fredag 2. desember 2011

Flest voldtekter skjer i fylla

Min definitivt bedre halvdel, Marie, har skrevet en kommentar i Stavanger Aftenblad (der hun er journalist), som diskuteres. Jeg synes den er interessant, og bringer den med dette videre. Over til Marie:

«Jeg understreker at samleiet 22. november 2008 IKKE var frivillig slik motparten hevder, men jeg var ikke i stand til å motsette meg det pga for mye alkohol.»
Dette skrev bystyrepolitiker Beate Helland (Frp) fra Kristiansand i en e-post til NRK for noen uker siden da hun hadde anmeldt en politisk kollega for overgrep og sextrakassering.

I all sin tristhet var det en befriende ærlig beskjed. For selv om forskning viser at storparten av seksuelle overgrep og voldtekter skjer i fylla, har vi hatt og har fremdeles en kultur som niholder på at fyll liksom ikke skal telle når det gjelder seksuelle overgrep.

Rett til å advare

Fra en side sett er det rett at alkoholbruken ikke skal telle: Jenter skal ha rett til å gå på byen og drikke for mye uten å risikere å bli overfalt når de vakler på usikre bein hjemover midt på natta. Jenter skal ha rett til å drikke seg overstadig beruset på et nachspiel og ramle overende i en seng, uten at noen av de andre bruker anledningen til et overgrep.

Det må være lov å oppfordre jenter til å drikke litt mer med måte, skrev Høyre-politiker og aftenbladblogger Tina Bru i et innlegg, som avstedkom mye debatt.

Kvinner skal ha samme soleklare rett som menn til å drive med såkalt utagerende festing. Men samtidig skal foreldre eller venner ha samme soleklare rett til å advare mot en festing som i deprimerende mange tilfeller fører til overgrep mot kvinner. Her er mørketallene store. Selv om flere kvinner enn før anmelder voldtekter og overgrep, er anslaget at 90 prosent av de som blir utsatt for overgrep, ikke tar kontakt med hjelpeapparat eller politi.

Kripos har etablert en ny voldtektsgruppe, blant annet for å bedre kompetansen rundt etterforskning av alle typer voldtekter. Vi ser på alle voldtektssaker på nasjonal basis, og vi observerer at det er mange flere festvoldtekter, sier Cecilie Lilaas-Skari, leder for voldtektsgruppen.

80 pst hadde drukket

I vår kom rapporten «Voldtekt i den globale byen», laget av forskerne Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal: De sier at de fleste voldtekter skjer i forbindelse med fest og nachspiel. Det er mer eksperimentell seksualitet, større grad av utagerende festing og stort inntak av alkohol og narkotika som er den viktigste forklaringen på økningen i antall voldtekter i Oslo, mener de.

Offeret skal aldri måtte tilpasse seg. "Det er ikke opp til offeret, eller det eventuelle offeret, å endre atferd, klesstil, drikkevaner, hårfrisyre, sko eller utested å gå på", skrev Ap-politiker og aftenbladblogger Maren Østbø i innlegget.

Overgrepsenheten på St. Olavs Hospital i Trondheim har gjort en opptelling på hvor mange som er beruset i forbindelse med et seksuelt overgrep. Av rundt 100 saker totalt hvert år, oppgir om lag 80 av jentene at de har drukket alkohol i forbindelse med overgrepet. Det er en økning fra 50-60 for ti år siden, opplyser Cecilie Hagemann, overlege ved overgrepsenheten. I Adresseavisen understreker hun:
"Det er aldri jentene sin feil at de har blitt utnyttet seksuelt, til tross for at de kan ha vært beruset. Man kan aldri ha ansvar for andres handlinger" sier Hagemann.

Nødt til å passe på seg selv
På en måte har hun rett. Det er gjerningsmannen som har skylden. Men samtidig: På en rekke områder i samfunnet er man nødt til å ta ansvar og passe på, selv om man i teorien har rett til å gjøre både det ene og andre. Man har rett til å gå over veien, men samtidig ansvar for å passe seg for uvørne bilister. Man har rett til å gå hjem gjennom en mørk park klokken fire om natten etter en fest. Men man har samtidig et ansvar overfor seg selv for ikke å gjøre det.

Hvorfor har vi da fått en slags holdning om at man skal ha rett til å helle i seg ubegrensede mengder med alkohol, men ikke noe ansvar for hva som da kan skje?
"Et overfall er alltid forbryterens skyld,<"/span> sier Lars Norbom, Natteravn i Oslo. Men han føyer til at skulle ønske kvinner på byen ville følge noen enkle råd:

Mer politi
Ikke drikk så mye at du mister kontrollen. Hold sammen, ikke gå alene. Gå i gater med folk og lys. Snakk gjerne i mobiltelefonen. Da vil en eventuell overfallsmann se at du er i kontakt med noen andre, sier han.

Med andre ord: Vi er nødt til å ha to tanker i hodet samtidig. Ja: Du har rett til å drikke deg pære full. Men nei - ikke gjør det.

Det betyr ikke at jenter skal måtte ta på seg ansvaret for voldtektene. Politiet bør sette inn enda mer ressurser på å oppklare dem. Men jeg tror ikke jenter slipper unna å måtte ta en del ansvar for å unngå det som er det store flertallet av voldtektene og overgrepene, nemlig de som skjer på fest og nachspiel og med kjent gjerningsmann.

Nachspiel på eget ansvar
Nei, jentene skal ikke ta på seg skyld. Skylden er gjerningmannens. Men jentene er likevel nødt til å ta noe ansvar for at det ikke skal skje. Festen og nachspielet skjer i de private rom. Der er verken natteravner eller politi. Der er man på eget ansvar.

Forskeren Svein Mossige har vært opptatt av holdninger som viser at den som begår voldtekten, mener selv han har rett til det, at han er sluppet over dørterskelen og skal kunne ta seg til rette. Han sier til NRK at det interessante er at i denne situasjonen lar offeret seg gjerne også presse til å gå med på overgrepet, selv om hun absolutt ikke vil – og så angrer hun etterpå.

Forpliktet til sex?
Offeret blir styrt av de samme holdningene selv, nemlig at hun har sluppet gutten eller mannen litt inn og har en forpliktelse til å stille opp med sex. Det er like fullt en voldtekt, dersom jenta ikke vil, men blir presset inn i det, sier Mossige.

Og i en slik sammenheng må det være lov å være gammeldags formanende: Ikke drikk så mye at du mister kontrollen. Uansett hvor den juridiske skylden ligger, må man ta ansvar for å beskytte selv.
(Marie Rein Bore)



Blogglisten

1 kommentar:

  1. Hvorfor også ikke ta med at "overgriper" også er ruspåvirket? Man har altså to parter som ikke kommuniserer seg i mellom slik som de ville gjort hvis de var rusfrie, og det gjelder begge partene. Men det er altså kvinnen som alltid er offer, og mannen som alltid er overgriper. Dette er en pådyttet viktimisering.

    Og en slik pådytting av offerbegrepet er et hån mot de som faktisk blir voldtatt, og intet annet kan beskyldes for at de var på feil sted til feil tid.

    SvarSlett