DRAMMEN: Eventyret om Drammen er en variant av H.C. Andersens grimme ælling. En dårlig gammel fleip gikk ut på at en dram i timen var bedre enn en time i harrybyen Drammen. Fra Norges største veikryss ble sentrum hyllet inn i eksos og støv. Dagens redaktør av Drammens Tidende var for 20 år siden med på en Bellona-aksjon mot den sterkt forurensede elven. I dag ser vi bading og fisking. Rundt ligger nye boliger næringsbygg og ikke minst grønne parker. Langsiktig innsats og planlegging bærer frukter. I dag vil selv de største begersvingere erkjenne med Bob Dylan at ”Times they are A Changing." Drammen tiljubles og prises for sin byutvikling etter tusenårsskiftet. Drammen er in.
Barnebarna vil bade. Det skjønner jeg, badet på Marienlyst er innbydende. Inne- og utebasseng. Nesten vegg i vegg ligger et stort Idrettens Hus. Og Drammenshallen. Og den gamle banen, der Iris denne uken går på friidrettsskole for barn 3.-6.klasse i Sturla-regi. Og Strømsgodsets hjemmebane, der eliteseriens yngste lag boltrer seg i en spennende 2010-utgave. ”Sats på egen avl og færre fremmedlegionærer”, mumler bestefar og har opptil flere eliteserielag i tankene.
Marienlyst – et idrettens kraftsenter. Idrettsbyen Drammen. Vi dinosaurer dveler mest ved fortiden. Her er det spilt mer bandy enn noen andre steder. Mjøndalen, Drafn, Solberg, Skiold, Strømsgodset. Herfra kom den store triumfatoren i de første olympiske vinterleker i 1924, Thorleif Haug med 3 x gull. Johann Olav Koss tok 3 x gull og to verdensrekorder på Lillehammer i 1994.
Friidrett og svømming, magene roper. ”Elvebredden” er et passende sted for fire voksne og tre barn, sier Geir Arne, lokalkjent på kort tid. Jeg tar en omvei over elva for å kjøpe årets Lier-jordbær før stengetid på Bragernes torg, et av landets flotteste. 45 kr kurven, men rogalandsbærene tirsdag smakte en liten tanke bedre.
Det var nettopp på dette torget det berømte «torgslaget» fant sted tidlig i 1880-årene. Militære styrker skjøt varselskudd mot streikende arbeidere og en av dem ble drept av en rikosjetterende kule. 40 år tidligere startet Marcus Thrane landets første arbeiderforening her. Han var så ateistisk at han i sitt testamente nektet kristne å komme begravelsen hans.
Jeg vandrer mot restauranten på en elvesti oppkalt etter forfatteren Sigurd Christiansen, mest kjent for ”To levende og en død”. Et kriminaldrama som stiller spørsmål ved normene rett og galt. Filmet tre ganger – det må være norsk rekord. Skrår over fotgjengerdrømmen og Drammens nye bysymbol Ypsilonbroen. Navnet fordi den fra luften ser ut som en Y med to landfester på den ene bredden og ett på den andre. Et byggverk som har hevet bybildet betydelig sammen med opprydningen og stiene langs elven. Som skapte en helt ny handelssituasjon. Fikk for to år siden den europeiske broprisen.
Midtveis møter jeg Kristin Ørmen Johnsen, statssekretær i samarbeidssregjeringen, hos Erna. Et tilfelle som kan se ut som en tanke, ifordi jeg nå kommer til Kunnskapsfabrikken Papirbredden og Høyskolen i Buskerud, der Ørmen Johnsen er rektor og har vært en drivende kraft i byutviklingen.
For 3-400 år siden var Drammens landets store havn for tømmereksport. Etter hvert ble det bygd ni papirfabrikker i byen. Det eneste som i dag minner om dette er skiltet Papirfabrikk på veggen til bygget med høyskole, BI og Norges kanskje beste bibliotek. I dette området var det hun virket, Betzy Kjelsberg. Norges første kvinnelige fabrikkinspektør. En av de store kvinnesakspionerene. Venstrekvinne – og oldemor til Siv Jensen
Fra restauranten ser jeg rett på en statue av Per Sivle, en av de mest nasjonale diktere Norge har hatt (og den konkurransen er knallhard). Han kom fra Voss, var redaktør et par år i ”Buskeruds Amtstidende,levde et rufsete liv, begjkk selvmord og ligger begravet på Strømsgodset kirkegård. Sivle skrev ”Streik”, en av de første arbeiderromanene i norsk litteratur. Basert på en arbeidskonflikt i Drammen.
Leter man etter litterære spor, kan ikke Triztán Gyldenløve Vindtorn unngås. Kjell Erik Larsen, som han egentlig het, er Norges eneste store surrealistiske dikter. Kjent fra kunstnernavnene er også Herodes Falsk (Kim Bård Roll Hansen) og Jonas Fjeld (Terje Lillegård Jensen).
Barnebarna har fått mer enn nok og vil hjem. Veien legges igjen over Bragernes torg, et av landets aller fineste offentlige uterom. Hvis man ikke visste det fra før, viser folkelivet her at hver sjette innbygger har en bakgrunn som gjør byen til Norges nest største innvandrerby. Mange av dem er tyrkere, og han var en av dem, muslimen som sa til Inger Johanne, en god venninne som arbeidet i skolen her noen år: ”Du vet, vi troende må holde sammen.”
Vi går opp Sommerfrydveien – så sant som det er sagt – og kommer inn i Hanna Winsnes gate. Hun med ”Lærebog i de forskellige grene af husholdningen”, den første norske kokebok, etter hvert i 14 utgaver.
”Man tager hva man haver, og hvis man intet haver, tager man to snes æg fra kælderen”. En god oppskrift – også for bloggskrivere.
Men drar du forbi Drammen, så gjør endelig ikke det.
fredag 25. juni 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar