Røverferden i Hardanger

I begynnelsen skapte Gud Vestlandet.
Gud sa: Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann. Det ble slik, og Gud kalte den himmel. Norges største og mest skiftende himmel. Runde linjer og vid synsrand.”Det er annerledes her”, sier Sigbjørn Obstfelder.
Gud skapte dei steinutte Strender for at nordmannen sjølv skulle sette sine Hus oppaa deim. Han skapte det baarutte Havet som var ruskutt aa leggja ut paa. Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det lavar av Blomar på Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kunne vestlendingen senere ingenstad faa vænare sjaa.

Gud hørte englene synge ”Fra fjord og fjære, fra fjell og dyp en dal, et ære være i dag gjenlyde skal”, og skapte fjordene. Deretter så han på alt det han hadde gjort på Vestlandet. Og se, det var overmåte godt og fint.

Så fint at National Geographic kårer de norske fjordane til verdens flotteste og beste reisemål. Fjordlandskapet i Hardanger vurderes både av Direktoratet for Naturforvaltning og Riksantikvaren som et av de høyest verdsatte landskapene vi har her i landet.

Regjeringen verdsetter annerledes. Den vil tegne et nytt bilde av Norge, også kalt ”Røverferden i Hardanger”. Malerne Stoltenberg og Riis Johansen kommer her med et hovedverk innen den sosialdemokratiske senterbevegelsen i Norge. Her er nybarokkens manglende sans for stemning, fantasi, følelse og natur satt sammen med olje-Norges nyrike kraftstrukturrasjonalisme. Penselføringen er frigjort fra lokaldemokratiske holdninger og riksdekkende naturvernsammenslutningers fortidstenkning Kombinasjonen gammelt-nytt skal ivaretas gjennom et budskap på maleriets bakside der det spesifikt norske tematiseres ved å trekke kraftlinjer tilbake til kraftsosialismen.

”Røverferden i |Hardanger” kan i ettertiden bli stående som det viktigste fra den antinasjonalromantiske perioden i begynnelsen av 2000-talet. Fremstillingen viser oss et røverfølge utkledd som brudefølge som er på vei i båt frå Soria Moria livssynsnøytrale kirke etter den første trekantvielsen i Norge Lengst fremme i båten sitter en spillemann og schjøtter jobben som utkikkspost og koordinator, mens en person som står oppreist i båten er en kvinnelig kjøkemeister utvalgt etter 50-50prinsippet og for å hjelpe på statsministerkontorets sterke mannlige besetning, selv om ”helheten er ivaretatt”. Kan det være Gro? Fortid møter fortid?
Knut Storberget er i ferd med å skyte salutt til ære for brudeparet. De fleste i det store følget har flotte bunader på seg, slik at inntrykket er at dette er velstående politikere med store reserver i stadig økende bevilgninger til partigruppene.

Bak denne båten kommer flere andre båter, fylte av folk med røde roser og grønn skyggelue. I en uvennlig piratutgave, (en Grov en?), kan vi i bakgrunnen se mange på vei ned mot en blåmalt båt som ligger på land, inne i et naust, med registringsnummer 2013, klar for å sjøsettes.

Aller bakerst kommer en mindre båt der Kristin i midten prøver å holde en avvikende kurs, men likevel slik at den ikke helt mister kontakten med brudefølget. Hun får hjelp av Bård Vegar, mens Audun prøver å dra båten mer mot venstre. De heiser protestflagget, men er med på brudeferden.

I en hovedoppgave bemerker Cecilie at ”lufta ser ut til å vera heit og stilleståande og sola gir eit varmt, gult lys, noko som kan tyda på at det byrjar å bli ettermiddag….. Den ville og dramatiske vestlandsnaturen utan eit einaste hus er sett i kontrast til folka på fjorden og kyrkja i bakgrunnen”. Lurer et væromsslag?

Stoltenberg, Riis Johansen og andre kunstmalere i regjeringen gjorde mange reiser i Norge som de kalte samråd. Rådene tok de meg seg tilbake til regjeringsborgen, der de malte ferdig bildene slik de ville ha dem. Ingen av hovedmalerne er fra Vestlandet, og det er vel ikke så rart at det ikke er helt gjenkjennelig hvor Hardanger dette utspiller seg, siden det er malt i Oslo, med stor tro på at jo lenger borte man sitter fra stridsspørsmålene, jo lettere er det å ta gode avgjørelser.

På den første regjeringssamlingen etter at bildet er ferdigmalt, skal statsministeren lede an i allsangen:

Jeg er Kaptein Stoltenberg med rødgrøntflertallskjorten
Hei, fadderi og fadderullan dei.
Naturskjender er av den gode gamle sorten
Hei, fadderi og fadderullan dei.
Og skuta er vi mange til i
Her er Trond, og gamle Siggi
Terje Riis og Navarsete, enda noen til.
Når vi heiser alle kluter, kan vi borde alle skuter.
Ingen slipper unna Kaptein Stoltenberg!

Skuta heter flertall og er very well bekrutta.
Hei fadderi og fadderullan dei
Aggresjonen fryktet var og alle ble betutta
Hei fadderi og fadderullan dei.
Ja det var vi som røvet skatten.
Fra Hardanger bryllupsnatten
som ble tatt med flertallsmakten øst for fjorders fjord
SV stritta hele natten,
men til slutt så fikk vi tatt’n.
De kan bare bråke for de blir om bord

Vi skader Hardanger i, for vi vet vel best
Å, hei, fadderi og fadderullan dei.
Vi mastrer i øst, og vi mastrer vest
Å, hei, fadderi og fadderullan dei.
Vi mastrer til nattur’n blir stappende full
Mens fullskala rensing er stadig på null
Og etterpå blir det naturrøverfest
Å, hei fadderi og fadderullan dei
Å, hei, fadderi og fadderullan dei

Vestlandsfjordene er eksklusive. Skal deres unike verdi devalueres fordi det er dyrere å legge sjøkabel enn luftspenn? Skal Norge holde fast på gammeldagse og ressursødende løsninger? Er ikke tidene for lengst blitt slik at kraftbyggere også må forholde seg til miljøhensyn? Skal det være én økonomisk vurdering når det gjelder sjøkabel for krafteksport til utlandet, og helt andre argumenter når det gjelder sjøkabler på Vestlandet? Skal reiselivsnæringen svekkes? Skal vi sørge for at UNESCO ikke kan bli nødt til å fjerne fjordene fra verdensarv-listen?
Nei, Nei, Ja, Nei , Nei og Ja.

Mens regjeringen synger naturrøvervisa, kan det store folkekoret med over- og understemmer forenes i:
Å Vestland, Vestland når eg ser deg slik
der før var fagre fjord og tronge vik
No høge spenn frå mastar over fjell
vil gjera oss til mammons trogne trell

Frå gamle tider til regjeringsmenn
som drøymer stort om kraft og lange spenn
Kva bryr seg mange om vår verdensarv?
Dei held nok fast på statens høge tarv

Og planar strøymer i dei still og stor
og utan sans for bjørk og blåe fjord
Dei ynskjar aldri kjenna djupnar av
vår stille skog og Noregs store hav

Turistar - i ein solblank dag dei for
såg såg fjell og himmel, aldri leidningssnor
Men no i dalen med sitt grøne fang
det skin av hogst og kvasse sagars gang

Sjå kablane som kliv dei kvasse fjell
ein gamal teknologisk ferd mot kveld
Men aldri meir om tind og tronge dal
eit draumeslør vi får i natta sval

Eit sårbart landskap vil dei søpla ut
den norske krona vinn frå hav til nut
Men kanskje gjer dei rekning utan vert
når folk i lenkjer nekta vil så tvert!
(Sigurd Førsund/Tore Ørjaseter/Thor Bjarne Bore)