Julenissen med lyntog

Lyntog over norsk snaufjell - like dyrt som arktisk landbruk og vindyrking i Sahara. Troen på julenissen som kommer med lyntog bak neste kurve på Sørlandbanen holder seg. Nye konsulentundersøkelser mer enn antyder et ”stort marked” for lyntog. Vakre bilder av et tysk-nederlandsk lyntog med toppfart 330 km/t monteres inn i norsk landskap ved Flatabø i Mauranger i Kvinnherad. De store illusjonsartister må være misunnelige.

Nå er det et konsulentfirma som spør folk om i hvilken grad ville bruke lyntog, for eksempel med dagens flypriser. Og tenk. det vil de. Men hva sier de når de reelle kostamndene kommer for dagen? 200 mill.kr. pr. bygget kilometer er antydet. 4-5000 kroner for en reise Stavanger-Oslo eller Trondheim Oslo. Det skal stor utredningskunst til for å komme ut med et resultat som vil være bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk.

Det partipolitiske Norge synes å boble over av begeistring. Med ett unntak: Fremskrittspartiet. Og i denne saken støtter jeg Frp. Her og nå bør vi konsentrere innsats og oppmerksomhet på konkrete tiltak som vi vet vil styrke næringslivet, skape økt trivsel, gevinst for miljøet. Og gjøre det med lyntogshastighet. Mewns utgredningsgraset blir stadig grønnere, skranter dagens jernbaneku.

I dag kjører vi nærmest på krabbegir nå det gjelder å utbedre eksisterende banenett og togstandard Typisk norsk: Det er kjekkere å sette i gang utredninger og virke handlingskraftig enn å være handlekraftig og sørge for vedlikehold og forbedringer av det opplegg man allerede har og som slett ikke fungerer godt nok. Det er kjekt å klippe snorer, du får ikke de store medieoppslag om du har fått drevet igjennom en helt nødvendig opprustning i en skinnegang eller har forsterket opplegget slik at kjøreledninger ikke så lett faller ned.

Tidens tann tærer på skinner og vogner uten at de politiske tannlegene setter inn rotfyllinger eller plomber (de broene som bygges skjer helt andre steder). Og så går det som det må, på et tidspunkt er et sammenbrudd så nær at det bare må spas opp midler. Som i veiutbyggingn blir det ofte klatt på klatt, i stedet for å følge den ibsenske formaning om fullt og helt - ikke stykkevis og delt.

”Forelskelse er en vidunderlig, men tidsbegrenset, form for galskap” (Arne Næss). I dag har vi en partner som trass i enkelte svakheter har stått oss transportmessig bi. Før vi blir helt fascinert av lyntogstankens mange vyer, må vi ruste opp vår trofaste følgesvenn gjennom mange år. Handling. Forsering av flere dobbeltspor. Krengetog. Gjøre noe med spor som er så svingete og dårlige at vognene ødelegges. Moderne signalanlegg. Ringerikstunnel og Grenlandsbane – og sammenbinding av sistnevnte med Sørlandsbanen. Sørge for at titusener pendlere kan være sikre på at togene går når de skal, at avgangene på mellomdistansene er så mange at de reisende ser seg tjent med alternativene. Oppgradere nettet slik at kjøretiden til Oslo fra Trondheim, Bergen og Stavanger reduseres betydelig. Legge forholdene bedre til rette for næringslivet Kanskje legge Sørlandsbanen der folk vitterlig bor, ikke i ”dalstroka innafor”.

Miljø er mer enn bare CO2-utslipp. Skinnene til et tog som går i svært høy fart må beskyttes langt bedre enn i dag. En flere hundre kilometer lang ”mur” gjennom landet kan utløse store problemer for blant annet dyrelivet og biologisk mangfold. Jeg tror milmjøgevkjinsgtene med lyhntog vkil bli langt mindre enn entusiastene forestiller seg.

Kanskje skulle vi droppe lynfarten, og nøye oss med høy fart? 150 km/t er også bra. Med dobbeltspor, krengetog og moderne signalanlegg, med kontor, café og lekeplass, kan gevinsten være mer enn stor nok – og utgiftene færre.

Norsk natur og befolkningsgrunnlag er ikke helt som på Kontinentet. Det kan godt være at vi skal investere i lyntog den dagen det er trafikkmessig forsvarlig å investere i det; når alle fakta og alternativ er klargjort; og når vi vet og har bestemt oss for hva vi er villige til å ofre for å få investeringspengene på bordet. Regjeringen har ingen Sareptas krukke, selv om den foreløpig smøres godt med olje. Ressurser til å bygge og drifte lyntog har klare alternative bruksmåter – som intensivert forskning bl.a. for å finne frem til nye inntektsmuligheter når petroleumsinntektene minsker, bygging av skoler, sykehus, sykehjem, veier, sykkelstier osv. For ikke å snakke om de sterkt økende pensjonskostnader etter 2020.

”Hva du evner, kast av i de nærmeste (jernbane)krav, det skal bæres helt frem av en voksende elv” (Bjørnstjerne Bjørnson i ”Fiskerjenten”)