”Ap har nok funnet en glinsende svart ridder i Høyre-rustning. Noen har snakket sammen, eller skjønt signalene. Ingen løfter, naturligvis. Men underhåndsforståelse. Høyre kommer til å stille med det antall stemmer som trengs for å gå seirende ut av dette angrepet på enkeltindividenes integritet.
Naturligvis har Ap-forslaget lagt inn elementer som Høyre kan skjerpe og dermed prøve å fremstå som om man har vunnet en seier. 12 måneders lagring kan bli 6 måneders osv. Men strenge regler for bruken av dataene i etterkant hjelper lite. Krenkelsen av personvernet inntrer i det man begynner lagringen.”
Jeg skulle ønske at jeg hadde tatt feil. Ønske at et liberalkonservativt parti sa nei til å ta et nytt og alvorlig skritt i retning et samfunn der Storebror stadig ser oss mer i kortene.
Hvordan skal samfunnet best balansere makt mellom stat og individ? Når viktige verdier og garantier som personvern, integritetsvern og kriminalitetsbekjempelse står mot hverandre, hvordan finner vi da et fornuftig balansepunkt?
Arbeiderpartiet har ikke funnet det. Men Høyre har funnet Arbeiderpartiet,
Høyre gikk til valg på bl.a. dette: ”For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet." Og partiet la ytterligere til: ”Politikkens hovedoppgave er å sikre enkeltmenneskets grunnleggende frihet, ikke å begrense den".
Javisst.
NAV hevdet rett til å få ut mer sensitive opplysninger enn politiet har fullmakt til. Vi ser stadig ønsker om samkjøring av ulike registre, i effektivitetens og kontrollens navn. Skatteetaten, NAV, forsikringsselskaper, rettighetshavere innen film og musikk vil ha stor interesse av den foreslåtte datalagring. Hva gjør en stadig økende mistro mot og kontroll av enkeltindividet med samfunnet?
Jeg sier som Geir Pollestad (Sp): Det skal bli interessant å se datalagringdirektivet målt opp mot grunnloven og europeiske menneskerettigheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar