Været kan ingen gjøre noe med – heldigvis. Enkelte sider av Skaperverket lar seg ikke tukle med.
Lufthansa-betjeningen står på, vi får mat og drikke, realskoletysken gjør at vi ikke sitter helt uforstående til de lange artiklene i Die Welt. Og vi kommer ned.
De gjentatte skuldertrekkene over flyplass-kontrollen holder seg - nok en kontroll, med lange ventelister, selv om vi har vært ”innenfor” hele tiden. Etterlysning: Hvor er konsekvensene?
Jeg leser norgesnyheter fra de siste dagene på nettet, og ser at det har vært bombealarm på flyplassen i Haugesund (av alle steder). Selvfølgelig var det noen som hadde glemt en liten sekk eller hva det nå var.
Om det sto en sekk eller en koffert uten eier i restauranten på ”Kronpris Harald” på vei til København eller alkoruten Strømstad-Sandefjord, hadde ingen så mye som leet på øyelokket. Jernbaneturen fra København til Oslo S skjer uten at noen synes å ha en snev av interesse for å se om vi er en europeisk selvmordsbomber som av ideologiske grunner har fått det for oss at fremtiden ligger i et spektakulært smell og en liten desimering av den skandinaviske befolkning.
Men luftfarten? Kontroll når du går inn til avgangshallen, en ny kontroll når du kommer til gaten. I USA har jeg opplevd den nye maskinen som kler deg naken, det blåser kraftig inne i celleavlukket. Minisakser for negler konfiskeres resolutt, strikkepinner går rett igjennom. Multesyltetøy til barnebarna er for farlig, selv om du med glede tilbyr deg å smake. Og pepperkakedeig går – under tvil - så vidt igjennom.
En gang gikk jeg rett bak statsministeren like før jul. To pakker i pent julepapir ble løftet frem. De inneholdt noe mistenkelig. Statsministeren måtte innrømme at han ikke visste hva det var, det var en gave fra hans søster til hans gamle far. Kanskje etterbarberingsvann? Pakken måtte åpnes, og statsministeren hadde rett.
Tog, båt og bil bryr ingen seg om i terrorsammenheng. Men det er noe rart med fly. Omkommer fire mennesker i en flyulykke i Norge, er det store oppslag og antydninger om undersøkelseskommisjoner. Blir fire ungdommer drept i fyllekjøring, registreres det med et sukk alle andre steder enn der det skjedde.
2-300 mennesker omkommer i biltrafikken hvert år i Norge. Hadde de vært samlet i ett fly……. Poenget er vel at vi har akseptert slike tall, selv om det jobbes med midtskiller, midtrabatter osv. Flyulykker er ulike mer dramatiske, skaper andre reaksjoner.
600 fly er kansellert fra Frankfurt i dag. Noen passasjerer kommer for sent til avtaler. Familier må vente noen timer, kanskje et døgn. Mye ergrelse, de dummeste lar det gå ut over de ansatte. Men alt ordner seg, livet går videre i som vanlig – i morgen. Alle kommer hjem til jul.
Svært mange har aldri vært oppe i et fly, og kommer ikke dit heller. Vi privilegerte bør spare oss klagen og ergrelsen (også over flyplasskontrollen) – det kan vi heller overlate til de mange som aldri vil være i nærheten av vårt vestlige CO2-forbruk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar