Vei å gå - banker hardest

8.mars Kvinnedagen. Et lite knippe synspunkterfra den løpende debatt:

Hjemme på heltid
Bare to prosent av gifte eller samboende kvinner er hjemme på heltid og anser seg selv om primært hjemmearbeidende. Tar man med de som vurderer seg selv som hovedsakelig hjemmearbeidende og som jobber utenfor hjemmet, blir tallet tre prosent. Inkluderer man også yrkesaktive kvinner som jobber noen få timer i uken, men som ikke regner seg selv som husmødre, blir tallet ni prosent.
Statistisk Sentralbyrå

Borgerlig feminisme
En borgerlig feminist overlater de som ønsker å ta utradisjonelle valg til ganske ensomme kamper. De vil, ideologisk sett, ha færrest mulig tiltak eller reguleringer. Løftene i fellesskap uteblir. Viljen til å se hvordan politiske beslutninger sementerer eller utfordrere individuelle valg, uteblir også. Det er blant annet derfor de forsvarer kontantstøtten og kaller den «valgfrihet». De ser at 80 prosent av alle toåringene i Oslo som mottar kontantstøtte har.
De forstår at dette kan ha konsekvenser for barnas norskferdigheter og mødrenes manglende tilknytning til arbeidslivet. Men de vil ikke gjøre noe med det. Den strukturelle sammenhengen går tapt for dem. Da fremstår den borgerlige feminismen aller mest som en slags kvinnelig individualisme, som handler om meg, mitt, mine ting, min fremtid.
Hadia Tajik, stortingsrepr. Ap

Der hjertet banker hardest
Vi ser en styrke i å være kvinne i 2011 uten noe ønske om å overstyre eller sette oss foran mannen. Vi vet vi er ulike våre menn og vi streber heller ikke for å ta til oss deres egenskaper. Men så lenge vi kan kommunisere med hverandre, kan vi dra nytte av hverandres forskjeller og ulike ståsted. De fleste av mine venninner har begitt seg ut i krevende karrierer. De hyller mulighetene de har fått til å bli leger, piloter, økonomer og advokater. Men samtidig har alle sagt at den dagen det kommer til å bestemme mellom familie og karriere, vet de hvor hjertet banker hardest. .
Yvonne Gipling, Minerva

Et stykke vei å gå
Vi må huske på at det har skjedd en revolusjon på bare få tiår når det gjelder synet på menn som omsorgspersoner. Men vi må ikke si oss fornøyde ennå, tross alt tar menn ut bare 11 prosent av fødselspermisjonen!
Å få være sammen med barna sine er et fantastisk privilegium. Å få tjene sine egne penger er en forutsetning for frihet. I Norge prøver vi å ordne det sånn at både kvinner og menn får oppleve begge deler. Men vi har et stykke vei å gå fortsatt før friheten er reell.
Inga Marte Thorkildsen, stortingsrepr. SV

Mager trøst
Det er mager trøst at man har lovfestet rett til fast stilling når man ikke en gang får vikarjobb. De siste tallene viser at 8.120 kvinner med innvandringsbakgrunn har meldt seg arbeidsledige.I tillegg er sysselsettingen lav for mange kvinner med innvandringsbakgrunn. Bare fire av ti kvinner fra Afrika er i arbeid, og bare en av to fra Asia. Veien inn i arbeidsmarkedet for mange av disse er dårlig betalte jobber, til ubekvem arbeidstid.
Gunnar Stavrum, Nettavisen

Blodig kamp på liv og død
Globaliseringen har økt nivået for kvinnemishandling i den grad, at det nå må sies STOPP! Det er ikke snakk om en øyleir for rødstrømper. Vi snakker om en blodig kamp på liv og død, hvor konfliktene er reelle og nødvendige å interessere seg for. Opprøret i Iran hadde aldri materialisert seg hvis ikke kvinnene sto som arrangører. Sexturismen brer om seg sammen med salget av slaver. Men også den danske lovgivningen, slik som syvårsregelen, som forbyr utenlandske kvinner å bli skilt i sju år, uansett hvordan de mishandles, er kriminell! Og la meg tilføye - for fullstendighetens skyld: Den globale finanskrisen! Som en islandsk minister sa til Vigdís Finnbogadóttir, ekspresidenten: «Verden hadde aldri tippet rundt finansielt, hvis økonomien ble styrt av kvinner.» Det er en grunn til at man gir mikrolån til kvinner: De betaler tilbake.
Suzanne Brøgger, forfatter

Grell kvoteringAltfor ofte forfaller likestillingsdebatten til spørsmålet om kvotering av kvinner. Det ferskeste og grelleste eksemplet på det er Oslo-studentenes forslag om radikal kjønnskvotering av kvinner til vitenskapelige stillinger. Det vil si at kvinnelige søkere alltid skal få en utlyst jobb hvis de tilfredsstiller visse minimumskrav. Heldigvis er forslaget umulig på grunn av EØS-regelverk som Norge er forpliktet av. At det overhodet blir fremmet, sier mye om hvordan kjønnsdebatten fortsatt snubler og famler seg frem.
Knut Olav Åmås, kulturredaktør


Hvorfor så redde?
Norsk likestillingsdebatt har lenge vært preget av enkelte underliggende, ofte uuttalte og til dels motstridende premisser.
Ett premiss sier at det ikke er forskjell mellom kjønnene. Et annet sier at kvinner, tross alt, er litt bedre enn menn. Et tredje sier at den tradisjonelle mannsrollen er en standard alle bør søke å strekke seg etter. Ingen av dem er uproblematiske.
Hvorfor er vi så redde for at det skal avdekkes medfødte forskjeller mellom ulike grupper? Det som åpenbart er tidens ånd: Det mest ettertraktelsesverdige livet man kan leve, er det typiske mannlige livet. Men hva med å se det helt motsatt? Kanskje er det slik at de kvinnene som tjener litt mindre enn menn, fordi de har brukt tid på sine barn, får en gevinst senere i livet? Og kanskje får deres menn, som tjente litt mer, en regning som ikke engang kan måles i kroner og øre? Også når det gjelder fedrekvoten står det om prinsipper.
Ifølge tilhengerne skal den både bedre «maktbalansen» i hjemmet og kvinnenes karrieremuligheter ute. Men det er også et spørsmål om verdier: Jeg syns ikke det er riktig at staten trenger så langt inn i privatsfæren.
Kristin Clemet i Minerva

Dobbeltmoral
Ukebladenes funksjon er gjennomført dobbeltmoral og schizofreni. På den ene siden skal vi unna oss alt mulig fordi vi fortjener det akkurat slik vi er. På neste side får vi beskjed om at vi stramme opp rumpa, bli kvitt rynkene og bli bedre elskerinner.
Trude Ringheim, Dagbladet

Oster og helsetilbud
Innovasjon Norge prioriterer teknologi, bygg, landbruk og reiseliv. De mange kvinnene i helse og omsorg som går med et ønske om å få starte for seg selv, får nei. Andelen kvinnelige gründere går ned. Det gis mye midler til landbrukssektoren. Jeg kan ikke se at utviklingen av nye oster har større innovasjonshøyde enn å etablere et bedre og spissere helsetilbud.
Julie Voldberg, Høyres kvinneforum

Tjener mer enn menn
Kvinner ved NTNU i Trondheim tjener mer enn sine mannlige kollegaer i syv av de 17 største stillingskategoriene. Noen kan hevde at føringen om å prioritere kvinner i lønnsoppgjørene kan virke kontraproduktivt i forhold til menn. Men etter min mening er vi ennå ikke der at vi bryter lovbestemmelser.
Arne Kr. Hestnes, personalsjef

Jeg ser ingen grunn til bat jeg skal tjene mer enn mine mannlige kollegaer. Det skal være likt.
Hilde Johnsen Venvik, professor NTNU

Notert
Utover de medisinske grunnene, som at mødrene skal komme seg etter svangerskap og fødsel, er det ingen saklige grunner til at retteigheter blir knyttet til kjønn.
Sunniva Ørstavik, likestillingsombud

Stadig flere kvinner velger bokfaget. Dette har ført til at menn snur ryggen til skjønnlitteraturen, og at den derfor mister status.
Hanne-Vibeke Holst, forfatter

Idrett før og nå
Marit Bjørgen tok Norges VM-gull nr.100. Den internasjonale kvinnedagen feires samtidig for 100.gang. Tilfeldig? Neppe.
Karianne Bjellånes Gilje, Dagbladet

Fred Børre Lundberg er representativ når han sier om seg selv og sin kjæreste Marit Bjørgen: «Marit vasker huset. Det hender at jeg også tar i et tak.» Aftenposten

Gårsdagens kvinnelangrenn er mitt styggeste idrettsminne til dags dato. De kvinnelige tilskuerne må føle seg fornedret på sitt kjønns vegne. Så uskjønt var dette innslaget i årets Ski-VM at man gikk nedslått og kvalm hjem.
Leif Isdal, sportsredaktør, Dagbladet, i 1958

Den svenska idrottens framtid tillhör kvinnorna. ”Det är en tydlig tendens att det är tjejerna som slår igenom. Det är tjejer som slår sig fram och närmar sig världstoppen samtidigt som vi tappar killarna”.
Anders Wiggerud, sportchef,Sveriges olympiska kommitté

Kommer norsk vinteridrett noen gang til å oppleve en mer suveren langrennsløper enn Marit Bjørgen? Neppe. Derfor bør målområdet i Nye Holmenkollen døpes Bjørgensletta.
Bertil Valderhaug, Aftenposten

Therese Johaug burde vært stilt ut på Nasjonalgalleriet, hun er Norge. Hun er vakker, forutsigbar, hun er som en bjørk i mai.
Kjell T. Tingdal, PR-ekspert

Therese Johaug er prototypen på slik vi nordmenn ønsker å fremstå. Hun er blond, pen, søt, kommer fra bygda og er passe beskjeden.
Elizabeth Hartmark. Siste Skrik