Ferienorge Rundt (XII)

POLMAK: Nærbutikken er nedlagt. Kaféen er nedlagt. Men Esther Utsi på Polmak gjestegård er opplagt. Om det er en lang reise dit, tar Esther gjestene med på en kulinarisk ”reise gjennom Tana-mannens sjelsliv”. Den forteller om den utemmede Tana-mannen som gifter seg med en høyt utdannet dame fra sør og hvordan denne kulturkollisjonen kan arte seg. Forretten med røkt laks og eggbåter heter «En eggende gladlaks fra Tana». Hovedretten er «Nedlagt og beseiret – trodde han». Og desserten ”Islagte småsure tanaværinger” med is og solbær. Og det ender godt, fordi "Tana-mannen klarer å omstille seg”. For sin måte å servere mat og historier på har Esther vunnet førstepremien i Arktisk menys utvikling av reinkjøttretter.

Fra flyplassen ved Kirkenes ved det vel to timer langs Varangerfjorden til Polmak. ”Bugøynes” står det på en pil. Det eneste fiskeværet i Sør-Varanger. Stedet som gjerne kalles ”Lille-Finnmark” fordi der var finner som kom hit på 1800-tallet og slo rot. Fortsatt snakker halvparten av befolkningen det gamle finske språket. Bugøynes har hovedsakelig bebyggelse fra før 1900, noe helt tilbake fra 1700-tallet. Bugøynes var et av svært få steder i Finnmark som unngikk å bli brent da tyskerne trakk seg tilbake fra Nord-Norge. Fortellingen sier at det var en tysk soldat var blitt glad i stedet og sørget for så stor røykutlegging at de tyske ansvarlige for den brente jords taktikk overså stedet.

-Fremmede kommer til Bugøynes for å se på det gamle, det unike. Det er akkurat i dette at framtidige muligheter ligger. Alle gode krefter bør gjøre alt for å bevare det opprinnelige, sier entusiasten Elsa Haldorsen, og har fremmet forslag om at stedet skal komme på UNESCOs verdensarvliste. Og finske krefter gir helhjertet støtet til dette.

For 20 år siden ble Bygøysund landskjent. Fiskebruket ble solgt på tvangsauksjon, andre ting var også i forfall. Bygdefolket fikk fjernsynet oppover og averterte i de store avisene Bugøysund er til salgs! Det hjalp.

Nå er optimismen større blant de 200 innbyggerne, ikke minst takket være kongekrabben. Det var russiske forskere som for snart 50 år siden flyttet kongekrabben fra Vladivostok i øst til Murmansk i nord. De blir opptil 12 kilo og skulle bli mat for folket ved Barentshavet I dag har krabbene spredt seg til relativt store områder og er en god inntektskilde, 50 kroner kiloen hjelper godt på. Etter foredling finnes kundene over hele verden. Du kan like gjerne bestille kongekrabbe fra Finnmark i Las Vegas som i Tokyo. De økologiske bekymringene er at kongekrabben setter for stort press på grunt vann og utkonkurrerer andre arter.

Ikke før er Bugøynes lagt bak oss, blir skuespillerinnen Henny Moan ivrig gestikulerende: ”Der, der vokste jeg opp og bodde til jeg var fire år, da flyttet vi til Gratangen." Moan kom inn på teaterskolen og måtte snakke pent riksmål med nu og efter, men erkjenner at når hun blir ordentlig sint, banner hun på nynorsk. Hun er 74 år og spilte sin siste rolle for 3 år siden, men for en opplevelse det er å høre henne lese dikt av den tidligere ektemannen, dikteren André Bjerke ( hun har også har vært samboer med Ole Paus).

Ikke lenge etter er det huset til sosialdemokraten Isak Saba som fenger oppmerksomheten. Han var den første same som ble valgt som stortingsrepresentant, i 1906. Det sies at han fikk sørover til Trondheim, og da han kom dit gikk folk og tittet på ham – de ville se om han hadde hale.

Aksjonen for å få en same på tinget hadde bakgrunn i at denne folkegruppen rundt århundreskiftet var utsatt for et sterkt press fra myndighetene, som med mange midler forsøkte å få dem til å oppgi sin kultur, sitt språk og sitt levesett. Forslaget om en egen samisk stortingsrepresentant kom som en reaksjon mot den harde fornorskningspolitikken.

Saba er ellers kjent for å ha skrevet samenes nasjonalsang. Og et av versene beskriver nøyaktig den følelsen vi har når vi nærmer oss Polmak og Tanaelven, Norges 3. største lakseelv
”Og når sommersolen gyller
fjell og skoger, hav og strende,
fiskere i gull-glans gynger,
gynger stilt på hav og innsjø.
Gyllent glinser svømmefugler
og som selv de store elver.
Staker glimter, årer glitrer,
folket under sang det farer
gjennom stiller, stryk og foss”

Her kan perspektivet være ulikt, og med hvem sine øyne ser vi samfunnet? En Oslo-mann sto og fisket etter laks i Tana-elven. På den andre siden sto en same og fikk flere lakser, mens det ikke lyktes for Oslo-mannen. ”Hvordan kommer jeg over på andre siden?” ropte han til samen. Han tenkte seg om et minutt, og svarte: ”Du er på den andre siden".

Og så er det bryllup og 200 gjester og 25 taler og sensuell sang av Mari Boine halvtre om morgenen. Ande Solby har ledet oss gjennom en storartet kveld. Han er den første samen som siden 1641 har tatt juridisk doktorgrad. Det tok han et oppgjør med jussens mange konvensjoner: ”Vitenskapen har stivnet fast og er i utakt med et samfunn i et nytt årtusen. Det bærer galt av sted når alle dommere tilhører samme samfunnslag”. Han ble ikke omfavnet av Ottar da han til Dagbladet sa om russerhorene og sexkundene: "La dem kose seg i fred". Og det var han som sa for 30 år siden at dersom han ble gjenfødt i en stigning, så ønsker han helst at det skjer mellom Tostrupkjelleren og Stortinget.

Mens bryllupsgjestene hygger i den lyse morgenen og knotten biter og Somby joiker og det er bare en kilometer til Finland, er det en egen ro der det magiske, den vakre og ville naturen omslynger Polmak gjestegård ved Tanaelvens bredd.