Definisjonsforsøk på sannheten er en kjent politiske øvelse, særlig foran valg. Jeg tviler på om de flytter en eneste stemme. Hvilken ”historieskriving” er den virkelige? Det er mange historiske ”sannheter”, og de er relative.
Er velferdsstaten en skandinavisk oppfinnelse? Nei, de bærende prinsipper er importert fra Tyskland og England, sier samfunnsforsker Stein Kuhnle. Er Folketrygden (Borten-regjeringen) grunnsteinen i velferdsstaten? Ligger ikke starten egentlig ligger i den lutherske embetsstat, dominert av sterke folkelige bevegelser? (professor Gunnar Skirbekk. Er målet utelukkende å sikre folk materielle og soisiale goder?
I den unge nasjonen Norge etter 1814 var teologer og jurister sentrale i molderniseringsprosessen. Samtidig skapte haugianerne, arbeiderbevegelsen og bondebevegelsen en skole i politisk praksis. Folk skulle arbeide hardt, leve nøkternt og delta i den offentlige samtalen.
En av de store sosiale reformatorer var Johan Castberg. Stortingsrepresentant for Arbeiderdemokratene (på venstresiden i Venstre)i 23 år, satt i to V-regjeringer, og var en drivende kraft bak de castbergske konsesjonslover (som satt betingelser for utnytting av norske naturressurser) barneloven, barnebidrag, sykeforsikring, ulykkesforsikring for fiskere og sjøfolk og industriarbeidere er alle reformer knyttet til Castberg. Titimersdagen kom i 1915 og åttetimersdagen ble innført i 1919.
Reformarbeider fortsatte i mellomkrigstiden. Innsats for felles utdanning og arbeidet med økonomisk utjevning. Ap fikk regjeringsmakt i 1935, så kom lov om alderstrygd, hjelp til blinde og vanføre, og arbeidsløshetstrygd. Barnetrygden ble innført i 1946, syketrygden ble utvidet til å gjelde alle, behovsprøving av alderstrygd ble avskaffet, uførebegrepet ble sterkt utvidet, og attføringshjelp ble innført. I 1964 ble lov om sosial omsorg innført, synet på fattighjelp som almisse og gave avløses av en prosess mot et mer rettighetsbasert og system. Under den borgerlige regjeringen ble Folketrygden innført i 1967.
Og slik har det fortsatt, under regjeringen med vekslende farger. Ap en viktig drivkraft? Ja. Men på ingen måte alene. Og velferdsbegrepet må ikke innsnevres til rene økonomiske betraktninger. Dagen etter 8.mars er det interessant å minnes at det var Høyre-statsråden Ansgar Gabrielsen som var arkitekten bak kjønnskvotering i styrene, og at Dagfinn Høybråten skal ha æren for Røykeloven, et av de viktige sosiale fremskritt.
Den viktige debatter om Velferdsstaten i dag bør være denne; Hvor omfattende skal den være, hvor stort er velferdsansvaret, hvordan skal dette organsieres. I disse dager: balansen mellom offentlige og private (frivillige og profesjonelle) aktører.
Og kanskje kan det være nyttig å se utover de nordiske velferdsgrenser. Sjefredaktør Tom Hetland i Stavanger Aftenblad kommenterer det som nå skjer i Storbritannia: "Det handlar om å skapa ei djuptgripande kulturforandring, der folk i kvardagslivet, i heimane, i nabolaget og på arbeidsplassane ikkje alltid spør styresmakter om lov, men i staden føler seg sterke nok til å hjelpa seg sjølve og sine nærmaste."
Dagens spørsmål kan mange ganger ikke finne svar i gårsdagens løsninger. Stundom kan Henrik Wergeland ha rett når han postulerer at sannhets sak seirer kun i nederlag. Og Henrik Ibsen er evig aktuell: Sannhetens og frihetens farlige fiender blant oss er den kompakte majoritet. Det er også han som fremholder at en normalt bygget sannhet i regel varer høyst 20 år, sjelden lenger.
Kjeklingen av eierskapet til velferdsstaten minner meg stundom om spørsmålet: Er Odds 12 cupmesterskap bedre enn Rosenborgs 16 seriegull? Dagens politiske historieskriving, fra oss små amatører til aktive og engasjerte politikere, skrives ikke sjelden med påholden ideologipenn og briller tilpasset den enkeltes syn. Nyansene er ikke fremtredende.Rausheten overfor andre partier og interesser er liten.
Debatten gir begrenset bakgrunn for fargevalg på de stemmesedlene som legges i urnene til høsten og i 2013. Det dreier seg ikke om tiden etter 1945, etter 1920 eller etter 1884. Høyre anno 2011 er ikke Høyre anno 1900,og Ap i år er på svært mange måter ulik Ap i 1950,
Det dreier seg først og fremst om 200 års historie, om utviklingen av Norge.
Dette er en oppsummering jeg til nå har savnet (og flere ganger efterlyst på Liberaleren) i Aps forsøk på å ta æren for velferdsstatens fremvekst.
SvarSlettMange glemmer at mens Ap i begynnelsen kun var et talerør for fagbevegelsens krav, var det efter 1945, og med inspirasjon fra britiske Labour, at en mer omfattende velferdsstat ble bygget.
Venstre startet med en gang efter maktovertagelsen i 1884 med å demokratisere staten, og utbygge ordninger for arbeiderne.
Høyre kunne hente sin inspirasjon fra Bismarck.
Men i norsk historiestorieskrivning er man navlebeskuende. Derfor fremstår alt som norske oppfinnelser - selv om inspirasjonen kom utenfor landets grenser.