Er det mulig å vurdere en statsråds innsats objektivt? Evnen til å være pådriver både innen eget departement, hos stats- og finansminister og i regjeringen som helhet? Kjapphet til å fange opp aktuelle problemstillinger, sluse dem inn i administrasjon og solid saksbehandling før man går ut offentlig med klare og velbegrunnede forslag? Eller er det slik at det er de flyktige øyeblikksreaksjoner og kåte medieutspill som fanger oppmerksomheten?
Er det de store og spektakulære sakene som får oppmerksomheten, mens de mange, mange små som betyr en bedring i forholden for utsatte grupper vanskelig vinner frem på førstesider og tv-skjerm?
Finnes det noe annet grunnlag for vurdering enn det man ser og hører, og hvor godt er dette som bakgrunnsmateriale for egne meninger, for å forstå? Er mediene like interesserte i alle typer saker? Er det kanskje slik at problemstillinger som fornyings- og adminstrasjonsministeren, landbruksministeren og fiskeriministeren steller med lite sexy for journalister? Hender det at man lar seg fascinere mer av statsråders evne til dyktighet i det politiske spill enn deres handlingsevne på fagfeltet og evne til langsiktig strategisk tenkning?
Og slik kunne en dåre fortsette å spørre, og må uansett svar konkludere med at objektive karaktermål for statsråders virke finnes ikke.
Kanskje er det vel så mye orden og oppførsel regjeringens karakterer gir uttrykk for, som substans. Alf Skjeseth i Klassekampen gir denne vurderingen av prosessen: ”Karakterane blir til gjennom eit skjørt og tilfeldig kompromiss, mello9m ei samling av sensorar prega av erfarne analysar, klare meiningar, sterke sympatiar og imponerande inkompetanse…..blant dei fleste sensorane avgrensar kunnskapen om fiskeripolitikk seg til kor i nærbutikken frysedisken er…..det er ikkje rakettvitskap …..politikarane må te seg slik at dei blir populære blant journalistane, for dermed å sleppe meir til media – og får gode karaktar frå journalistane”.
De politiske redaksjonene står bak Dagbladets og Dagsavisens tall, Aftenposten (i år også gjengitt i Bergens Tidende og Adresseavisen) bruker de halvårlige undersøkelser der Respons spør rundt 1000 velgere (derav desimaltallene).
Med alle forbehold: Karakterene er i rekkefølge Aftenposten (folkets dom, endringer fra 2009 i parentes)), Dagbladet og Dagsavisen, gjennomsnitt og fjorårets dom i de samme avisene):
Jonas Gahr Støre 4,6(-0,2) - 4 - 5 - 4,5(-0,4)
Sigbjørn Johnsen 4,0(-0,1) - 4 - 5 - 4,3(-0,1)
Jens Stoltenberg 3,7(-0,1) - 4 - 3 - 3,6(-0,1)
Knut Storberget 3,6( - ) - 3 - 5 - 3,9(-0,3)
Erik Solheim 3,5( - ) - 4 - 3 - 3,5(-0,3)
Grete Faremo 3,4(-0,2) - 3 - 4 - 3,5(-0,1)
Trond Giske 3,4(-0,1) - 4 - 4 - 3,8(-0,6)
Audun Lysbakken 3,3(+0,1) - 4 - 4 - 3,8( - )
Kristin Halvorsen 3,3( - ) - 3 - 4 - 3,5( - )
Anniken Huitfeldt 3,1( - ) - 3 - 4 - 3,4(-0,3)
Tora Aasland 3,1(+0,2) - 2 - 3 - 2,7(- )
Lars Peder Brekk 3,0(-0,1) - 2 - 3 - 2,7(+0,3)
Hanne Bjurstrøm 3,0(-0,1) - 2 - 3 - 2,7( - )
Anne-G.Strøm-Erichsen 2,9(-0,5) - 2 - 2 - 2,3(-2,5)
Terje Riis-Johansen 2,9(-0,2) - 1 - 2 - 2,0(-1,1)
Liv Signe Navarsete 2,8(-1,1) - 1 - 1 - 1,6(-1,9)
Magnhild M.Kleppa 2,8(-0,2) - 2 - 4 - 2,9(+0,2)
Rigmor Aasrud 2,8( - ) - 3 - 3 - 2,9(-0,4)
Lisbeth Berg-Hansen 2,7(+0,1) - 2 - 3 - 2,6(+1.0)
Regjeringen 3,25(-0,15)- 2,8 - 3 - 3,1(-0.2)
Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen får 3.1(+0,1)hos folket og 3 i Dagbladet (i 2009 ikke noteringer i Dagbladet og Dagsavisen. Han er uansett regjeringens fremste utøver i kunsten å unngå å svare på det han blir spurt om, men siden offentligheten hører lite om ham, kan det tyde på at han gjør en brukbar jobb.
Ser vi på de som folket plasserer under 3,0, kommer tre fra Ap og tre fra Sp. Mange vil mene at nettopp blant disse finnes flere som vil bli byttet ut i den regjeringsdannelsen som bør komme for å gi inntrykk av fornyelse.Riis-Johansen og Meltveit Kleppa har dårligst odds i Sp, nye kan bli parlamentarisk leder Trygve Slagsvold Vedum og Ola Borten Moe eller Marit Arnstad - som alltid nevnes i slike sammenhenger, og som stadig flere håper vil bli partiets nye dronning.
I SV snakkes det om at Solheims miljø- og utviklingsdepartement deles igjen og at Inga Marte Thorkildsen overtar miljø. I så fall kan får kunnskapsminister Kristin Halvorsen få ansvaret også for forskning og høyere utdanning, og Tora Aasland vender tilbake til Rogaland.
I Ap spørs det om Hanne Bjurstrøms sykemelding er så alvorlig at hun må trekke seg, justisminister Knut Storberget skal være intersessert i helsedepartementet, og Lisbeth Berg-Hansen er inhabil i så mange fiskerisaker at et bytte bør være aktuelt. Strøm-Erichsen utfører lojalt regjeringens sykehuspolitikk og forlater neppe kollegiet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar