Det største fenomenet i norsk matkultur må være Pizza Grandiosa. Hvis Norge hadde hatt et annet styresett og et departemental industridirektorat skulle vurdere ulike produkssjonssteder for ulike produkter, er jeg overbevist om at man ikke ville gjøre en turistbygd på Sunnmøre til pizzasentrum. Og hvis en statlig kommisjon for sunn ernæring skulle bestemme den daglige spiseseddelen, er det ikke sikkert at pizza hadde fått en fremtredende plass.
Likevel - de siste 30 årene har en fabrikk på Stranda sendt 368 millioner Pizza Grandiosa ut på markedet. Hver dag kjører ni Grandiosa-vogntog fra turistbygda. For å produsere dette trengs 4400 tonn ost som krever 44 millioner liter melk. Til det trengs det 6400 kyr, og regn er vi 20 kyr på et gårdsbruk er nærmere 300 bruk engasjert på heltid for Grandiosa. Tar vi eskene fra en dags salg og legger oppå hverandre, får vi et tårn som er 15 ganger høyden av Hotel Plaza i Oslo, i alt nærmere 2 km. I en undersøkelse for noen år siden mente hver femte nordmann av Grandiosa er en av våre nasjonalretter. Sangen ”Respekt for Grandiosa” lå øverst på VG-lista i åtte uker og resulterte i over 700.000 nedlastinger av ringetonen. I det såkalte ”Pizzavalget”, der kandidatene Grandiosa Kjøttdeig & Løk og Grandiosa Pepperoni kjempet mot hverandre, avga nesten 200.000 stemme.
(NB! Denne bloggen er ikke sponset av Stabburet, jeg spiser ikke Grandiosa)
Dagens spørsmål: Hvorfor laget ikke Are Kalvø fra Stranda en bok om norske pizzarestauranter i stedet for å reise rundt i landet for å spise på minst en kinarestaurant i alle kommuner som har slike, skrive en bok (”Våre venner kinesarane”) og gi alle terningkast seks fordi boka skal være koselig?
Jeg er ikke den eneste turisten som besøker Stranda. Her ligger Geiranger, der det allerede i 1869 kom et skip med utenlandske turister. I dag er Geiranger den nest største cruise-havna i landet med 160 anløp hvert år. I tillegg kommer daglige hurtigrutebesøk, i alt kommer omtrent 700.000 turister til Geiranger hver sommer. Så er da også Geirangerfjorden en messe verd. Fosser, fjord, fjell og fraflyttede fjellgårder som klorer seg fast i bratthenget, har skapt begrepet ”Verdens vakreste fjord”, og den står på UNESCOs verdsarvliste.
Men i helårsperspektiv er det industrien som skaper virksomhet i Stranda. Her har man for eksempel de siste 30 årene blitt spesialister på mørpølser og på beinfrie spekeskinker og fenalår.I en stor smakstest i Forbruker-rapporten mente 32% at de beste skinkene var Parmaskinke og ekstra modnet skinke fra Stranda.
Og det var i Stranda at norsk møbelindustri ble grunnlagt av Peter Iverson Langlo. Da han var 15 år i 1907 ble han inspirert etter et kurs til å lage kurvmøbler. Dette ga etter hvert inntekter nok til at han i 1929 kunne kjøpe inn maskiner og industralisere møbelproduksjonen etter modell av Henry Ford i USA.
Den sunnmørske kombinasjonen av foretaksomhet og hardt arbeid symboliseres av ordføreren i Stranda, Frank Sve fra Frp. Han ble valgt direkte i 2003 med vel 36 prosent av stemmene, og fire år senere gjorde partiet et brakvalg med 47,5 pst! Satsing på næringsliv og næringsutvikling, og at det har lyktes å snu befolkningsnedgangen, har nok betydd mye for resultatet.
I forrige feriebrev fortalte jeg om Gjest Baardsen-statuen i Sogndalsfjøra. Stortyven og utbryterkongen ble etter hvert en ”angrende synder” og haugianer, en tilhenger av Hans Nielsen Hauge. Hans pietistiske vekkelsesbevegelse på 1800-tallet dannet grunnlaget for den sterkeste folkebevegelse vårt land noen gang har sett. Pietismen var forløperen for kristne organisasjoner, partiet Venstre, mål- og avholdsbevegelsen.
Pietisme er et ord som de aller fleste forbinder mye negativt med. Pietismen er ideologien som la vekten på en personlig fromhet og livsførsel fremfor dogmatisk tilslutning til en bestemt lære. Det ble derfor viktig å stenge ute det som kunne true et slikt inderlig gudsforhold. Mer synd og helvete enn nåde, kjærlighet og den hellige ånd. Nei til alkohol, dans, kortspill, lek og moro. All makt til mennene. ”Djevelen bor i de fleste instrumenter”. Menneskeskapte, tidsbestemte bud. Dette ble mørkt, kulturfiendtlig, livsfornektende og dømmende. Mange har derfor en slitsom og tyngende pietistisk ryggsekk med fra oppveksten.
Men i alt dette: Pietismen var både en kritikk av krig i Guds navn (etter 30års-krigen) og et opprør mot en embetskirke som hadde fjernet seg fra lekfolket.
I dag kan vi føye til opprør også mot embetsverk og en politisk/kulturell elite som i noen sammenheng er har fjernet seg fra folket, og konstatere: Stadig aktuelt.
Kanskje spesielt når vi kommer til Sunnmøre, blir vi minnet om de positive sidene ved pietismen. Gjennom streng livsførsel fikk pietistene større overskudd til investering enn det etablerte borgerskapet med kostnadskrevende selskapsliv og eget tjenerskap. Sunnmørsgründerne Peder I. Langlo, Jens E. Ekornes og Ole Andreas Devold var alle eksempler på at personlig nøysomhet, manglende låneopptak, bruk av overskuddet til reinvestering og streng vekt på arbeidsomhet var trekk fra pietistisk livssyn som var viktige for hvordan sunnmørske gründere har startet og drevet sine bedrifter.
Slike holdninger burde ikke være mindre aktuelle i dag Det er også grunn til å minne om at organisasjonslivet forvitrer, ikke minst det politiske. Rådslag og kommisjoner, stundom kjendispregede, har ikke alltid forankring i bevegelser som har arbeidet i tiår med problemstillingene, stimulerer ikke til arbeid gjennom partiorganisasjon.
Pietistenes motstand mot sløsing og overforbruk burde være mer aktuelt enn noensinne. Der er vi mange i dagens samfunn som har noe å lære. Er det kanskje slik som kronprinsesse Mette-Marit antyder: ”I lys av alt det overfladiske som tar mye plass i samfunnsbildet i dag, blir faktisk pietismen ganske relevant”?
Vi trenger ikke tidsbestemte syndsdefinisjoner, underkastelse og hykleri , slik vi for eksempel kjenner det fra Alexander Kiellands ”St.Hans-fest” og Ingmar Bergmanns ”Fanny og Alexander”. Men det er andre sider ved den pietistiske og haugianske livsførsel som kanskje er mer påkrevd enn noensinne: Kampen mot det overfladiske, nødvendigheten av konsentrasjon, fordypelse og tilstedeværelse som øker hverdagens substans.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar