Norge ferierundt (I)

DRAMMEN: Første feriedag, og farfar vil sove lenge. Det synes ikke Trym, snart 3 år, noe om. Det er en menneskerett å bli lest for av farfarer. Og hva er lykken, om ikke å sitte i sengen med Trym i armkroken?

Trym vet hva han vil ha, og farfar vet det. For han har lest for Trym før. Farfar tror dette heter ”repetitivt”, et ord som han har lest i dagens Aftenposten, der Aage Borchgrevink konstaterer at kjønnsforskerne ser ikke ut til å begripe at de selv er maktfigurer som må tale kritisk søkelys: "Når vi er heltene i vår egen historie, hvordan kan vi da være skurkene i Harald Eias versjon?"

Tryms førstevalg ville gledet alle kjønnsforskere. For den handler om "Oskar". Mamma er på jobb, og Oskar og pappa er alene hjemme. At det medfører fargerike viderverdigheter, er helt OK. Verre er det at Trym ikke vil leke med dukker men aldri kan få nok av brannbiler. Barnebarn Kristian har det på samme måte med tog. Hva sier du til det, Agnes Bolsø?

Bok nr.2 er heller ikke kjønnspolitisk korrekt. ”Buldrende maskiner”. All rights reserved av et belgisk selskap, trykt i Kina, svensk utgave først og så en norsk. Om en betongbil, lastebil, tre traktorer, skurtresker, bulldoser hjullaster, ambulanse – og tilslutt kommer sannelig en brannbil for å hjelpe en liten katt som ikke klarer å komme seg ned fra en lyktestolpe,

Trym fryder seg.
Mon tro hva han skal bli når han blir stor? Farfar og farmor, onkel og tante og pappa er alle journalister. Men noen epletrær vokser i bratte skråninger og frukten ruller stundom raskt av gårde. ”Det fins massevis av jobber” forteller Ulf Løvgren. Pedagogikk med humør. Boken er fra 1975 og tilfredsstiller neppe en del barnebibliotekarer som helst vil forby bøker eldre enn fem år. Men både Emil og Pippi, Ole Alexander og Guro, hentet opp fra besteforeldrenes kjeller, slår stadig an.

Pappa kunne tenke seg frokost og aviser, men Trym forlanger å få vite "Hvor er Tassen?". Vi kikker bak klaffene og blir like overrasket hver gang det ikke er Tassen men en krokodille som ligger under sengen. Boken er oversatt i 1982 av Jo Tenfjord. Hun som var med på å endre innholdet i barnebøkene etter 2. verdenskrig. Som 12. åring leste jeg hennes ”Venner verden over”, som stimulerte til internasjonal forståelse. Et av barnebarna til denne forståelsen heter Globalisering. Nå er Tassen i 8.opplag, trykt og innbundet i Shanghai.

Selv om det er midt i året, insisterer Trym å få se og høre ”Mi aller første juleforteljing”, gjendiktet av Oskar Stein Bjørlykke. Han som fikk den første FALTURILTU-prisen for barnebokforfattere. Som også skriver dikt, ”fordi fordi eg vil få meg sjølv og andre til å stoppe opp. Stoppe opp og sjå ting, ting som eg har sett mange gonger før, men som eg likevel ikkje har sett skikkeleg. For ting har ofte så mykje i seg som ein ikkje ser til vanleg. Då må det kanskje eit dikt til for at vi skal sjå det”.

Nå vil farfar stå opp. En bok til, sier Trym og henter ”Så rart, sa Albert Åberg”. Den 25. i rekken om den svenske gutten med alenefar og vennen Skybert. En klassisker som vi – nå ja, mest Marie når sannheten skal frem – leste for Ragnhild på 70-tallet. Vårt Land hadde for øvrig i år en god aprilspøk om at Statens tobakkskaderåd vil ha forbud mot Gunilla Bergströms eksponering av at pappa stadig røyker pipe. Thorbjørn Egners neger er heller ikke passende lenger.

Så står pappa opp, leser morgenavisene og ser at i ANBs juni-måling er Venstre størst av sentrumspartiene, med 5,5 pst. Det er da jeg tenker på Taylors sang i Bjørnsons ”Maria Stuart”: ”Hver gledesstund du fikk på jord, betales må med sorg”.Vi som stemmer Venstre og holder med Molde FK og Tottenham, vet mye om dette.
Og ennå er første feriedag så vidt begynt.