biskop og en flyverhelt har samme navn som kommunen, og en hest fikk en spesiell utmerkelse
42. En meget kjent og gammel kirke i denne kommunen er den best bevarte av alle tilsvarende kirker i Norge. Den er 50 år yngre enn en kirke med samme navn i nabofylket. Kirken i nabofylket ligger i hjemkommunen til de orange som overrasket. Kommunen vi skal frem til, grenser til syv kommuner ( + noen få meter sjøgrense til to andre) og to andre fylker, og her er et rekordlangt strekk i verdensmålestokk.
43. Har du vært i Oslo, har du opplagt sett et kunstverk laget av en kunstner med en kunstnerbror og en kunstnernevø – de kommer alle fra samme kommune. Mye vinterlig edelt metall har havnet hos utøvere derfra. Idrettsutøvelse utover det vanlige kan oppleves. Et produkt som selges i 30-40 land har kommunens navn, men kommer fra denne kommunen.

Oppgaver bare i Fædrelandsvennen:
1. En kjent ”fisker” fra denne bygda sa tidligere i år nei til et politisk comeback . Her er det mye fortid, bl.a. to minnesteiner om en stor konkurranse og mange spesielle graver. En type bebyggelse er lengst i Norge.
2. Her er det relativt mye vold. Et 17-årig talent kom i høst hjem for å pleie en skade. Kommunen skal i september neste år teste et nytt system som kan bli landsomfattende kanskje i 2013 eller 2015, men mange er skeptiske. Landets peneste kommer i år herfra.
43. Folkeavstemning om opplæringsmål i skolen i denne kommunen, utløste følelser da kommunestyret ikke fulgte resultatet. Mange utenfra bytter på et sted i kommunen som i mange år var uten veiforbindelse, og mange i kommunen hever trygd.

Bergens Tidende:
1. Han som plusset på Beatles med tre år, fikk i høst en statue på dette stede, som har vokst frem i løpet av de siste 40 årene. Her ligger noe meget nyttig som fikk kritikk av de folkevalgte og som skiftet navn like før åpningen.
3. En som blir eget studieemne ved universitetet i Oslo laget en sang som inspirerte til et spesielt arrangement i denne kommunen i år . Den høyeste naturformasjon i sitt slag i Nord-Europa finnes i her. Et omdiskutert arbeid skal settes i gang til sommeren.
42. En meget kjent og gammel kirke i denne kommunen er den best bevarte av alle tilsvarende kirker i Norge. Den er 50 år yngre enn en kirke med samme navn i nabofylket. Kirken i nabofylket ligger i kommunen med de orange som overrasket. Kommunen vi skal frem til, grenser til syv kommuner ( + noen få meter sjøgrense til to andre) og to andre fylker, og her er et rekordlangt strekk i verdensmålestokk.

Adresseavisen:
1. Intet er så galt at det ikke blir godt for noe i denne trønderbygda i 2011. Her har helgenen rykket inn og overtatt forsvaret. En nordmann med nobelpris har samme navn som hoveddelen av bygdenavnet.
2. Denne kommunen ligger så midt i som det går an. En drapsmann herfra gikk inn i norgeshistorien, og to brødre var svært mektige. Han som ble kjent da han lengtet og glemte, kom herfra.
44. Et eventyr minus ”1000 og” har skapt stor blest og pressediskusjon om en fra denne kommunen. Et trønderinstrument herfra er vekket til live. Han som er beskrevet litt forskjellig i to biografier i år kommer herfra, og her har gulljenta hatt hjemmet sitt.

Stavanger Aftenblad
Normal: 16. Denne byen ligger ved en sjø som har fått navn etter antall delstater som grenser til den. De som bygger et spesielt hus i Stavanger skal konkurrere med et hus her som betegnes som Europas beste i sitt slag. Her er et fjell oppkalt etter han som vasket hendene og ga folket et valg.

Vanskelig:
1.Han som døde før han ble 50 år, men rakk å skrive rundt 30 bøker og ble en foregangsmann innen sin bokgenre, er født i denne bygda. Det er også en kjent professor og gjendikter. Herfra kom han som gjorde noe som skulle hjelpe mot det meste, internasjonalt kjent. Bygda ligger på nordsiden av en fjord, i en kommune som grenser til syv andre kommuner og som er blitt kjent for en egenartet festival.

19. Kunst er et satsningsområde for dette tettstedet, bl.a. gjennom flere gallerier og verksteder og et stort laboratorium. For over 400 år siden bestemte kongen at dette skulle være senter for en viktig industri, men han mistet interessen etter et funn i en by i fylket. Han som introduserte det forskjellige landet og mente at regjeringsmedlemmer burde komme seg opp tidlig, er herfra, og det er også hun som ble første kvinnelige president i en av våre aller største organisasjoner

Barn:
1.Fra denne kommunen kommer artisten som hilste på David Beckham i USA i høst og er sammen med han som spilte i Max Manus. Norges mest kjente tyv kom fra kommunen. Fotball-laget her skal ikke spille serie mot Bryne i 2011.
2. Han som ble et verdensidol for nesten 7 år siden,, komme fra denne byen. Det gjør også hun som har norgesrekorden for største albumsalg. Byen har flere utgaver av en spesiell type korps.
3. Et norsk idrettsforbilde kommer nå til en by som ligger rundt en times biltur fra hjembyen hans. I likhet med en annen norsk by har den et guttenavn i navnet sitt. Hva heter hjembyen?
4. En stavangermann som er født i USA, har en arbeidsgiver i en bydel i denne storbyen. Han bruker først og fremst beina, men også hodet. Det er mange i bydelen som roper navnet hans annenhver helg. I byen er det en stor og verdensberømt klokke.
5. En som ble satt i fengsel for mange drap, klarte å flykte fra fengslet, og navnet på fengslet forekommer i tittelen på en av bøkene i en meget populær serie på syv. Det er også laget syv filmer. Hovedpersonen i serien er foreldreløs og går på en spesiell og spennende skole. Hva heter fengslet?
6. Her bor han som var på et stort besøk i Oslo i fjor høst og holder til i et stort, hvitt hus. Byen heter det samme som den første sjefen i landet.
7. I en tv-serie bor en som mistet moren sin sammen med faren og en bror. Hun lever et dobbeltliv, da er hun popstjerne. Hennes etternavn er også navnet på en amerikansk stat. Hva heter den? Serien har norske stemmer.
8. En kjent nordmann som hadde flere flåteturer, oppdaget store steinskikkelser på denne øya., Den ligger 350 mil vest for det lander som den tilhører og som er langt og smalt. Øya har navn som forbindes med en kirkelig høytid, hva heter den?
9. Hun som måtte trakk seg fra en konkurranse i tv på grunn av et benbrudd, har ikke trukket seg for mange større utfordringer i høyden tidligere. Hun ladet opp med å gå til toppen av dette fjellet, som er det høyeste i verdensdelen.
10. Ved denne byen ligger det store steinhauger som ble bygget av konger. De har en form som vi møter i matematikktimene. Hvert år blir de besøkt av millioner av turister.
11. Hun som får prinsen har mottatt en forlovelsesring med en smykkestein. De fineste utgavene av denne steinen finnes i det landet der generalene i mange år har vært redd for en dame. Hun slapp ut av husarrest i høst. Hva heter landet?

12. Både i den jødiske, kristne og islamske kulturen finner vi beretninger om en populær konge. Han drepte blant annet en kjempe med en stein. Denne kongen er født i denne byen. Det er også han som etter hvert fikk mange tilhengere særlig i Amerika, Europa og Afrika. Byens navn betyr brødhuset.
13. Denne byen ligger lavt, og den er meget gammel. Bibelhistorien forteller at her bodde han som var liten, hadde en høy stilling og derfor var rik, og som var nysgjerrig og klatret opp i et tre. En befaling om å bruke et musikkinstrument ga et voldsomt resultat.
14.Dette europeiske landet grenser ikke til sjøen, og det er ikke medlem av EU. Herr lager de en spesiell type kniver, og herfra kommer en ostetype med store hull.
15. Didrik deltok i år i en konkurranse som ble holdt i Norge fordi en norsk artist vant en tilsvarende konkurranse i fjor i denne byen. Den er størst i den verdensdelen der den ligger. Den største plassen har et fargenavn.
16. Han som synger og spiller fele og i fjor ble kjent for et eventyr, er født i hovedstaden i dette landet, som har en farge i navnet.
17. Hun som skapte både hun som er verdens sterkeste og han som heiser søsteren opp i en flaggstang, er født i denne byen, der det også er en underholdningspark med hennes navn.
18. Eselguttene som i fjor fikk tre utmerkelser ved et stort musikkarrangement i Norge, kommer fra denne byen. Den er sentrum i et fylke som grenser til syv andre fylker.
19 Her feirer de mer førjul enn noen andre steder i Rogaland, og her ble han født som nå i høst har tegnet kontrakt med Viking.
20. På dette stedet bygger de et høyt hus, og her skal det bli et senter for dikteren som skrev om gjeterjenta, hun som vi får møte på Rogaland Teater neste år.

Regjeringens orden og oppførsel

Regjeringen vurderes som svakere ved dette årsskiftet enn for ett år siden, Gjennomsnittet er gått ned med et par tiendeler.
Er det mulig å vurdere en statsråds innsats objektivt? Evnen til å være pådriver både innen eget departement, hos stats- og finansminister og i regjeringen som helhet? Kjapphet til å fange opp aktuelle problemstillinger, sluse dem inn i administrasjon og solid saksbehandling før man går ut offentlig med klare og velbegrunnede forslag? Eller er det slik at det er de flyktige øyeblikksreaksjoner og kåte medieutspill som fanger oppmerksomheten?

Er det de store og spektakulære sakene som får oppmerksomheten, mens de mange, mange små som betyr en bedring i forholden for utsatte grupper vanskelig vinner frem på førstesider og tv-skjerm?

Finnes det noe annet grunnlag for vurdering enn det man ser og hører, og hvor godt er dette som bakgrunnsmateriale for egne meninger, for å forstå? Er mediene like interesserte i alle typer saker? Er det kanskje slik at problemstillinger som fornyings- og adminstrasjonsministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren steller med lite sexy for journalister? Hender det at man lar seg fascinere mer av statsråders evne til dyktighet i det politiske spill enn deres handlingsevne på fagfeltet og evne til langsiktig strategisk tenkning?

Og slik kunne en dåre fortsette å spørre, og må uansett svar konkludere med at objektive karaktermål for statsråders virke finnes ikke.

Kanskje er det vel så mye orden og oppførsel regjeringens karakterer gir uttrykk for, som substans. Alf Skjeseth i Klassekampen gir denne vurderingen av prosessen: ”Karakterane blir til gjennom eit skjørt og tilfeldig kompromiss, mello9m ei samling av sensorar prega av erfarne analysar, klare meiningar, sterke sympatiar og imponerande inkompetanse…..blant dei fleste sensorane avgrensar kunnskapen om fiskeripolitikk seg til kor i nærbutikken frysedisken er…..det er ikkje rakettvitskap …..politikarane må te seg slik at dei blir populære blant journalistane, for dermed å sleppe meir til media – og får gode karaktar frå journalistane”.

De politiske redaksjonene står bak Dagbladets og Dagsavisens tall, Aftenposten (i år også gjengitt i Bergens Tidende og Adresseavisen) bruker de halvårlige undersøkelser der Respons spør rundt 1000 velgere (derav desimaltallene).

Med alle forbehold: Karakterene er i rekkefølge Aftenposten (folkets dom, endringer fra 2009 i parentes)), Dagbladet og Dagsavisen, gjennomsnitt og fjorårets dom i de samme avisene):

Jonas Gahr Støre 4,6(-0,2) - 4 - 5 - 4,5(-0,4)
Sigbjørn Johnsen 4,0(-0,1) - 4 - 5 - 4,3(-0,1)
Jens Stoltenberg 3,7(-0,1) - 4 - 3 - 3,6(-0,1)
Knut Storberget 3,6( - ) - 3 - 5 - 3,9(-0,3)
Erik Solheim 3,5( - ) - 4 - 3 - 3,5(-0,3)
Grete Faremo 3,4(-0,2) - 3 - 4 - 3,5(-0,1)
Trond Giske 3,4(-0,1) - 4 - 4 - 3,8(-0,6)
Audun Lysbakken 3,3(+0,1) - 4 - 4 - 3,8( - )
Kristin Halvorsen 3,3( - ) - 3 - 4 - 3,5( - )
Anniken Huitfeldt 3,1( - ) - 3 - 4 - 3,4(-0,3)
Tora Aasland 3,1(+0,2) - 2 - 3 - 2,7(- )
Lars Peder Brekk 3,0(-0,1) - 2 - 3 - 2,7(+0,3)
Hanne Bjurstrøm 3,0(-0,1) - 2 - 3 - 2,7( - )
Anne-G.Strøm-Erichsen 2,9(-0,5) - 2 - 2 - 2,3(-2,5)
Terje Riis-Johansen 2,9(-0,2) - 1 - 2 - 2,0(-1,1)
Liv Signe Navarsete 2,8(-1,1) - 1 - 1 - 1,6(-1,9)
Magnhild M.Kleppa 2,8(-0,2) - 2 - 4 - 2,9(+0,2)
Rigmor Aasrud 2,8( - ) - 3 - 3 - 2,9(-0,4)
Lisbeth Berg-Hansen 2,7(+0,1) - 2 - 3 - 2,6(+1.0)
Regjeringen 3,25(-0,15)- 2,8 - 3 - 3,1(-0.2)

Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen får 3.1(+0,1)hos folket og 3 i Dagbladet (i 2009 ikke noteringer i Dagbladet og Dagsavisen. Han er uansett regjeringens fremste utøver i kunsten å unngå å svare på det han blir spurt om, men siden offentligheten hører lite om ham, kan det tyde på at han gjør en brukbar jobb.

Ser vi på de som folket plasserer under 3,0, kommer tre fra Ap og tre fra Sp. Mange vil mene at nettopp blant disse finnes flere som vil bli byttet ut i den regjeringsdannelsen som bør komme for å gi inntrykk av fornyelse.Riis-Johansen og Meltveit Kleppa har dårligst odds i Sp, nye kan bli parlamentarisk leder Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe eller Marit Arnstad - som alltid nevnes i slike sammenhenger, og som stadig flere håper vil bli partiets nye dronning.

I SV snakkes det om at Solheims miljø- og utviklingsdepartement deles igjen og at Inga Marte Thorkildsen overtar miljø. I så fall kan får kunnskapsminister Kristin Halvorsen få ansvaret også for forskning og høyere utdanning, og Tora Aasland vender tilbake til Rogaland.

I Ap spørs det om Hanne Bjurstrøms sykemelding er så alvorlig at hun må trekke seg, justisminister Knut Storberget skal være intersessert i helsedepartementet, og Lisbeth Berg-Hansen er inhabil i så mange fiskerisaker at et bytte bør være aktuelt. Strøm-Erichsen utfører lojalt regjeringens sykehuspolitikk og forlater neppe kollegiet.

Den store Julereisen (I) + (II)

Den store Julereisen er en gjenganger i Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Til alle de fire har jeg laget noen lokale spørsmål i tillegg til de mange spørsmålene som alle får. Jeg kommer til å legge ut en generell reise i tre deler, de to første liger nå ute, siste del koimmer torsdag. dag, Lokale spørsmål er utelatt i det som er lagt ut, serien går bare på de generelle spørsmålene. For de spesielt interesserte, legges lokalspørsmålene ut torsdag..
Reisen starter på Vestlandet, går nordover, vestover, nordover igjen, sørover, over et kontinent fra vest til øst, sørover, nordover til en ny verdensdel,så langt østøver i en ny verdensdel og tilbake til vi i denne omgang ender i Midt-Østen.

NB. Jeg leser alle kommentarer, og presiserer/retter opp hvis det er aktuelt, men jeg kan ikke ha liggende kommentarer som antyder svar eller diskuterer løsninger, det er unfair overfor de som ikke leser min nettutgave og sender inn til en av de fire avisene.

1.I høst falt det dom om fengselsstraff for miljøkriminalitet i forbindelse med en eksplosjonsulykke i denne kommunen for tre år siden. En av våre mest kjente krimforfattere er i år opptatt av en energiinstallasjon her. En meget radikal motstandsmann ble født i kommunen. Han tok senere et oppgjør med egen venstreradikale dogmatiske holdning, og han ble kalt Norges svar på den kjente statslederen som styrte i over 30 år.
2. Denne kommunen ligger så midt i som det går an. En drapsmann herfra gikk inn i norgeshistorien, og to brødre var svært mektige. Han som ble kjent da han lengtet og glemte, kom herfra,
3. I høst døde hun som ble verdensberømt for en hendelse som skjedde i denne kommunen. På grunn av tyngden er det reist tvil om det virkelig skjedde slik som fortalt. I kommunen fikk Senterpartiet nesten 70 pst av stemmene i 2007. En stor gravhaug har ifølge Snorre trolig tilhørt han som valgte en dramatisk dødsform fordi han ikke ville bli styrt av den store samleren.
4. Dette tettstedet hadde sin storhetstid for 100 år siden. Samene kom hit først. Den virksomheten som ble drevet, var en av landets største industribedrifter. På det meste var det nærmere 9o mil med skinnegang. Et produkt fra kommunen der stedet ligger, er brukt i FN-bygningen i New York.
5. En prisbelønt norsk forfatter som har skrevet to trilogier om kvinneskikkelser, var i den romanen som kom i fjor opptatt av en av sine formødre (som likevel ikke var det), som er knyttet til en katedral like ved dette stedet. Det ligger i et område som er delt mellom to kommuner, og et av våre kjente dikt har navn etter området. Hva heter stedet?
6. Dette stedet er både et spesielt merke og et siste ledd i samme ”familie”, og konkret er det et europeisk endepunkt. En vokalist herfra har i høst fremstilt en folkekjær trubadur, og har et kunstnernavn som hos en del skaper ikke bare gode assosiasjoner. En som i høst har stått i en trekant-storm har skrevet en biografi om ham.
7. Det var her fienden for første gang i sitt erobringstokt måtte trekke seg tilbake, og en hurtigrutedronning ble senket i kommunen. Hun som både har vært brent på bålet og vært prostituert med en sykdom som flere hundre tusen nordmenn er smittet av, vokste opp her og i nabokommunen. Hun traff sin første ektemann ved et lite levende vann.
8. I denne byen er det et berømt bord og en katedral som har to kjente poplåter relatert til seg. En norsk domkirke er viet til og fikk en relikvie fra en biskop fra byen. Hun som skrev de morsomme og romantiske romanene vi kjenner fra tv-serier, er begravd her. I en film fra 2007 fremstilles hun av henne som nylig var tv-vertinne i Oslo
9. En gul undervannsbåt står på flyplassen i denne byen, til minne om han som fikk samme mellomnavn som fornavnet til en kjent statsmann. Han med det berømte fotball-sitatet var manager her.
10. Den kanskje aller beste keeperen gjennom tidene i et land, har spilt for en klubb som bærer byens navn. Det har også han som ikke maktet å fange ballen da driblefantomet i et spektakulært raid scoret med hjelp fra en høyere makt. Trollmannen på vingen både begynte og sluttet i byen.
11. Arkeologer gjorde i år et ruinfunn som av noen ble satt i sammenheng med et inventar hos en legendarisk konge, som ble unnfanget i den landsbyen vi skal frem til. En av farens hjelpere sørget for at en stor og meget kjent steinsamling ble flyttet.
12. I området rundt dette stedet arrangeres det hvert år et usedvanlig tungt maratonløp. To nordmenn har i år gjennomført en førstegangs-prestasjon her, og en av dem sto for en sterk prestasjon i området for 20 år siden. Et gammelt spørsmål: Var det den ene eller den andre? Var det kanskje en afroamerikaner? En offiser? Eller en nordmann?
13. Et skilt på flyplassen i denne byen forteller at det er 3 timer 15 min. til Nordpolen, 4 timer til New York, 10 timer 5 min. til Tokyo og 4 timer 40 min. til Frankfurt. En nordmann som har fått et fjell i Alaska oppkalt etter seg, var her sjef for en viktig base. Her har det vært kortvarige besøk av mange flyvende vikinger.
14. En danske har gitt navn til dette området. Her tror man det har eksistert en meget spesiell bro. I mange titusener år har området spilt en viktig rolle for klimaet i verden. En grense her fikk et spesielt navn. En vestlending fra en kommune med en ordfører som ble kalt trollmann, prøvde seg i fjor som den første med en spesiell ekspedisjon i området, men måtte gi opp. Datolinjen går her.
15. En som er kjent særlig fra frihetsropet og som talsmann for en islamsk organisasjon, ledet nylig et stort norsk arrangement. Han har samme etternavn som den over 120 år gamle havgrensende staten vi skal frem til. Både popstjernen som sang om å seile til Norge og den gavmilde med den lille bløte suksessen, kommer herfra.
16. En tv-serie som i sitt slag har gått lenger enn noen annen, er analysert og med på å forme samtiden, foregår i denne byen. Fem byer i samme del av verden har dette navnet. Presidenten som fikk sagt mye med under 300 ord, er gravlagt i en av dem.
17. Det er 30 år siden det utenfor her skjedde noe som ga evig fred for han som ville gi freden en sjanse. På lerretet bodde hun med babyen her, og i virkeligheten hadde hun som ble mest kjent for det optiske fenomenet, adresse her en tid. Jordbærmarkene er i nærheten.
18. I høst kom det en bok om denne ørkenen som forsvant i 1934. Den hadde sitt navn fra 2.Mosebok. Han med de ville vekstene besøkte ørkenen og skrev et sterkt dikt om sine opplevelser. Mange nordmenn har vært i området der ørkenen ligger, den åttende ble populært oppkalt etter en norsk matrett.
19. Dette landet fikk i år en kvinnelig president, med samme navn som en pelsoppdrettsdyr. Hennes forgjenger fikk Nobels fredspris. Landet ligger mellom to hav. Den kjente oppdager ga det et gullnavn, som senere ble endret.
20. Åtte norske helter er hedret på en geografisk måte i dette kongelige (vedkommende ble rundt 70 år) området. Fellesnevneren for de åtte er han som ble skutt på en hotelltrapp, og er hedret også med et minnedikt. Området har vært norsk i vel 70 år, og her er det troll.
21 . En slags kirkelig verdensrekord, er satt i dette landet, men pengene som måtte til var ”en sak mellom Guds og meg” (presidenten). Det er i utstrekning omtrent så stort som fastlands-Norge, og ligger vest i verdensdelen. Herfra kommer den meget kjente sterke og målscorende spissen, og herfra kommer han som var i Rosenborg og nå har suksess sammen med en nordmann.
22. Norge skal gi mange store summer for å hjelpe et land til å få mer kraft, og vi har bidratt til utvikling av politi og hjelp til soldater. En frigjøringsprosess skapte denne hovedstaden. Navnet dens kommer fra en president i en annen verdensdel som sa til andre land: Ligg unna”. En krigsherre ble anklaget for en internasjonal domstol, og i den forbindelse hørte vi om diamanter.
23. På denne øye er det nå stor strid om en amerikansk base. Her skjedde et av verdens største slag, det var en av årsakene til to verdenshistoriske handlinger noen måneder senere. Gitaristen med 4 Grammy Awards synger om å dra tilbake hit.
24. I denne byen er det noen svært høye hus. Tidligere i år var kronprinsparet på offisielt besøk i byen, der over halvparten av innbyggerne er kinesere. Kongen i landet velges hvert 5.år av et fåtall regionale ledere.
25. Tidligere i år var det stor uro i dette landet, presidentens palass ble angrepet og han flyktet. Både Russland og USA har base i fjellandet, som ligger ved en kjent tekstilvei. Et dikt herfra har flere hundre tusen linjer.
26. Denne byen ligger ved en svært lang jernbanestrekning. En kirke har et navn som henviser på en blodig begivenhet her for over 90 år siden. Tilhengere av den statsstyring som de drepte representerte, drar hit på pilegrimsferd. Han som for nesten 20 år siden fikk en meget viktig stilling som den første i sitt slag, var født her, og mistet sin posisjon på 1900-tallets siste dag.
27. Dette landet trenger nok i dag flere enn fortidens tre kloke hoder fra en sang. På verdensbasis kunne det den gang kontrollere handelen med to av de tre gavene. En kjent nordmann har åpnet en kanal hit for å prøve å finne en løsning på en vanskelig sak. Landet grenser til et hav og en bukt.
28. I oktober feiret man her et jubileum med mange nuller, men det er stor uenighet om man er det man hevder. En norsk komponist og norske musikere deltok. En bok med 24 kapitler forteller om en befaling, en spesiell utførelse og et enda sterkere resultat. En av høstens kjendiser kommer fra en kommune som har vennskapsavtale med stedet.
29. I vår kom det en oversatt krimbok om hendelser blant et folk med under 800 tilhengere. De har et navn som vi finner i en av Jesu lignelser i Lukas-evangeliet, og de tilber på det fjellet der de tror en kjent offer fant sted. Fjellet vi skal frem til, ligger ved en okkupert by i nærheten av en gammel by der det lå en grav, et alter og en brønn kjent fra bibelhistorien.

Buen av håp

Julaften.
Gud kommer til oss og gir sitt nærvær til våre liv. I barnet som fødes inn i vår verden, så møter vi en gud som ikke kan stille seg likegyldig til noe i menneskenes liv.
Ser vi buen av håp fra stjernen på himmelen og til Jesus-barnet i krybben? Ser vi at den signaliserer at mennesket engang skal bli Gud lik?

Ser vi Gud i de fattige og forfulgte, i mennesker med ulik hudfarge og kulturell bakgrunn? Ser vi en Gud som først og sist er kjærlighet og er å finne overalt hvor det er mennesker til?
Svaret avhenger av mottakerapparatet, av vår vilje til å være stille og lytte og søke.

Fortellingene om hyrdene som fikk englebesøk, Guds sønns fødsel utenfor herberget, og løftene om fred på jorden treffer noe ivår dypeste lengsel, to tusen år etter begivenhetene. I et så langt perspektiv er det svært få ting som overlever og bevarer sin aktualitet.
Og merkelig nok kjennes de gamle juletekstene nye og friske, mens for eksempel politiske problemstillinger eller skikk og bruk virker totalt foreldet etter noen tiår.

Julen tilbyr en inngang til en annen virkelighet. Noe vi kan bli samtidige med. Noe som kan komme til oss og tilby oss sin fred. Og legger vi øret til, vil vi høre at vi på en underlig måte er samtidige med alle generasjoner som har feiret denne høytiden. Vi kan avlese noen av deres håp og lengsler når de hørte englenes budskap som skulle glede alt folket.

Bruker vi anledningen, kan vi nå inn til noe av det som varer, det som klinger fra slekt til slekt og fra sekel til sekel. Det ligger noe befriende i dette at det som virker overveldende viktig og stort akkurat nå - på godt eller vondt - vil få mindre dimensjoner i et langt perspektiv. Å feste blikket på det som varer, gir ro og balanse.

Fremdeles er nyhetsbildet slik at løftet om fred på jorden lyder som et ennå uoppfylt håp. Det kan virke mistrøstig, og mange må gjennomleve forferdelige tilstander. Dessto viktigere er det å holde fast på håpet om at det ennå kan bli annerledes, og i sentrum av julens budskap ligger nettopp et slikt håp: at det forunderlige kan møte dem som minst av alt venter det, at den høyeste kan stige ned til de laveste


o

Juleplatenes Topp 15

Lille julaften er tidspunktet for å skrive om juleplater. Det finnes mange av dem – altfor mange. Jeg har 84 jule-CD’er fra de siste 50 år i hylla, og har tenkt å lage en Topp Femten.

Ikke fordi jeg er noen ekspert. Jeg er en meget enkel musikalsk sjel. Har alltid beveget meg mest på overflaten, lettere klassisk og klassisk lettere. Lå ikke våken og hørte på Radio Lux, men fikk sansen for operetter da ”Sommer i Tyrol” med Henki Kolstad som Leopold ble oppført i friluft i Molde på 50-tallet.

Har aldri har lyst til å bli nærmere kjent med dissonansen og polytonaliteten i Igor Stravinskijs ”Vårofferet”. Hørte intenst på Kontrapunkt, ikke fordi jeg hadde noen sjanse til å gjenkjenne en av Buxtehudes 6 sonater for 2 fioliner, 'viola da gamba' med continio, men fordi konkurranse alltid er gøy. De var gode, Kjell Hillveg, Gro Shetelig Kruse og Audun Kayser som vant i alle fall to serier på 90.-tallet, det er ikke bare i damehåndball det er kjekt å slå naboene.

Men altså juleplatene. Jeg begir meg ikke ut på noen nærmere musikkjournalistisk forklaring på hvorfor listen ser slik ut. Jeg vet hva jeg synes er godt, det er akkurat som med en elefant: ikke alltid enkel å beskrive men du vet hva det er når du møter en.

Platene er innspilt ulike steder, fra Fødselskirken i Betlehem til Kirkens Bymisjons kafé i Skippergata, Fra Botsfengslet i Oslo til Avaldsnes kirke. De er ulike i toneuttrykket, Mahalia synger med en litt annen stemme enn Ole og Henning, men de er like troverdige. Larry Campells lapsteel-solo på «Stille Natt» , er like facinerende som Sissel Kyrkjebøs gullrøst i ”Det hev ei rosa sprunge”.

Listen ser slik ut:
1. ”Gull, røkelse og myrra” (1995) - Tore Brunborg, sax, Kjetil Bjerkestrand, orgel)
2. ”Silent Night Songs for Christmas” (1970), Mahalia Jackson
3. “Hellige natt , Jul i Skippergata” (2006) - Ole Paus
4. ”The ultimate Classical Christmas album of all time” (2002)
5. “Christmas in Vienna III” (1995) – Kyrkjebø, Domingo, Aznavour
6. “Christmas goes baroque” (1989) – CSSR State Philarmonic Orchestra
7. “Elvis Christmas Album” (1957)
8. “Barnet i krybben (2009) –søstrene Garness
9. “Carla's Christmas Carols” (2009) – Carla Bley
10. ”Baroque organ music for Christmas” (1987)
11. “Rock Christmas vol.2” (1992)
12. “Ven a mi casa esta navuida” (2000) – Katja Cardenal
13. “Christmas with The Famous Tenors” (2007)
14. “Bortkomne julestjerner” (2010) – Henning Kvitnes, koret på Botsen
15. ”Natt i Betlehem” (2008) – Solveig Slettahjell

Jeg har mine favoritter, andre har sine. Vi tar dem frem år etter år, men ”nye ting må få skje dei og” (Vinje).Og for å ta med én som står bak flere juleplater enn de fleste, Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted: ”Det er mange irrasjonelle ting som bringes fram rundt juletider, fordi tradisjoner og følelser dukker fram. Da vender folk tilbake til grunnfjellet”.Vi går inn i julen med mye fantastisk musikk. Juleplatene er en slags form for røkelse – som fyller huset med lyd.

Eksportere kjøpekraft?

I dag, 22.desember, handler nordmenn mer enn noen annen dag i året. Vi er et privilegert folk, vi har vunnet i Lotto uten å kjøpe lodd. Kanskje burde det stå en liten byste av havrettsminister Jens Evensen i hvert eneste norske hjem. Aftenposten var forsiktig i sin omtale av hans 80-årsdag for 13 år siden: "Det er slett ikke gitt at dagens oljeinntekter ville ha vært i den størrelsesorden de nå er, uten Jens Evensens innsats ”.

I relasjon til at så mange av oss hare fått det bedre,må det største politiske sviket i verdens rikeste land være mangelen på innsats for å få redusert fattigdommen. Mange er blitt rikere, flere blir nyfattige. I alle fall sier han det, Frelsesarmé-offiseren ved julegryta: ”Du ville bli forbauset hvis du fikk se hvem som kom til gratismiddagene våre og fikk med seg en pose kolonivarer hjem”.

John F.Kennedy sa det slik: ”Å seire over fattigdommen er like vanskelig som å erobre det ytre rom”. Kanskje også like vanskelig som en månelanding på Mongstad?

Fattige i Norge er rike, materielt sett, i forhold til milliarder mennesker i andre verdensdeler. Men fattigdommen i Norge kan oppleves vel så smertefull, fordi man hver dag opplever forskjellene til det store norske flertallet.

Det er lett å forholde seg til norske priser, vi vet hva ting koster, hva vi har råp til eller tar oss råd til. Vi eksporterer kraft til andre, hva ville vi oppnå hvis vi eksporterte også litt mer av vår kjøpekraft?

La oss ta gjennomsnittsnordmannens julehandel. Den ville rekke til ett av følgende formål:
• Hurtigskole for 18 barn i ett år i Vest-Afrika
• Seks flomsikre hus i Bangladesh
• Mikrofinanslån til 20 gründere i slummen
• Tre komplette store nødhjelpspakker for en familie etter jordskjelvet i Pakistan
• To hus for somaliske flyktninger i Kenya
• Vannrensepumpe slik at seks landsbyer får rent vann
• Ryddings av 485 meter minefri skolevei
• Behandling av 1200 barn for malaria
• Redde 38 barn fra alvorlig underernæring
• Matrasjoner nok til 16 familier/112 mennesker i en måned
• Skolegang i ett år for 129 barn

Jeg trenger ikke dra noen konklusjon, den gir seg selv. Men tar jeg sjansen på å lage et tilsvarende regnestykke for de reisene jeg har planlagt i 2011? Neppe.

Lovens bokstav, humanitetens alfabet

Vi leser om albanske Dritan, som er multihandikappet, har Downs syndrom, er døv, mangler språk og trenger døgn kontinuerlig tilsyn og omsorg. Han kom til Norge for å få medisinsk behandling i 2005 og fikk avslag på søknad om oppholdstillatelse i 2000. I de tre årene som er gått har han fått nødvendig behandling og tilsyn, men nå har UDI stoppet behandlingstilbudet.

Norge vil sende en meget hjelpetrengende person med tvang til et hjemland som ikke synes å ha noe behandlingstilbud til ham. ”Innvandringspolitiske hensyn taler imot å gikk ham opphold”, sier tingretten. Formelt har man fulgt lovens bokstav, men der det er vilje er det også vei. Her mangler viljen.

Adresseavisen har støttet regjeringens innstramming av asylpolitikken, fordi det har vært nødvendig å bremser den rekordhøye strømmen av uberettigede asylsøkere – den var i ferd med å sprenge hele mottaksapparatet. Men Dritan-saken viser at det i praksis er omtrent umulig å få opphold på humanitært grunnlag, og avisen kommenterer: ”Tragisk…skremmende … et system som har gått i vranglås”. Det er ikke for sterke ord.

Downs syndrom, døv, mangler språk, trenger døgnkontinuerlig tilsyn og omsorg – er ikke det nok til å kunne oppfylle ”sterke humanitære hensyn”?

***

Vi leser om Mike fra Nigeria som i to år har vært samboer med Anne-Stine. Paret venter barn i april. Han har en datter på 3 år og har daglig omsorg for samboerens datter . En historie med åtte år i menneskerettsorganisasjon, til sist den eneste overlevende, UNE har sjekket og funnet historien sann, han var her lovlig da han søkte om familiegjenforening, lang behandlingstid. Mike får ikke jobbe men Anne-Stine mister den doble barnetrygden fordi hun ikke lenger anses som enslig forsørger!

”Du kan følge opp barna dine like godt fra Nairobi”, sier UNE, som tolker en lovtekst annerledes – og naturligvis mye mer restriktivt – enn en professor i grammatikk og syntaks.

FNs barnekonvensjon? Stryk det som ikke passer norske myndigheter.

***

Vi leser om anti-islamisten Ibrahim fra Iran. Han har fått avslag på asylsøknaden i Norge, og ønsker å dra til Canada der han har gode muligheter for arbeid og opphold. Han er godt likt av arbeidsgiver og arbeidskamerater, men nå nektes han arbeidstillatelse av myndighetene. Samtidig vet de at han ikke kan returneres til Iran før forholdene der blir annerledes. Da ønsker han også selv å reise hjem. Men som asylsøker i Schengen-området slipper han ikke ut av Europa.

Et system det ikke er lett å bli klok på.

***

Vi leser om tre asylsøkere uten oppholdstillatelse og id-papirer som er tatt for narkohandel. Politiet har beslaglagt 170.000 kroner. Alle er nå løslatt og får bli i Norge, politiet kan ikke bevise hvilket land de kommer fra eller hvor de først søkte oppholdstillatelse.

Slik er systemet.

***

Det er lett å sitte i fred og ro i en leilighet i Stavanger og kritisere myndigheter og systemer. Slippe å møte de mange fortvilte som trenger beskyttelse. Eller som har flyktet fra det de opplever som en farlig situasjon for dem i hjemlandet. Eller som lyver om sin bakgrunn, som ødelegger identifiseringspapirer, som stundom kan være kriminell som bevisst porøver å svindle og ødelegge asylinstituttet. Eller de er de rett og slett ønsker en utrolig bedre hverdag for seg og sine. Disse siste er ikke mer lykkejegere enn de mange, mange nordmenn som på slutten av 1800-tallet emigrerte til USA.
Hva ville vi selv gjort i slike situasjoner, hvor langt ville vi kunnet gå i kampen for et bedre liv?

Jeg tror ikke noen tar lett på jobben med å skille ut de som får bli og de som ikke innvilges asyl fordi grunnene ikke finnes tunge nok. Å bestemme over menneskeskjebner må - bør i alle fall - være en tøff jobb som sliter på sinnet. Men regjeringen har lagt seg på en hardere linje enn tidligere, og dette har resultert i politiske signaler som de utøvende asyl- og flyktningeinstanser raskt har fanget opp.

Ingen lover og regler kan dekke alle situasjoner, alle skjebner. Vi sender ikke folk til land der dødsstraff truer.I andre sammenhenger er ikke kriteriene like enkle. Det vil alltid ligge et skjønn i tolkninger av paragrafer og bestemmelser. I vurderinger av beskyttelsesbehov og situasjon i hjemlandet. I avveininger av de kryssende hensyns relative styrke.

Og det er her jeg synes at sterke humanitære aspekter stundom vrakes av redsel for "konsekvensene". At man ikke tar nok hensyn til FNs barnekonvensjon, både når det gjelder enslige flyktningebarn/unge og barn i familier. Barn som har bodd kanskje alle sine år i Norge. Som er norske i alt unntatt statsborgerskapet.

Systemer.Lover.Myndigheter. Vi må ha dem. Vi trenger reguleringer. Norge kan ikke være en frihavn. Er lovverket for strengt? Da må vi velge politikere som vil endring. I dagens politiske Norge synes det mest å være en konkurranse blant de tre store partiene om å være barskest.

Uansett - vi trenger å innse at innimellom, en og annen gang, dukker det opp tilfeller der lovens bokstav ikke har plass i humanitetens alfabet.

Spøk og Spenning og finans

”Spøk og Spenning” (1941-1954) var et blad i min oppvekst. Jeg leste vel de fleste av de 174 nummerne i oppveksten, og jeg ble minnet om det da jeg mandag leste Dagens Næringslivs to historier om finansinstitusjoner som har snudd gamle begreper på hodet. Det har ikke vært noen spøk, og spenning har det vært mer enn nok av for mange rådløse som har søkt råd der hjelp skulle være, men ikke var. Acta og Storebrand kunne ikke hjelpe noen opp en bakke, men de kom nærmere inntjeningstoppen selv.

Det er nesten rørende å lese om selgernes anstrengelser å hjelpe. For at mangeårige kunder i de eldre aldersklasser skal få en tryggest mulig alderdom? Nei. For å sikre selskapet inntekter – og seg selv bonuser.

Storebrand først. Et ektepar i 70-årene ønsker å låne 50.000 kroner for å pusse opp huset. De er gjeldfrie og har 350.000 kroner i pensjon. Men i Storebrand blir de latterliggjort. Slike lån gir man da ikke. Det er det dummeste selgerne har hørt. Men nærmest som en vennetjeneste vil banken låne ut en million kroner slik at de kane investere i fond og rentepapirer, ”bruke avkastningen på alle sine drømmer” og leve lykkelig alle sine dager.

Ekteparet sier nei. En gang To ganger. Men selgerne vet ikke det beste de skal gjøre for kunden, og i tredje fremstøt blir presset for sterkt. ”Det er jo profesjonelle rådgivere, de vet nok beste for oss”. Trodde antagelig ekteparet. Tegningsgebyr på 63.000 kroner? Nærmest som en pølse i slaktetiden å regne. Og slakting av investeringene ble det.

”Dette grenser opp mot svindel”, sier sønnen. Jeg vil ikke motsi ham. Heldigvis fikk ekteparet fullt medhold i Bankklagenemnda.

I 2.akt opptrer Acta. En 80 år gammel dame vil gi barnebarna penger. Hun er gammel kunde hos Acta og ber om råd. Hun har tenkt seg å gi brt en million kroner. Men Acta vet råd. Usedvanlig dårlig råd skal det vise seg. Damen overtales til å låne 1,8 mill.kr mer enn hun har tenkt, med pant på nærmere 3 mill.kr. i boligen. En million plasseres i hedgefondet ”Key Multi-Strategy Plus”, det lyder som en fanfare blåst av gulltrompeter.

Fanfaren stilner av når kunden foruten å betale renter taper en halv million på verdifall. Acta ville nok gjerne lagt saken ad acta, henlegge den, men heldigvis igjen – Bankklagenemnda er nådeløs: ”Kunden ble villedet til å foreta enn utilrådelig investering”

Slik ender dette eventyret om grådighet anno tidlig 2000-tall, om finansbukkene som ville gjøre seg fete. Og i den moderne utgaven er det såvisst ikke bare to som banker på kundenes bro, det er en hel liten koloni som har lagret seg på setra der de blir så fete, så fete at de nesten ikke orker å kommenterer når verden går dem imot. Og er ikke rentefettet og provisjonsfettet gått av dem, og får ikke Bankklagenemnda tatt flere, så er de der ennå.
(Med takk til Dagens Næringsliv, avisen er atskillig mer spennende enn ”Spøk og Spenning”)

Ingen grunn til klage

FRANKFURT: Snøvær over Europa. Hundretusener har problemer. Men milliarder har aldri vært om bord på et fly. Rullebaner er stengt, rullebaner åpnes. Fly får startsignal, fly venter. Som vi gjorde i Beograd. En stund var vi redde for at snøfast kunne vare til breakfast, minst. Vi satt om bord, kapteinen måtte få oss avgårede på et øyeblikks OK fra Frankfurt. Etter vel tre timer var vi i luften og regnet med at vi ville komme ned før eller senere, et eller annet sted.
Været kan ingen gjøre noe med – heldigvis. Enkelte sider av Skaperverket lar seg ikke tukle med.

Lufthansa-betjeningen står på, vi får mat og drikke, realskoletysken gjør at vi ikke sitter helt uforstående til de lange artiklene i Die Welt. Og vi kommer ned.

De gjentatte skuldertrekkene over flyplass-kontrollen holder seg - nok en kontroll, med lange ventelister, selv om vi har vært ”innenfor” hele tiden. Etterlysning: Hvor er konsekvensene?

Jeg leser norgesnyheter fra de siste dagene på nettet, og ser at det har vært bombealarm på flyplassen i Haugesund (av alle steder). Selvfølgelig var det noen som hadde glemt en liten sekk eller hva det nå var.

Om det sto en sekk eller en koffert uten eier i restauranten på ”Kronpris Harald” på vei til København eller alkoruten Strømstad-Sandefjord, hadde ingen så mye som leet på øyelokket. Jernbaneturen fra København til Oslo S skjer uten at noen synes å ha en snev av interesse for å se om vi er en europeisk selvmordsbomber som av ideologiske grunner har fått det for oss at fremtiden ligger i et spektakulært smell og en liten desimering av den skandinaviske befolkning.

Men luftfarten? Kontroll når du går inn til avgangshallen, en ny kontroll når du kommer til gaten. I USA har jeg opplevd den nye maskinen som kler deg naken, det blåser kraftig inne i celleavlukket. Minisakser for negler konfiskeres resolutt, strikkepinner går rett igjennom. Multesyltetøy til barnebarna er for farlig, selv om du med glede tilbyr deg å smake. Og pepperkakedeig går – under tvil - så vidt igjennom.

En gang gikk jeg rett bak statsministeren like før jul. To pakker i pent julepapir ble løftet frem. De inneholdt noe mistenkelig. Statsministeren måtte innrømme at han ikke visste hva det var, det var en gave fra hans søster til hans gamle far. Kanskje etterbarberingsvann? Pakken måtte åpnes, og statsministeren hadde rett.

Tog, båt og bil bryr ingen seg om i terrorsammenheng. Men det er noe rart med fly. Omkommer fire mennesker i en flyulykke i Norge, er det store oppslag og antydninger om undersøkelseskommisjoner. Blir fire ungdommer drept i fyllekjøring, registreres det med et sukk alle andre steder enn der det skjedde.

2-300 mennesker omkommer i biltrafikken hvert år i Norge. Hadde de vært samlet i ett fly……. Poenget er vel at vi har akseptert slike tall, selv om det jobbes med midtskiller, midtrabatter osv. Flyulykker er ulike mer dramatiske, skaper andre reaksjoner.

600 fly er kansellert fra Frankfurt i dag. Noen passasjerer kommer for sent til avtaler. Familier må vente noen timer, kanskje et døgn. Mye ergrelse, de dummeste lar det gå ut over de ansatte. Men alt ordner seg, livet går videre i som vanlig – i morgen. Alle kommer hjem til jul.

Svært mange har aldri vært oppe i et fly, og kommer ikke dit heller. Vi privilegerte bør spare oss klagen og ergrelsen (også over flyplasskontrollen) – det kan vi heller overlate til de mange som aldri vil være i nærheten av vårt vestlige CO2-forbruk.

Hva vil skje med Ronjin?

Regelverket. Norsk lov. Høyesterett. Utlendingsnemnda (UNE). Hva eller hvem – stikkordet i denne saken er Hjerteløshet.

Det er lett på snakke om prinsipper og konsekvens. Like enkelt blir det ikke når vi møter menneskene bak tallene, bak dommene, bak UNE-papirene. De dukker stadig opp, sakene som appellerer til vår medmenneskelighet – sakene der jussen ikke alltid entydig gir noe svar, der det finnes tolkninger. Det kommer an på hva de ulike instanser legger mest vekt på.

Saken dreier seg om fem år gamle, sterkt funksjonshemmede Ronjin. Far er hennes viktigste omsorgsperson. Han, kurderen og aktivisten Kamuran Kaplan, flyktet til Norge i 1998 i redsel for Tyrkias hemmelige politi. I 2003 kom hustru og tre barn etter – de fikk endelig oppholdstillatelse i 2008 med begrunnelse i bestemmelsen om at barn med sterk til knytning til Norge skal innvilges opphold på humanitært grunnlag.

Men Kamuran skal utvises og kan ikke søke familiegjenforening før om fem år, mente – og mener – UNE. Han reiste ikke fra Norge på eget initiativ etter avslag på asylsøknad. Men politiet varslet aldri om uttransportering. Siden 2000 har han hvert år mottatt skattekort, hvert år har han betalt skatt på linje med andre. ”En nøkkelmedarbeider” sier firmaeieren. De har begge vært i god tro. Hver eneste måned har Utlendingsdirektoratet tatt imot husleie for bolig.

Borgarting lagmannsrett ser saken annerledes enn UNE. ”Ronjins meget alvorlige barneautisme og oppfølgingsbehovet vil påføre familiemedlemmene en belastning langt utover det normale….mor fungerer marginalt…..far har aktivisert Ronjin i det daglige og utgjør en grunnleggende støtte… må han reise ut kan utviklingsforstyrrelsen forverres….. familien blir neppe i stand til å forsørge seg selv”. Borgarting sier at Kaplan må få bli, ”Ronjins krever kontinuerlig oppfølging, hennes særlige behov overskygger alle andre forhold”.

UNE anker til Høyesterett. Og dommerne Karl Arne Utgård, Bård Tønder, Kristin Normann, Aage Thor Falkanger og Liv Gjølstad gir UNE medhold i lovforståelsen. Kaplan må ut.

Høyesterett er uenig med lagmannsretten. Slik er systemet, det må vi akseptere. Men er lagmannsrettenhelt på jordet, kan dens avgjørelse overhode ikke aksepteres, er den helt i strid med loven? Ville det være brudd med lovens bestemmelser om lagmannnsrettens avgjørelse fikk stå selv om Høyesterett finner en annen tolkning mer korrekt? Skal ikke barna skjebne, deres sterke tilknytning til Norge, telle svært tungt?

Kaplan fikk opprinnelig avslag på asylsøknad. Nå er situasjonen annerledes. Kone og tre barn utsettes for et umenneskelig press. Ronjins skjebne blir særdeles usikker, familien må ha sosialstønad, mens Kaplan i dag har en god jobb og kan forsørge dem. ”Det ser ut til at Kaplan er en slik innvandrer vi ønsker oss. Han har lært seg norsk og han har forsørget familien i mange år” (Solveig Horne, stortingsrepr. Frp).

Det er politikere som gir lover. Jo mindre presise de er og jo mindre de klarer å ta opp i seg ulike situasjoner, dess større spillerom har jussen.
Det regelverket politikerne har satt opp kan altså tolkes slik at hensynet til barns skjebne ikke veier tungt nok i saker der alminnelig fornuft og medmenneskelighet tilsier at et hovedprinsipp må avvikes. Når norske par skilles, skal ikke en av foreldrene flytte langt av gårde med felles barn. Her gjelder det mor og tre barn som har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag – men vil mister far i alle fall i fem år. Humanitært?

Lokale politikere som kjenner denne saken, engasjerer seg til familiens fordel. Det er bra, men norsk asylpolitikk kan ikke styres gjennom reaksjoner på konkrete saker. Det er lover og retningslinjer som må bli klarere eller endres. Byråkratiet har fått for stor makt, og det bør alvorlig vurderes om UNE skal avvikles.

Nå har politikere også fra regjeringspartiene signalisert at de kan tenke seg forskrifter der hensynet til barnas situasjon er klarere definert. Generelt bør man se på UNEs funksjon, kanskje må politikerne - som har fraskrevet seg ansvaret – ”sørge for å få tilbake ordninger som tillater engasjement i enkeltsaker” (Høyres nestleder Bent Høie).

En annen nestleder, Venstres Helge Solum Larsen har bedt justisministeren stille utreisevedtaket i bero i påvente av nye retningslinjer. Det er en henstilling Knut Storberget bør følge.

Storebror og Storberget vil se deg

Hvordan skal samfunnet best balansere makt mellom stat og individ? Når viktige verdier og garantier som personvern, integritetsvern og kriminalitetsbekjempelse står mot hverandre, hvordan finner vi da et fornuftig balansepunkt?

Arbeiderpartiet har ikke funnet det. Justisdepartementet legger i dag frem et forslag om å implementere datalagringsdirektivet i norsk lov. Sp og SV anmelder dissens. Men Ap har nok funnet en glinsende svart ridder i Høyre-rustning. Noen har snakket sammen, eller skjønt signalene. Ingen løfter, naturligvis. Men underhåndsforståelse. Høyre kommer til å stille med det antall stemmer som trengs for å gå seirende ut av dette angrepet på enkeltindividenes integritet.

Naturligvis har Ap-forslaget lagt inn elementer som Høyre kan skjerpe og dermed prøve å fremstå som om man har vunnet en seier. 12 måneders lagring kan bli 6 måneders osv. Men strenge regler for bruken av dataene i etterkant hjelper lite. Krenkelsen av personvernet inntrer i det man begynner lagringen.

Hvis Ap og Høyre vinner frem, er det tatt et nytt og alvorlig skritt mot samfunnet der Storebror stadig ser oss mer i kortene. NAV hevdet rett til å få ut mer sensitive opplysninger enn politiet har fullmakt til. Vi ser stadig ønsker om samkjøring av ulike registre, i effektivitetens og kontrollens navn. Skatteetaten, NAV, forsikringsselskaper, rettighetshavere innen film og musikk vil ha stor interesse av den foreslåtte datalagring. Hva gjør en stadig økende mistro mot og kontroll av enkeltindividet med samfunnet?

Vil vi at Storebror skal lagre hvem den enkelte av oss snakker med i telefonen eller sender sms til? Vil vi at innholdet i våre e-poster kan bli kjent? Vil vi at Storebror skal kunne lagre hvor vi til enhver tid har befunnet oss?

Mitt utgangspunkt i debatten om Datalagringsdirektivet (DLD) er dette:
• Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati.
• Kriminalitetsbekjempelse og personvern er ikke motsetninger.
• Langt friere flyt av personopplysninger er en ”frihet” som gjennom mange små og kanskje i hverdagen umerkelige skritt leder oss inn i en falsk trygghetssfære, men der privatlivet etter hvert kan forvitre.
• Krigen mot terror har bare skapt mer krig og mer terror
• Vi løper en risiko for å havne i en samfunnsform mange ikke ønsker dersom vi er altfor villige til å senke garantier som personvern
• Strenge regler for bruken av dataene i etterkant hjelper lite. Krenkelsen av personvernet inntrer i det man begynner lagringen

Hvor og når du ringer, sender e-post eller kobler deg på internett – dette vil lagres bli lagret. I tillegg vil det også bli lagret hvem du tar kontakt med, og hvem som tar kontakt med deg på telefon og epost.

DDLs ja til innsamling og oppbevaring av trafikkdata, også fra e-poster og annen kommunikasjon som i dag ikke registreres, vil ytterligere true kildevernet og påvirke pressens mulighet til å drive kritisk og undersøkende journalistikk.

Kildevernet er ikke ”pressens kildevern”, det er publikums. Pressens organisasjoner er alle opptatt av at kildevernet skal sikre den enkeltes anonymitetsrett, og bidra til at kritikkverdige forhold kommer for dagen uten at kilden skal risikere forfølgelse og straff. Uten et effektivt kildevern vil kilder tørke ut.

Med DLD kan viktig samfunnsinformasjon aldri se dagens lys, men forbli skjult for offentligheten. Derfor beskytter pressefolk sine kilder. Derfor må kildevernet være absolutt. Høyesterett sier at ”et omfattende kildevern medfører at flere kritikkverdige forhold blir avdekket enn om kildevernet hadde hatt et mer begrenset omfang”

Begrensning av kriminalitet. Kamp mot terrorisme. Forskningsdata. Begrunnelsene for DLD er der. Men belegget for at det vil kunne begrense slike forhold i noen særlig grad, er dårlig. Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen. Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!

Veien lenger inn i overvåkingssamfunnet er brolagt med gode forsetter. Arbeiderpartiet er en ivrig veiviser – dette gir nye stjerner i EUs direktivoppfølgingskort.

Og i kulissene venter Høyre.
Storebror og Storberget smiler i dag.

Pisa - så langt den rekker

Pisa-testen friskmelder ikke norsk skole, men tilstanden er kommet tilbake til det som den var i år 2000. Gledelig – så langt det rekker. Gratulerer til alle som har hatt en reell medvirkning til resultatet.

Som et tillegg lanserer jeg HEDEFINS-testen (Hvordan Er Det Egentlig Fatt I Norsk Skole). Den har ingen fasit, den er høyst frivillig og kommer ikke som tillegg til de omseggripende (skole)politiske ønsker og pålegg om planer herfra og et stykke mot månen, om nye prøver og evalueringer, med økende antall møter som resultat.

4700 norske elever fra 200 skoler deltok – gjelder det utvalgte elever (fra nasjonale prøver vet vi at enkelte slipper å ta dem) eller hele klasser?
Er utvalget fra de samme skolene som i 2000?
Er det blitt mer eller mindre fokus på å gjøre det godt på prøver?

Er skolens hverdag for kompleks til at kunnskap og læring kan reduseres til tall?
Finnes det viktig kunnskap som kan ikke måles?
Tar Pisa-testene hensyn til hva som står på den norske læreplanen og målene norske lærere jobber mot?
Måler Pisa alt som skjer i norsk skole?
Snevrer den inn forståelsen av hva en god skole skal være?
Kartlegges elevenes trivsel, evne til samarbeid og til å ta ordet i en forsamling?

Det er blitt langt færre veldig flinke elever – er det skapt en holdning av at det er greit å ikke strekke seg etter å bli bedre?
De flinke sakker akterut i forhold til jevnaldrende i Sørøst-Asia, er det positivt? Er det ingen problemer med at de ekstra flinke utfordres altfor lite?
Er vi gode nok i realfagene til å ha grunnlag nok for å møte fremtidens teknologiske utfordringer?
Vil norske elever om noen år kunne si med skipper Worse: ”Vi kommer sent, men godt”? Eller - vil vi bli relativt svakere i det internasjonale kappløpet om den beste hjernekraften? Er det blitt vanskeligere eller lettere for norske studenter å få plass ved de beste lærestedene i utlandet?

Er det klokt eller dumt å hevde at vi vil få en (enda) bedre skole med mer hardt arbeid, repetisjon og øving?

Finland er klart Pisa-best i Norden – er det på tross av eller på grunn av at der er lærerutdanningen fem år?

Hva kan det komme av at prosentandelen som svarer ”hører ikke etter hva læreren sier” er økt fra 27 til 33 pst 10 år?
Kan det ha noe for seg å styrke veggene i klasserommet?
Vil det styrke elevenes evne til ro og konsentrasjon?
Vil tradisjonell klasseromsundervisning med fastere rammer og bedre oppfølging av hver elev gi bedre leseferdigheter?

Er norske skoler er bygget etter Rema 1000-prinsippet: økonomi er viktigere enn kvalitet? Ville vi fått en bedre eller dårligere skole med lavere maksimums elevtall i klassen?

Bør alle bunnlinjer bestå av tall?

Kan kirken være tolerant?

Einar Gelius ønsker å fremstå som sannhetens herold, frontkjemper i et bittert oppgjør med konservative mørkemakter om folkekirkens fremtid. Andre av oss vil fremholde at dette er en personalsak. At det ikke dreier seg om meninger, åpenhet og toleranse, men om profesjonsfaglig oppførsel.

I kirken bør det ikke være noen terskel ved inngangen, men en ordinert prest må følge det rammeverk som er lagt for hans/hennes virksomhet. I det som har fremkommet i det offentlige rom, har jeg ikke hørt noe fra Einar Gelius som skulle bryte med det sentrale i kristen tro: Evangeliet, forstått som Guds virksomme løfter gjennom Jesus om tilgivelse, fellesskap og nytt liv for menneskeheten.

Så langt jeg kan vurdere dreier denne saken seg om Gelius’ forhold til presterollen, ikke om teologi. Når man etter mange samtaler og advarsler over tid ikke synes å ha evne eller vilje til å innordne seg, må man ikke bli forundret over at det reageres. Hvor mange redaktører ville godtatt illojalitet, en rekke brudd på Vær Varsom-plakaten og redaksjonens interne regelverk år etter år?
En del av reaksjonene i denne saken går på at den er et bevis for intoleranse og liten åpenhet. Da forlater jeg Einar Gelius og vil prøve å si noe om disse to begrepene.

Noen er likegyldige til kirkens og dens budskap. Andre distanserer seg fra den fordi de synes at den legger mer vekt på lovens krav enn på evangeliets løfte. Kjenner seg utestengt og uverdige. De er rammet av et prektighetsideal som er alt annet enn evangelisk.

Er kirken tolerant? Kan kirken i sitt vesen være tolerant?
En betydning av toleranse, som vi stadig møter, er denne: Det finnes tolerante synspunkter, og det finnes intolerante. Et slikt resonnement fører forbausende ofte til det man vil unngå: til ekskludering av det man ikke liker, altså til praktisk intoleranse.

Hvem bestemmer hva som er tolerante standpunkter? Både i kirken og i samfunnet generelt er det opinionen, og opinionen er flertallet. Dermed skjer det merkelige, at toleransen, som oppstod som et forsvar for mindretallets rett til å formulere og forsvare sitt syn, blir forvandlet til en hardhendt praktisering av flertallets mening.

Vi møter oppfatninger om at kirken om den vil være folkekirke, i enkelte vanskelige spørsmål må følge tidsånden og forholde seg til folkeflertallet.
Den populære oppfatningen av toleranse – at ingen bør holde seg med ”intolerante standpunkter”, altså standpunkter som flertallet kan ha noe imot – vil i virkeligheten føre til at alle må beklippe sine syn, slik at de ikke støter noen. Alle pålegger seg selv, og dermed andre, en flertalls-sensur.

Kirkens budskap, kan ikke underkastes noe flertallsvotum. Det er ikke garantert mot å vekke anstøt, og skal det lyde i sin bredde, må det også være med krav på universell gyldighet, for det ligger i sakens karakter.

Lager man et kompromiss – litt mindre ambisjoner med budskapet, og litt mindre enn total toleranse – så blir resultatet ingen av delene: Ingen klare posisjoner, men heller ingen reell toleranse. Da får vi lett et flertallsdiktatur, der innholdet blir en slags trendenes stadig skiftende ti på topp..

Hos dem som vil ha en kirke er det, og vil det alltid være, uenighet om åpenhetens størrelse. Ønsket for min åpne kirke er at den forteller om Jesus på en slik måte at det gir hjelp til livstolkning og livsmestring. At den gir alle mulighet for å komme som du er uten å møte kravet om å bli som oss i alle ting. Åpenhet handler om nysgjerrighet og en vilje til en åpen dialog uten at fasiten særlig i etiske spørsmål foreligger før vi har brukt tid til å lytte til hverandre med et åpent sinn.

Kirke må være der hvor folk er, uten å måtte mene hva folkeflertallet ønsker. Kirken må forkynne evangeliet uten en lovisk klang i stemmen. Formidle kjærlighet, styrke livsmotet og bidra til at kjærlighetens gjenskapermakt, selve nåden, får rense, fornye og gjenopprette menneskers liv og samliv.

Vi må skille mellom åpenhet og populisme. Kirken må ha en åndelig tyngde som gjør at folk trekkes mot den.

(kommentar i Klassekampen lørdag 4.desember, skriver der hver 5.lørdag)

Kulturmidler skaper fellesskapsverdier

(Innlegg i bystyredebatten i Stavanger om budsjettet 2011):

Jeg siterer fra lederartikkelen i Stavanger Aftenblad 15.september 2027:
I dag er det 15 år siden Stavanger Konserthus åpnet. Huset er blitt bærebjelken i et miljø som er blitt både et lokalt men også et nasjonalt kraftsentrum for musikk og kunst. Bjergsted-miljøet er blitt en inspirasjon for hele landet. Det ble bygget ut for 2 milliarder kroner etter en dristig satsning av politikerne i Stavanger. Den største kultursatsingen utenfor Oslo etter Operahuset, har vist seg bærekraftig og utviklende både når det topp-prestasjoner og variert bredde i utøvelsen, og økt oppslutning av publikum. Den som har skjedd står til terningkast 6.

Både i storkommunen Stavanger og i de øvrige fire andre nye regionkommunene i fylket er kulturlivet i disse årene overrislet - og blomstrer i dag på en måte som overgår forventningene.

Det begynte som en visjon. Men den ble fulgt opp av en målrettet gjennomføring og konkretisering av ideene. Et viktig punkt var at politikerne tenkte langsiktig og innså betydningen av man allerede før åpningen av konserthuset bevilget nok midler til arbeidet med å rekruttere nye brukere og nye utøvere gjennom tilrettelegging av et pedagogisk, kulturelt og kunstneriske innhold. Det kompliserte tekniske utstyret kunne utprøves så mye at alt fungerte perfekt fra dag 1, og programarbeidet tjente mye på at man så tidlig satset på dette.

Også i de par litt trangere budsjettårene etter 2010 holdt man fast ved Bjergsted-visjonen og bevilget såkornmidler som ble utgifter til inntekts ervervelse.
Vi tror at disse midlene var helt avgjørende for at brukergrunnlaget ble utvidet og at konserthuset så raskt fungerte til alles tilfredshet og at driften kom relativt raskt i balanse. Hjelp ble til selvhjelp for alle parter

Det som har skjedd disse årene viser at midler til kulturarbeid og kulturutfoldelse ikke er noe som tas fra fellesskapet. Man har sett at slike midler tvertimot bidrar til å skape fellesskapsverdier.

Det var som kulturminister Inge Per Thorvaldsen (V) sa ved gjennomgangen av kulturbudsjettet i Stortinget i fjor høst: "Stavanger har maktet å oppdatere kultur som samfunnsverdi. Byen og regionen har vist at kultur er ikke en utgift, det er en verdi som skaper utvikling, utdannelse og til slutt arbeidsplasser".

Når vi i dag, 15.september 2027, feirer, skal vi huske på at det var i de første tiåret i dette århundre at selve grunnlaget ble lagt. Politikerne den gang fryktet ikke fremtiden, de var med på å forme den. Gratulerer med dagen – og gratulasjoner til fortiden, det er en glede å registrere at så mange derfra er tilstede og kan være sammen med oss i dagens feiring.

Rom i det norske herberget?

De kalles et problem, men er i bunn og grunn et verdispørsmål, en utfordring til vår medmenneskelighet: De ureturnerbare flyktningene, særlig fra Iran, Irak, Etiopia, Tsjetsjenia og Kongo. De som har fått avslag på søknad om beskyttelse, men som ikke kan reise hjem: enten fordi hjemlandet ikke vil ta imot dem eller fordi Norge synes det er for farlig. De som lever i Norge uten rettigheter, uten rett til arbeid. Barn som er født her, som vokser opp her, snakker norsk, men på mange måter lever utenfor samfunnet. De som lever i en situasjon representanter for KrF, Venstre og SV har belyst gjennom en høring denne uken.

Møte med mennesker slår sterkere enn tall og prosenter. Lokalsamfunn reagerer når godt integrerte familier kastes ut, slik det skjedde på en brutal måte med kosovoserbere tidligere i høst.

Når et asylbarn har bodd 8 –åtte – år på et asylmottak – kan det kalles annet enn barnemishandling? Når de ikke vet om de kan være med på en bursdagsfeiring om fire dager. Når hele familier ødelegges av uvisshet. Når en som er født i Norge lurer på hvorfor de ikke vil ha pappa på jobben. Når. Når. Når.

FNs konvensjon for barns rettigheter: ”Partene skal treffe alle egnede tiltak for å sikre at barnet beskyttes mot enhver form for diskriminering eller straff på grunn av sine foreldres, sin verges eller familiemedlemmers stilling, virksomhet, meningsytringer eller tro”Følger vi dette, eller er det slik at barns rettigheter må vike i mange asylsaker?

Krig + fattigdom = folkevandring. Barn + retur = vet ikke hva som blir resultatet.

En av mange, mange skjebner: Returnert mor og tre barn under 17 til Kurdistan - ”Her kan ikke en jente på 17 gå ugift” – tvangsforlovet – voldtatt av den tilkommende – gravid – selvmordsforsøk.

Jeg har nettopp vært i Syria og Jordan. I Syria er det mellom 1 og 1,4 millioner flyktninger fra Irak. I Jordan minst 500.00. I Norge går noen av skaftet h vis vi kommer opp i et femsifret antall i året. Over 40 millioner mennesker er på flukt verden over, halvparten av dem er barn. Vi må kunne gi flere muligheten til et liv i trygghet, et liv med utviklingshåp.

Hva bør gjøres? En kampanje for å sette søkelyset på de om lag 18.000 papirløse flyktningene, har foreslått:
1) Barn som har levd i Norge i lang tid, for eksempel fire år, får oppholdstillatelse sammen med familien.
2) Det settes en grense for hvor mange år mennesker kan være i Norge ulovlig, uansett alder. For voksne eksempelvis fem år etter endelig avslag, adskillig lavere for barn.

Dette er egentlig et forslag som er i tråd med et UDI-forslag fra 2003,og det dreier seg om et lite antall mennesker. 1200 barn på mottak har fått avslag. Bare rundt 80 av dem har vært mer enn tre år, så konsekvensene skulle ikke bli så store.
Dette ville være et tiltak vi kunne være stolt av, samtidig som det egentlig bare skulle mangle.

Flere europeiske land har gjennomført store amnesti-ordninger. II Sverige ga man for eksempel amnesti til 17.000 asylsøkere som en engangssak. Erfaringene er at ordningen som lovliggjør papirløse, heller ikke bidrar til å tiltrekke seg flere asylsøkere” (Petter Eide i Norsk Folkehjelp).
Frankrike gir normalt utenlandske borgere som fyller 18 år statsbirgerskap hvis de har gått på skole i landet i minst tre år.

Et interessant forslag kommer fra Elisabeth Reehorst, som har arbeidet i mange år blant fremmedspråklige i Norge. Hennes hovedtese er at alle som klarer å komme seg hit til Norge og som i dag fremstår som asylsøkere, skal få sjansen til å få varig oppholdstillatelse gjennom egen innsats, samtidig som velferdsstaten opprettholdes.
Dette er human asylpolitikk, og høyst sannsynlig lønnsomt både for dem som kommer og for Norge.

”De som kommer uten lovlig visum kan få valget mellom å fremstå som asylsøkere eller arbeidsinnvandrere. Den siste gruppen – trolig den største – må få hjelp til innkvartering og raskt bli sendt på innføringskurs, mens andre instanser jobber med muligheter for ufaglærte jobber/korttidsjobber.”

Hennes konklusjon er at med en slik ordning kan de det gjelder - for eksempel etter tre år - få bosetting dersom de kan dokumentere at de kan forsørge seg legalt og snakker en del norsk, gjerne med en obligatorisk test.

For å bevare og utvikle vår egen menneskelighet trenger vi å viseomsorg gjennom handling for dem som faller utenfor i Norge (selv om fattigdommen aldri kan utryddes med pennestrøk). Og vi trenger omsorg for og vilje til å gi husrom og arbeidsmuligheter, hjelp til selvhjelp, for mennesker som har levd under forhold det for oss nordmenn er nesten umulig å forstå.

Rike europeiske land kappes om å stramme inn, om å stenge dører. Senest i dag leser jeg i danske aviser om FN-kritikk mot danskenes nye innvandrings- og flyktningepolitikk. Norge er blitt et kaldere land for asylsøkere og flyktninger. Peer Gynt må aldri få rett: "Troll, vær deg selv nok”.

Landbruk og fiske inn i næring?

”Jeg personlig ønsker et samlet og handlekraftig næringsdepartement, men det er ikke alle her på huset som er enige om dette”. Det var hilsenen NHO-leder John G. Bernander ga ved et matseminar tirsdag – ”dog før de to fagstatsrådene Brekk og Berg-Hansen var ankommet seminaret” (Nationen).

Tanken har vært luftet tidligere, sterke profesjonsinteresser har automatisk forkastet den – uten at den nødvendigvis blir dårligere av den grunn. Landbruks-og matminister Lars Peder Brekk (sp) avviser da også Bernanders tankegang,og finner at den er en ”fullstendig avsporing i forhold til å satse mer på fiskeri og landbruk”. Han fremholder at i en del saker grenser de tre departementene til hverandre eller krysser grensene, ”men dette fungerer godt i dag”

Mange spørsmål reiser seg: Er det riktig at fiskeri og landbruk omtrent alltid blir styrt av statsråder med bakgrunn fra næringen? Er dagens struktur best egnet for å legge til rette for næringsutvikling? Virker strukturen konserverende? Og særlig når det gjelder Landbruks- og matdepartementet (LMD): Er det forbrukerne eller næringsutøverne man er mest opptatt av?

LMDs fokus på produksjon av rødt kjøtt har i flere år vært problematisert:
”Overkjører faglige helseråd i matpolitikken, av hensyn til salgsinteressene i kjøttbransjen”. Mens FNs miljørapporter er så tydelige som de aldri har vært på at vi må produsere og konsumere mindre kjøtt, har den øverste ansvarlige for landbruket i Norge samme mål som bransjen selv – «mest mulig kjøtt». Når LMD fremholder at «færre slutter som bønder», viser Nationen at mange tilskuddsmottakere sitter i sofaen året rundt: De har satt bort driften til entreprenører eller er passive samdrivere. Siden det norske tilskuddsregimet kutter støtten når enhetene blir større, er det likevel lønnsomt å stå som aktiv på papiret.

Det er også interessant når Riksrevisjonen i en rapport viser at norsk landbruk er ute av kurs og på vei bort fra flere av Stortingets mål for landbruket. Selv om kontrollene med tilskuddsmisbruk er bedret, er det fortsatt «betydelig gjenværende risiko. I mange kommuner har samme person, eventuelt noen få personer, rollen både som veileder, vedtaksmyndighet og kontrollør. Er kontrollsystemet robust nok, spør Riksrevisjonen.

Ingen spørsmål gir enkle svar. Når det gjelder fiskeri og landbruk kan næringskjennskap åpenbart være en stor fordel, men til tider også problematisk (jfr, sittende statsråd). I sum bør det være gode grunner for å se nærmere på tanken om et sterkt næringsdepartement som inkluderte de to spesialinteressene. Men det kan neppe skje med den sammensetning av regjeringen vi har i dag, om da ikke den kreative og nytenkende Trond Giske tar et grep.

Departementsstrukturen i Norge skifter stadig. Forslag om nye departementer. Omorganiseringer både av faglige, partimessige og personlige grunner. Ingen har imidlertid gått så langt som den danske Mogens Glistrup: "Legg ned Forsvaret, og kjøp en telefonsvarer som eventuelle fiender kan ringe".Nærings- og handelsdepartementet har røtter tilbake til 1846 med Departementet for det Indre, men dagens struktur kommer fra 1997. Ingen av de ni statsrådene i disse årene har sittet så lenge som 3 år. Det er lite heldig, gir dårlig kontinuitet og tilsvarende sterk byråkrati-innflytelse.

Noen departementer har bestått siden grunnlovsvedtaket på Eidsvoll:
1814 Finansdepartementet
1814 Forsvarsdepartementet (egentlig samling av armedepartementet og
marinedepartementet fra 1885),

Noen områder har gjennomgått en rekke rokeringer av ulike årsaker. Eksempel: Da kultur og vitenskap ble skilt ut fra (Kirke- og undervisningsdepartementet 1814-1890) i 1981, ble det gitt plass til katolikken Lars Roar Langslet i nytt departement for Kultur og vitenskap, videre 1989-90 Kirke og kultur, 1990 Kulturdepartementet, 1990 Utdanning og forskning, 1991 Utdanning, forskning og kirke, 2002 deling i et departement for Utdanning og forskning, og et for Kultur og kirke. I dag er kirkesakene plassert i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet,mens Kunnskapsdepartementet kom i 2006,

Nye felter har krevd egne departementer:
1972 Miljøvern, fra 2007 har Erik Solheim ansvar både for miljøvern og utvikling
1984-90 Utviklingshjelp, fra 1990 bistands- og utviklingsminister med sete i Utenriksdepartementet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er kommet etter 2006.

En rekke andre departementer har vært tidsbestemte:
1916-1922 Provianteringsdepartementet
1822-1918 Revisjonsdepartementet
1917-1920 Industriforsyningsdepartementet
1939-1950 Forsyningsdepartementet
1996-1997 Planleggings- og samordningsdepartementet ("Det norske hus"

Det har også vært en rekke konsultative statsråder:
1945-48 Gjenreisningen av Finnmark
1945-48 Flyktninger og fanger
1974-69 Havrett og fiskerigrenser
1980-81 Samordnet langtidsplanlegging

1940-45 var det fem statsråder uten portefølje i eksilregjeringen i London, og i samlingsregjeringen (25.juni-3.november 1945) var det tre konsultative statsråder.

Norges største stjerne ut av tenårene

Han er Norges suverent største stjerne. På verdenstoppen i en idrett der verken vær eller vind eller slipestruktur kan avgjøre. Washington Post kalte ham sjakkens Mozart da han var 13 år, i dag fyller han 20. Magnus Carlsen.

Superlativene har strømmet over gutten fra Lommedalen i de syv årene som er gått etter at han i en stor turnering i Reykjavik (det var der Bobby Fischer slo Boris Spasskij og ble verdensmester i de legendariske oppgjøret i 1972 den gamle verdensmesteren Anatoly Karpov og hadde verdens beste sjakkspiller de siste 20 årene, Garry Kasparov, helt i kne før det endte med remis .

Forventningen til ham er oppfylt. I korte trekk:
2004: Stormester, nest yngst gjennom tidene
2008: Til topp på den løpende uoffisielle ratinglisten
2009: Tidenes yngste verdensmester i lynsjakk
2009: Ratingprestasjonen på 3002 i turnering i Nanjing, tidenes sterkeste i ent turnering over ni runder med klassisk betenkningstid
2010: Nr.1 på det internasjonale sjakkforbunds ratingliste

I november i år ble det 3.plass i VM i lynsjakk. Tidligere i høst var Magnus heller ikke helt i slag, men det ble ikke mobilisert elleve persponer tilknyttet sjakkforbundet for å finne tilbake til den suverene formen. Ingen sportslig leder, eller to fagansvarlige, ikke lege, fysiolog og to fysioterapeuter, ingen smører av leddene og ingen som styrte den offisielle informasjonen. Men en far på hjemmebane – det har han.

Offisiell verdensmester blir han ikke – denne gangen. Han dropper VM-kvalifiseringen. Det kan koste ham både toppen av verdensrankingen og 10 mill.kr. Han synes regien rundt VM-syklusen er både urettferdig og umoderne. Det internasjonale sjakkforbundet, FIDE, har bestemt at det skal spilles
kandidatkamper i Kazan i Russland til våren. Vinneren der skal møte regjerende mester Viswatnathan Anand til kamp om VM-tittelen i 2012. Magnus er uenig i denne prosedyren: ”Det blir som om Spania som verdensmester i fotball i 2010 skal være forhåndskvalifisert til VM-finalen i 2014” .

Da Magnus Carlsen var 5 år kunne han navn, størrelse og folketall på samtlige 430 kommuner i Norge – og da lærte han trekkene. Gjennombruddet kom kanskje i Corus-turneringen i Wijk aan Zee i 2003. ”Det er som om en afrikaner skulle ha blitt verdensmester i langrenn!", sa Simen Agdestein, Norges – til da - største sjakkspiller gjennom tidene. I den turneringen fikk Magnjus også tilskuerprisen for et oppgjør som ble karakterisert som "et av de vakreste turneringsangrep de senere år".

Hva kommer til å skje fremover? Sjakk er en tøff idrett, men ekspertene sier han har alle forutsetninger for å holde seg helt i toppen, gjerne som verdensmester hvis reglene endres. Han har en fantastisk forståelse og er i stand til å spille alle slags stillinger, seirene består både av spektakulære angrep og fine posisjonspartier.

I Norge ble han i de brede lag kanskje mest kjent fordi han laget reklame for et klesmerke sammen med Liv Tyler, skuespillerinne som er oppkalt etter Liv Ullmann og bl.a. huskes fra trilogien ”Ringenes Herre”.

Det er ikke den samme dramatikk over sjakk som i de spektakulære idrettsgrenene. Men Magnus’ bevegelser på vakreste med 16 brikker på 64 hvite og svarte felt kan sammenlignes med Barcelonas på gresset og Petter Northugs i løypa – men sistnevnte konkurrerer i en idrett der bare rundt 12-15 nasjoner har forutsetninger for å kunne hevde seg. Det internasjonale sjakkforbundet har medlemmer i 160 land.





”

Åpen og tolerant folkekirke?

Hva er en åpen kirke, hva er en folkekirke? Og - finnes det noe som heter en tolerant kirke?

Alle vil ha en åpen kirke, selvsagt vil vi det. Men hva betyr det egentlig? Slik jeg ser det: En åpen kirke forteller om Jesus på en slik måte at det gir hjelp til livstolkning og livsmestring. Den er hvor folk er. Forkynner evangeliet uten en lovisk klang i stemmen. Formidler kjærlighet, styrker livsmotet og bidrar til at kjærlighetens gjenskapermakt, selve nåden, får rense, fornye og gjenopprette menneskers liv og samliv.

Åpenhet handler også om høyde under taket, mulighet for å komme som du er uten å møte kravet om å bli som oss i alle ting. Åpenhet handler om nysgjerrighet og en vilje til en åpen dialog uten at fasiten foreligger før vi har brukt tid til å lytte til hverandre med et åpent sinn.

Noen tror at ”enhver er salig i sin tro” er hentet fra Bibelen. Det er ikke riktig. Kirkefaderen Augustin laget en god definisjon av det kristne livet: Vis fasthet i det sentrale, frihet i det perifere – og kjærlighet i alt.

Hva er så det sentrale i kristen tro? Det er evangeliet, forstått som Guds virksomme løfter gjennom Jesus om tilgivelse, fellesskap og nytt liv for menneskeheten.

Dessverre er det sentrale ofte tolket for bredt. Det er en alvorlig utfordring for kirken at så mange oppfatter den først og fremst som forvalter av bestemte normer. Det er alltid trist når noen opplever seg som tvunget til å distansere seg fra kirken fordi de får inntrykk av at den legger mer vekt på lovens krav enn på evangeliets løfte og fellesskapet som følger av det.

Kan kirken være åpen samtidig som den formulerer sine uoppgivelige prinsipper? Ser vi bakover i kirkehistorien, kan kritikken av kirken være en pekepinn på hvor man ikke har lykkes med dette.

Henrik Ibsen har udødeliggjort en angstbitersk og dobbeltmoralsk holdning i rollefiguren pastor Manders i ”Gengangere”. Han vil stenge de nye tankene ute både fra kirken og fra samfunnet, men han gir samtidig uttrykk for at man gjerne må lese tvilsomme ting, dersom man ikke lar det ligge fremme til allmenn beskuelse. Pastoren er prototypen på den trangsynte og dominerende kirkens mann, som vil stenge den annerledestenkende verden ute med forbud og borgerlig moral.

Litteraturen viser en sørgelig rekke av folk som stenger ute dem som gjerne vil inn, og ofte gjør de det på vegne av såkalt anstendighet og godtfolks motvilje mot tapere og mislykkede individer. Slik kommer de også i konflikt med Mesteren, som aldri tok hardere i enn når han fordømte selvgodhet og moralisme, fordi dette hindret de virkelig søkende og sårede i å finne Guds hjelp og frelse.

Men den samme Ibsen som skapte karikaturen Manders, skapte også Brand. Han som avviser den gud som er skapt i hverdagsmenneskets bilde, og som ikke på noe punkt er større enn hverdagsmennesket selv.

Ibsen angriper på den ene side dem gjør porten trang ved å gjøre tro til sneversyn, og på den andre side angriper han dem som fjerner idealene og snekrer seg en populistisk tro som aldri kan skape himmel over livet.

Men også Brands nesten overspente krav kan være verd å reflektere over. Han er inspirert av Søren Kierkegaard som var lite opptatt av å gjøre kirken åpen. Tvert imot kritiserte han den for å erklære hele folkeslag for kristne og kirkemedlemmer – uten så mye som å spørre dem. Han tvinger oss til å skille mellom åpenhet og populisme. Skal kirken være åpen, må den være sann, det vil si at den må ha en åndelig tyngde som gjør at folk trekkes mot den. Det som skaper tiltrekning til kirken, Kristi ord og eksempel, må stå i sentrum på en slik måte at mennesker blir dradd inn i det. Blir kirken usann, slår den av på det som er dens egentlige arv og innhold, og da kan den heller ikke åpne seg mot verden.

Det er fremdeles slik at mange kjenner seg utestengt og uverdige av et prektighetsideal som er alt annet enn evangelisk. Derfor trekker de seg tilbake fra kirke og kristendom med en følelse av å være uønsket og mislykket. Ikke minst har hardhendte krav til livsførsel, og tendensen til å sette likhetstegn mellom vellykkede samfunnslag og kirkelig engasjement, skapt slike følger. I forhold til dette må vi si med Olaf Hillestad (nr.24 i salmeboken): ”Lukk opp kirkens dører!”

Vi må skille mellom den sunne folkelighet og en tvetydig populisme som taler folkets sak, samtidig som den går maktens tjeneste. Kirkens forbilde, Mesteren selv; var ofte kritisk mot makten gjennom å holde fast på de høyeste idealer, og samtidig var han totalt imøtekommende overfor svake mennesker som ikke greide kravene.

Er kirken tolerant? Kan kirken i sitt vesen være tolerant?
En betydning av toleranse, som vi stadig møter, er denne: Det finnes tolerante synspunkter, og det finnes intolerante. Et slikt resonnement fører forbausende ofte til det man vil unngå: til ekskludering av det man ikke liker, altså til praktisk intoleranse.

Hvem bestemmer hva som er tolerante standpunkter? Både i kirken og i samfunnet generelt er det opinionen, og opinionen er flertallet. Dermed skjer det merkelige, at toleransen, som oppstod som et forsvar for mindretallets rett til å formulere og forsvare sitt syn, blir forvandlet til en hardhendt praktisering av flertallets mening.

Vi møter oppfatninger om at kirken om den vil være folkekirke, i enkelte vanskelige spørsmål må følge tidsånden og forholde seg til folkeflertallet.
Den populære oppfatningen av toleranse – at ingen bør holde seg med ”intolerante standpunkter”, altså standpunkter som flertallet kan ha noe imot – vil i virkeligheten føre til at alle må beklippe sine syn, slik at de ikke støter noen. Alle pålegger seg selv, og dermed andre, en flertalls-sensur.

Kirkens budskap, kan ikke underkastes noe flertallsvotum. Det er ikke garantert mot å vekke anstøt, og skal det lyde i sin bredde, må det også være med krav på universell gyldighet, for det ligger i sakens karakter:
Det er et budskap fra Skaper til skapning, derfor må det gjelde alle. At ikke alle opplever det slik, det er den smertelige situasjon vi lever i, i splittelsens og fallets verden.

Toleranse vil i den sammenheng si at budskapet får lyde, men at det aldri må settes makt bak det. Men beklipper man budskapet, svikter man både toleransen og budskapet. Det er jo nettopp derfor vi trenger toleransen: for at alle skal få ytre seg i full bredde, med hele sin oppfatning.

Toleransen må tåle at budskap som gjør krav på universell sannhet, forkynnes. Bare da kan toleransen bli satt på prøve. Og bare da kan budskapet utfoldes i sin bredde. Men til gjengjeld må det ikke stilles en makt bak budskapet som forhindrer motsigelse, debatt og helt andre oppfatninger.

Lager man et kompromiss – litt mindre ambisjoner med budskapet, og litt mindre enn total toleranse – så blir resultatet ingen av delene: Ingen klare posisjoner, men heller ingen reell toleranse. Da får vi lett et flertallsdiktatur, der innholdet blir en slags trendenes stadig skiftende ti på topp.

Det er Symfonien Gud ønsker skal lyde fra hans representanter, ikke Monotonien og Ensrettingen. Jesus valgte ikke disipler for å kunne være trygg på samstemt budskap. Han valgte 12 forskjellige mennesker som trodde og tvilte, som seiret og tapte, som var våkne og sovnet, ja som til og med sviktet sin Mester. Og Jesus understreket sin forkjærlighet for forskjellighet ved å la Marta og Maria stå frem i sin kompletterende ulikhet.

Vi må tolke forskjellighet som uttrykk for gudskapt, kompletterende mangfold. Vi følger etter en som var Veien uten å være i veien. Vi følger etter en som elsket unge og gamle, kvinner og menn, hissigpropper og fredsæle. Og nettopp fordi kirkens målgruppe oser av forskjellighet, mer enn noen gang, er kirkens redning at dens medarbeidere har den samme forskjelligheten i seg og mellom seg. Med fasthet i det sentrale (som altså ikke må gjøres for bredt med bud nr.11,12,13 osv), frihet i det perifere og ikke minst kjærlighet i alt