Både utanpå og inni er dette senteret eit storverk. På same måten som Ivar Aasen, og nynorsk skriftkultur har vore omstridde og tiljubla, har arkitekt Sverre Fehn her tatt fortida inn i framtida. Difor støypte han naturens mønster frå treverket inn i handfast betong og la eit torvtak over. ”Det nye dokumentasjons- og opplevingssenteret skulle gå inn i si tid og vise at denne tunge språktradisjonen hadde framtid å ta av. I staden for konvensjonelle tradisjonsuttrykk som kunne gi assosiasjonar til bygdesamfunnets rosemåling, treskurd og torvtak, gjaldt det å skape ein stad som var by og bygd i eitt”, seier direktøren for senteret på Aasen-tunet, Ottar Grepstad.
Ein skal ikkje undrast over at Fehns monumentale betongarkitektur i ein skogkledd sunnmørsskråning var omstridt, og særlig sett i forhold til Aasen sin hjem som låg rett ved og som var et nøysamt lite trehus. Men som så ofte tidlegare, når tankar vert levandegjorte døyr det meste av kritikken.
Går du gjennom utstillingane, vil du finna ut at om nynorsk er eit heller lite brukt språk i Noreg, er det likevel eit stort språk internasjonalt. Korleis? Av dei over 6000 språka i verda, er det omla 5000 som vert snakka av mindre enn 100.000. Det er 600.000 nynorskbrukarar i Noreg. I biblioteket minnest eg Guri Vesaas sine ord: ”Det er med nynorsken som med kvinnene, kvinner må vera ekstra flinke for å hevda seg, og dei nynorske bøkene må vera ekstra gode”.
Vegg i vegg med senteret ligg den vesle og isolerte garden der Aasen vardt født i 1813 og vaks opp med sju syskjen. Faren døydde då Ivar var 13, mora gjekk óg tidleg bort. Ivar som vart sett til gardsarbeid og hadde ingen kamerater. Men han leste mykje, og dei framifrå evnene hans vart oppdaga då han skulle konfirmerast. Han byrja å granska sin eigen sunnmørske dialekt og plantelivet i distriktet, og han fekk eit stipend som gjorde det mogleg å reisa rundt i landet og granska det norske folkemålet. Med Norsk Grammatikk i 1864 og Norsk Ordbok i 1873 la han grunnen til eit vedtak i 1885 om at nynorsk er ei av dei to offisielle målformene av norsk.
Kva er det vakraste norske ordet? Kjærleik.
Videre ut mot havet, til Herøy, den kommunen i landet som har flest millionærer pr. innbygger. Det er havets sølv som har gir gull, langs kaiene på vei ut til Runde er solide trålere veivisere for havfiskets muligheter.
Gull og sølv er også stikkordene for det mange forbinder med Runde: skatten på 63 600mynter fra den nederlandske østindiafareren Akerendam som tre sportsdykkere i 1972 hentet opp fra havets dyp etter 247 år.
Iar Aasen sa at ”d’er seint å stengja buret når fuglen er flogen”. Men på Runde flyr ikkke fugl,ene av sted, øya er først og fremst kjent for fuglefjellet med 100.000 lundefugler, 50.000 krykkjer og et assortert utvalg av havsuler, lomvi, havhester, storjo, toppskarv, alker, teister, ærfugl og gravand, og sannelig: også noen ørner, falker og hauker. Det var ikke akkurat godvær da jeg var der, men noen titalls fuglespottere var likevel oppe i regntåken, selv kunne jeg med god vilje registrere noen få lundefugler (nøkterne Marie mente det like gjerne kunne være måker). Her går det daglige turer til fugleskarene med ei skøyte, og med en times spasertur fra siste holdeplass på veien er man også oppe i eventyret. Men sjekk gjerne langtidsvarslet på yr.no.
Fra Runde går det raskt til Vestkapp 497 m.o.h. ytterst på halvøya Stad, Nord-Europas vestligste fjellplatå. I guiden står det at havområdet utenfor ”er kjent for skiftende vær, fra speilblankt hav til storm og orkaner”. Hvordan havet var da jeg besøkte det, er umulig å si, så jeg 70 meter i tåken var det alt. Men opplevelsen var likevel udelt bedre enn de gangene jeg kastet opp fra hurtigruten i det værharde farvannet rundt Stad.
Fremdeles er det mange som har problemer med Stad. Her er flaskehalsen for skipstrafikken langs vestlandskysten. Hver vinter blir utallige skip liggende i dagevis uten å kunne passere den værharde kyststrekningen. Lav regularitet betyr at særlig fiskebåter og andre skip med varer som har lav holdbarhet ikke risikerer sjøtransport forbi Stad. Hurtigbåten fra Bergen stopper i dag ved Selje. Hvis det blir bygget en tunnel vil den kunne gå videre til Ålesund. Den blir i så fall 1790 meter lang, og 27 meter bred. Dybden blir 12 meter ved lavvann, og høyden opp til taket blir over 20 meter ved høyvann. Skipene vil kun gå en vei av gangen, og trafikken vil bli regulert av Kystverkets trafikksentral på Fedje. Innvendig belysning, og samlet kostnad rundt 900 mill.kr. Gevinst? Faren for tap av menneskeliv i området blir redusert til en sjuendedel. Farene for oljeutslipp blir halvert.
Usedvanlig vel verd et besøk er Selje kloster, ikke så mange milene unna. Et av de tre første bispesetene i Norge, det første på Vestlandet, det første og ett av de tre store pilegrimsmål i Norge i middelalderen – de to andre var St. Olav i Nidaros og krusifikset i Røldal stavkirke. I dag er det verdens minste bispedømme, i 80 år har Den katolske kirke hatt Selja som titulærbispedømme med en egen titulærbiskop..
Etter en kort båttur kommer man til St. Albanuskirken, St. Sunnivahola og Sunnivakilden.
Sunniva var en vakker og klok irsk prinsesse og ville leve alene som Kristi brud.Ein brutal vikingekonges (norsk?) frieri ble avslått, han herjet i landet og Sunniva overga seg til Kristi forsyn og reise bort til ukjent land med de folk som ville følge henne.
Hun og en flokk flokk våpenløse menn i tre skip uten seil og ror og årer og lot seg føre av strømmen til de endte på Kinn og Selja.Der møtte de ingen hedninger, så de slo seg til i noen huler. Imidlertid følte beboerne ved fjorden seg truet, fordi deres sauer beitet på øya, og Håkon jarl sendte menn over til øya for å jage dem bort i den tro at de var vikinger. På Selja holdt Sunniva og hennes følge av menn, kvinner og barn ut i bønn om redning, og da jarlen og hans folk gikk i land, falt store stenstykker ned og stengte for hulene hvor de befant seg, så de ikke ble oppdaget
To handelsmenn oppdaget et merkelig lys over øya. Det syntes å strømme ned fra himmelen og samle seg på et sted over stranden så glansen av det speilet seg i havet. De rodde i land, fant en hodeskalle på stranden, snøhvit og blank og med en søt duft, og de brakte den til kongen.
Olav Tryggvason reiste til Selja, fant Sunnivas legeme helt og uskadet, bygde en kirke og skrinla knoklene. Stedet ble så erklært hellig, og Seljumannamesse markeres 8.juli til minne om Sunniva. Senere kom benediktinermunker fra England, og bygde et kloster.
Mange mener at legenden om Sunnivas sin martyrdød fødte kristendommen i Norge.
Ørsta? Runde? Selje? De er der, og de gir opplevelser på hver sin måte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar