-Skal jeg drive videre med en rimelig bra lønn, må jeg investere 2-3 millioner. Jeg vet ikke om neste generasjon vil overta, de ser hvordan jeg må stå på. Når jeg hadde en fridag sist? Det husker jeg meget nøyaktig. 1. pinsedag, Langfredag og 1.påskedag – og 29.oktober i fjor. Kuene skal ha stell, det er vanskelig å få avløser.
Men selv om gårdsbruket gir lav timebetaling, er han ikke fristet til å gå i fotsporene – eller skal vi kanskje si seddelsporene – til den ene av Stadsbygds to kjente historiske sønner. Den 9. november 1825 hevet skarpretteren øksen og lot den falle mot nakken til Jens Fenstad(1777-1825). Han var falskmyntner, en forbrytelse som rammet staten og som derfor ble straffet hardt.
Det begynte med noen tyverier, som resulterte i seks måneders arbeid i Trondhjems Tukt- og Forbedringshus. Der lærte han seg forfalskingskunsten. Han rømte hjem til Stadsbygd der han hadde kone og fire barn – og en hule som lensmannen aldri fant, og der han uforstyrret kunne produserte. Etter at han hadde tegnet 5 og 10 riksdalers assignasjonsbeviser (anvisning på penger), puttet han dem i skoene, slik at de skulle se brukte ut.. Han ble arrestert flere ganger, og klarte omtrent hver gang å rømme. En periode satt han i fengsel sammen med mestertyven Gjest Baardsen – som lærte å forfalske av trønderen.
Tre ganger ble Jens dømt til døden. Første gang ble han benådet av kong Carl Johan, og fikk straffen omgjort til livsvarig straffearbeid på Bergenshus festning. Han laget sedler på festningen, rømte, ble tatt, ny dødsstraff, ny benådning, klarte å rømme, ble tatt, ny dødsstraff, ny rømming. Men alle ”gode ting” ble ikke flere enn tre, fjerde gang kom det ingen benådning fra kongen. Dermed falt øksen.
Greit å ha i mente når vi diskuterer inhumanitet i andre land: Den siste henrettelse med øks i Norge skjedde for 134 år siden. Den siste henrettelsen ved skyting var i 1948. Dødsstraffen ble fullstendig avskaffet i 1979.
Henrettelsene på 1800-tallet samlet opp til 5000 mennesker. En prest og den dømte ba ”Fader vår” idet øksen falt.
Fenstad ble drept, en annen staværing har indirekte mange liv på samvittigheten, men ble hedret og æret. Norsk våpenproduksjon – Raufoss og Kongsberg? Den store pioneren er Nils Waltersen Aasen, som døde nokså nøyaktig 100 år etter Fenstad og utviklet våpen på verdensbasis. Han oppfant først håndgranaten med tanke på en mulig krig med Sverige, men forsvaret var ikke interessert. I årene frem mot 1.verdenskrig opprettet han et granatselskap i Danmark , produserte og eksporterte håndgranater til hele Europa. Han ble æresoberst i Frankrike. Etterhvert kom han med nye typer sprengstoff, skyttergravs-mortere, flybomber og en kraftig landmine, en antipersonellmine.
I 1917 ble håndgranaten også tatt i bruk av den norske hæren, men betingelsen var at Aasen selv bekostet utgiftene til produksjonsrettighetene. Andre utgiftter forbundet med hans våpenproduksjon illustreres best ved det faktum at da han døde, hadde han 37 granatsår i kroppen.
Historien om Nils W. Aasen er en av flere fortellinger om at nordmenn som har nye idéer, ofte møtes med skepsis. Statsminister Jens Stoltenberg har sagt om dette i en nyttårstale: ” Uten nye ideer kommer vi ikke videre. Vi trenger alle dem som skaper noe nytt av egen kraft. Albert Einstein sa at fantasi er viktigere enn kunnskap. Han mener at fantasi må til for å få glede av kunnskapen.”
Stoltenberg har rett, men legger vi forholdene godt nok til rette for at talentene oppdages og får vekstmuligheter? Satser vi på forskningsprogram der de gode idéene kan foredles? Stimuleres spesielt flinke elever? Følg diskusjonen mellom forskningsmiljøene og statsråd Tora Aasland.
Jeg forlater Stadsbygda med kurs for Finnmark. Det siste jeg ser er tante Anne, som i en alder av 93 år kjører rundt i 20 km/t med den motoriserte rullestolen sin. Hun følger godt med og er glad i å diskutere. Den som kunne bli 93 og fremdeles være helt intellektuelt oppegående…….
PS.Jeg har lett etter litterære forbindelser, uten å ha funnet noen. Det eneste som kan ligne er at noen mener å ha observert en av de lokale toppene i Norsk Svineavlslag i samtale med Anne B. Ragde - før "Berlinerpoplene"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar