Eksportere kjøpekraft?

I dag, 22.desember, handler nordmenn mer enn noen annen dag i året. Vi er et privilegert folk, vi har vunnet i Lotto uten å kjøpe lodd. Kanskje burde det stå en liten byste av havrettsminister Jens Evensen i hvert eneste norske hjem. Aftenposten var forsiktig i sin omtale av hans 80-årsdag for 13 år siden: "Det er slett ikke gitt at dagens oljeinntekter ville ha vært i den størrelsesorden de nå er, uten Jens Evensens innsats ”.

I relasjon til at så mange av oss hare fått det bedre,må det største politiske sviket i verdens rikeste land være mangelen på innsats for å få redusert fattigdommen. Mange er blitt rikere, flere blir nyfattige. I alle fall sier han det, Frelsesarmé-offiseren ved julegryta: ”Du ville bli forbauset hvis du fikk se hvem som kom til gratismiddagene våre og fikk med seg en pose kolonivarer hjem”.

John F.Kennedy sa det slik: ”Å seire over fattigdommen er like vanskelig som å erobre det ytre rom”. Kanskje også like vanskelig som en månelanding på Mongstad?

Fattige i Norge er rike, materielt sett, i forhold til milliarder mennesker i andre verdensdeler. Men fattigdommen i Norge kan oppleves vel så smertefull, fordi man hver dag opplever forskjellene til det store norske flertallet.

Det er lett å forholde seg til norske priser, vi vet hva ting koster, hva vi har råp til eller tar oss råd til. Vi eksporterer kraft til andre, hva ville vi oppnå hvis vi eksporterte også litt mer av vår kjøpekraft?

La oss ta gjennomsnittsnordmannens julehandel. Den ville rekke til ett av følgende formål:
• Hurtigskole for 18 barn i ett år i Vest-Afrika
• Seks flomsikre hus i Bangladesh
• Mikrofinanslån til 20 gründere i slummen
• Tre komplette store nødhjelpspakker for en familie etter jordskjelvet i Pakistan
• To hus for somaliske flyktninger i Kenya
• Vannrensepumpe slik at seks landsbyer får rent vann
• Ryddings av 485 meter minefri skolevei
• Behandling av 1200 barn for malaria
• Redde 38 barn fra alvorlig underernæring
• Matrasjoner nok til 16 familier/112 mennesker i en måned
• Skolegang i ett år for 129 barn

Jeg trenger ikke dra noen konklusjon, den gir seg selv. Men tar jeg sjansen på å lage et tilsvarende regnestykke for de reisene jeg har planlagt i 2011? Neppe.