Og kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak av honning
Å vite at man ikke har behov for noen ting
Nei bare kjenne gleden for alt som er omkring
Lars Lillo Stenberg har fanget sommeren i ”Hjernen alene”(1989). Også min sommer gjennom tiår. Kjerringvik mellom Sandefjord og Larvik. Urbegrepet av en sommeridyll. Små, hvitmalte hus i en liten strandpromenade. Gammel arkitektonisk byggeskikk blandet med ny hyttebebyggelse nennsomt tilpasset terrenget. En koselig havn. Både en nordvendt og en sørvendt strand, Badeflåte, bord og benker, fine veier og turstier i mange retninger. Flotte svaberg. Du føler nesten at du er helt ute i Skagerrak. Ingen hoteller eller pensjonater. Ingen campingplass. Ingen butikker, men en kiosk litt oppi bakken med brød og ferske aviser.
Det er da lykken er å være venner med Hildur og Jarle som bor i et gammelt skipperhus preget av atmosfære og tradisjon fra tiden da Kjerringvik var en av de gamle losstasjonene langs kysten. Tusle 2-3 minutter ned til havna. Speide etter maneter som sjelden er på besøk. Morgenbade. Og så oppigjen til en laaaang frokost i tunet.
Vi diskuterer gårskvelden. Sommerens viktigste konkurranse. Kampen om minigolfslipset, det fås til odel og eie etter at Bjørg har sydd inn den enkelte årsvinner. Siden 1994 er to slips vunnet, og tre inntegninger på det tredje. De to eldste er nesten alltid best.
Syv ektepar har i rundt 20 år hatt en fellesuke i Vestfold. Ikke så rart siden fem har hytte mellom Andvikstranda og Kjerringvik. To av oss er på legd. Feriesamvær på dag, samling i de ulike hyttene om kveldene. Båtliv. små utflukter, videreforedling av vennskap. Alvorlige konkurranser: boccia og kubbekast er allerede vunnet av Mørelaget mens "Røkla" sturer. Quiz'en har ikke-geografiske lag og ikke faste lag. Alle resultatene nedtegnes hvert år. OPppfinnsomme unnskyldninger fra taperne. Golftallene forteller en sørgelig historie om tidens urviser. I kveld er det pilkast,dartvarianten. Medbrakte tunge piler fra Bhutan skal testes, men det er stor usikkerhet om vi klarer å få dem frem (bhutanerne kaster over 30 meter og treffer en liten blink).
Kulturantropologen Margaret Mead har sagt at ”det er ytterst feil og grusomt vilkårlig å plassere all lek og læring i barndommen, alt alvor midt i livet og all anger i alderdommen”. Det stemmer ikke. Homo ludens, det spillende (og her først og fremst konkurrerende) menneske, lever godt i denne gruppen. Om virksomheten ikke legger år til livet legger det i vårt tilfelle liv til årene. Kan anbefales.
Kjerringvik er naboen til det langt mer kjente Ula med minnestatue av den navngjetne losen Ulabrand, Anders Jacob Johansen. Skagerrak kunne være tøff særlig under høststormene, og det var stort behov for loser. ”Ulabrand ble et symbol på godt sjømannskap og den viktige tjenesten losene gjorde for sikkerheten på havet”, sier leksikonet.
Første gang jeg hørte navnet Kjerringvik, må ha vært rundt 1950. Slageren ”Music, music, music” ble oversatt til norsk, og det er rart hvordan så vel salmer som populærmelodier fra 50-tallet fremdeles sitter spikret mens senere års anstrengelser ikke lykkes.: ”Den er Song of Norway nå, seterjenta oppi Flå, krøttera med bjeller på, tar music, music, music. Jolly tar frøken Polly og danser cheektocheek fra Kjerringvik og oppi sjuende himmerik”.
Men det er nok Lars Lillo-Stenberg som har brakt Kjerringvik frem i poplyset. Da han var var 14 reiste han til familiens sommersted der og skrev «Livet er en liten dings». Han er forgrunnsfiguren i de Lillos’85, et av de beste, mest originale og viktigste navnene i norsk populærmusikkhistorie. ”Kjerringvik-tapes” med «Tøff i pysjamas» og «Suser av gårde» er legendariske. Siste helg i juli spiller deLillos hvert år utendørs i Kjerringvik,på Fornet, en begivenhet som er er litt "off", utrendy men likevel svært populær.
Kjerringviks virkelig helt er Morgan Kane, individualisen i rendyrket form. Hans samfunn er enkelt og ukomplisert, han er frie, ensomme mann med hest og colt. Kjell Hallbind hadde hytte i Kjerringvik og skjøt under forfatternavnet Louis Masterton gullfuglen med 83 bøker om cowboyen , solgt i ca. 11 millioner eksemplarer bare i Norge og 4 millioner i 10 andre land.
Havtåka siger på.Det er sen, sen kveld.
Jeg går ut av huset
Jeg går ned mot havet
Jeg hører ingenting
Naturen står stille
Men trærne krymper
Og havet det tørkes bort
Selv om jeg går og går
Så kommer jeg ikke nærmere.
Men sommeren er fortsatt her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar