Mausoleet ble bygget året etter Kim Il-Sungs død, i 1995. Mens 3 millioner døde av sult, begynte man et arbeid der sluttsummen ble 9 milliarder dollar (foto:tbb)Kim Jong-il er død. Nord-Korea sørger oppriktig.Men han vil ikke få det samme storslåtte mausoleum som sin far, Kim Il-sung, som er Nord-Koreas Evige President. Kim Il-sung var "bare" statsleder. Etterkommere har ofte en tendens til å bygge større enn sitt opphav. I Brunei har jeg f.eks. sett hvordan de tre siste sultanene har bygget hver sin moské, alle større og vakrere enn forgjengernes. Men ikke slik i Nord-Korea.
Mausolet er større enn noe annet diktatormausoleum jeg har sett, Moskva og Hanoi har ingen sjanse mot denne grå kolossen i marmor og granitt. Ingen vinduer, bare et stort bilde av Den Store Leder, Den store sol, Asias lysende fyrtårn - for å nevne noen av hans offisielle titler.
Du skal være pent påkledd når du besøker mausoleet. Skjorte og slips for menn, kjole for kvinner, mer enn antydet guiden. Utlendinger har bare adgang søndag og torsdag, på guidet tur. Her er et eget stoppested for trikk/tog, og stadig nye grupper, skoleelever og eldre dukker opp. Kledd i uniformer og fargerike klær, trolig i nærheten av det vi kaller bunad.
Folk i nærområdet kommer gjerne flere ganger hver år.
Det blir raskt lange køer. Hver dag, sier guiden.
Det minner om muslimer på vei til Mekka.
Ikke fotografering, ikke røyking, ingen snakking inne i bygningen. Mobiltelefonen må legges vekk før man får komme inn i Nord-Korea (du får den igjen ved passkontrollen på vei ut), så det er ingen fare for at roen skal forstyrres av vestlige poptoner.
Entréen inne i bygget er velordnet. Gjennom marmorkorridorer på rullebånd, med en samlet strekning er lenger enn til og med på flyplassen i Frankfurt. Som utlendinger får vi prioritet i køen. Går gjennom en slags vindtunnel som blåser vekk eventuelt støv vi måtte ha brakt med oss.
Så dempes langsomt belysningen, og vi hører bakgrunnsmusikk som ligne umiskjennelig på soft 50-tallsmusikk i amerikanske romantiske filmer. Et rom med en stor marmorstatue av Kim, bare opplyst av rosa lamper.
Vi må stoppe ved en linje for å kontemplere, før vi slippes videre utstyrt med en engelskspråklig MP3-spiller. En patosfylt stemme er omtrent som en langsom utgave av den gamle filmavis-kommentatoren, og vi får en rask gjennomgang av Den Udødelige Leders liv og levnet. Opplevelsen slår definitivt alle sterke omtaler av både Jesus Kristus og Gud.
Dette er ateistisk religion i nordkoreansk tapning.
Vaktene blir flere og flere ettersom vi nærmer oss rommet. Og der er han, Kim Il-Sung. «Han ligger i dyp søvn», sier kommentatoren, for i Nord-Korea er han offisielt ikke død. Den Evige President. Midt i rommet ligger hans balsamerte kropp på en krystallseng, godt synlig gjennom glass, helt dekket av de koreanske arbeideres flagg. Han ser bedre ut enn Ho Chi Minh, som visstnok sendes en gang årlig til Moskva for oppussing.Vi slippes inn i grupper på fire. Vi må bukke tre ganger foran ham, vi går rundt og bukker tre ganger på hver side, men ingen bukking på hodesiden. Mange gråter åpenlyst.
Videre gjennom rom med medaljer, gaver og æresbevisninger, og så ut på den store plassen foran museet. Her kan vi fotografere.
En av de mange, mange plakatene i Nord-Korea (foto:tbb)Kultusen rundt Kim Il-Sung må sees for å kunne forståes. De store patriotiske plakatene, og da mener jeg virkelig store, med bilder av ham sammen med barn, med arbeidere, i landbruket. De utallige små bildene. De digre statuene En dyrking av «Menneskehetens strålende sol som aldri går ned i våre hjerter" av den kalde krigens suverent lengstsittende kommunistiske statsleder. Landets ledende forfatter, filosof, historiker, designer, litteraturkritiker, arkitekt, general, bonde og bordtennistrener.
Fra en av undergrunnstasjonene, der alle veggene er dekket av bilder av Kim Il-sung i ulike sammenhenger foto: tbb)Verden vil neppe mer oppleve en slik personkultus. I dynastier bli vanligvis de neste leddene svakere, og diktatorens barnebarn Kim Jong-un blir forhåpentlig den siste i Kim-rekken. De fleste av oss foretrekkeer potetgullets Kim.
Marmorstatue ved inngangen til det store kunstmuseet i Pyongyang (foto:tbb)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar