Norske mediers skjødesløse omgang med tall og ukritiske presentasjon av ”undersøkelser”/meningsmålinger er som Hotel Cæsar: Det tar aldri slutt. Norske medier biter altfor lett på det agnet som ulike interesser lar dingle foran dem. Og når det formidles videre, synes dte ofte som det også slukes av publikum
Aftenposten har gjentatte ganger i den senere tid påvist departementers og andre politiske myndigheters misbruk, stundom rene manipulasjon. Senest i dag har Jan Arild Snoen i Minerva kommentert hvordan ”Norsk Sykepleierforbund stiller via InFact stiller et irrelevant spørsmål og overtolker svarene til egen fordel, med ANB og NTB som mikrofonstativ”.
Stadig ofte møter vi meningsmålinger utført for politiske partier, interesseorganisasjoner, fagforeninger og lignende. Det generelle råd: Bruk mistankens skjerpede blikk når du leser stoff basert på slike ”undersøkelser” og/eller meningsmålinger. Let særlig etter oppdragsgiver. Som regel har man et klart ønske om fasit.
.
Politikkprofessor Frank Aarebrot sier meningsmålinger partier selv står bak ofte er useriøse, dårlige og horeri fra de som lager dem. ”Det virker som om byråene enkelte ganger er så opptatt av å selge sine tjenester at det blir dårlig kvalitet på tjenesten, og det er useriøst”. Kanskje er det i enkelte tilfeller også en liten fare for at byråer med oppdrag for store oppdragsgivere med mange undersøkelser, bevisst eller ubevisst står i fare for å tilpasse resultatene til det man tror oppdragsgiver ønsker
Til mediene bør man kunne stille følgende krav:
a) overskrift og tekst bør være i noenlunde samsvar, og ikke kunne fremkalle mistanke om at det er mediets ønske om et stort oppslag som er viktigste beveggrunn for oppslaget b)et godt bilde kan friste til å gi en sak større presentasjon enn den ville ha fått uten bildet
c) undersøkelser er som isfjell, den mest interessante delen er ikke nødvendigvis det som stikker opp av vannet
d) hvis man ikke kjenner tallgrunnlag og beregningsmetode, blir verdien av en undersøkelse/meningsmåling liten.
Både mediene og publikum bør se etter om den opprinnelige spørsmålsstilling er gjengitt, Hvis ikke er det enda større grunn til skepsis. Ikke sjelden skjer det overfortolkninger, enten fra oppdragsgiver eller i medienes presentasjon.
Være særlig kritisk overfor undersøkelser som er gunstig for politikken til partiet eller interesseorganisasjonen som har bestilt målingen. Spesielt bør mediene være langt mer kritiske til å svelge slike undersøkelser rått, de må passe seg så de ikke blir ukritiske formidlingskanaler.
Presenterer spørsmålsstillingene de mest reelle alternativer? Inneholder spørsmålene ladede ord og begreper? Er formuleringene nøytrale? Mange av spørsmålene som blir stilt, gjør det nær sagt umulig for de som svarer å være uenige i partienes standpunkt. Det er også en kjent sak rundt spørreundersøkelser at dersom man ikke er veldig engasjert i et spørsmål, er det lettere å si seg enig.
Hvor statistisk signifikant er tallene, er utvalget godt nok? Når det gjøres politiske meningsmålinger gjøres det alltid korrigeringer i råtallene hvis sammensetningen av svaruniverset antas skjev. Skjer dette i andre undersøkelser? Foretas spørsmålsstillingen via fasttelefon eller mobil?
Når det gjelder medienes presentasjon både av de 9-10 (!) månedlige politiske meningsmålinger, synes jeg de er for mye preget av det enkelte mediums overfortolkning uten hensyn til feilmarginer. Nå anses de som eksklusivt stoff, slik at det enkelte medium slår opp sin undersøkelse og toner ned eller neglisjerer helt de andre (noen ytterst få samler opp alt og gir gjennomsnittet hver måned, her skal Aftenbladet ha ros)). Trolig vil vi hele våren få overskrifter om at ”Ap er nå største parti”, ”Høyre passerer Ap” ,
Med tanke på kommunevalget vil det ellers være atskillig mer interessant å se antydninger om hva folk vil stemme der enn i et stortingsvalg som det er 30 måneder til.
Det tallet som ofte er mest interessant, er dette: Hvor mange er det som ikke har bestemt seg eller har en klar grunnprioritering, men i øyeblikket har satt seg på gjerdet (f. eks i Hardanger eller Lofoten)?
søndag 6. mars 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ja, de senere årene har en del av media oversolgt såpass mye av både spørreundersøkelser og annet at de har mistet en del av min tillit. For meg ser dette mer ut som en slags cowboy-journalistikk, der det gjelder å trekke raskt og håpe at man treffer. Skal jeg gjette, fører sånt også til at noen av hodene med best omløp heller vil jobbe i andre bransjer.
SvarSlettSlike innlegg som dette fra en gammel redaktør gir meg likevel håp om at det fortsatt kan være mulig for enkelte media å legge om kursen, om det da er tilstrekkelig vilje til det.
Hei Thor Bjarne, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG.
SvarSlettGodt skrevet! men dette er vel ikke noe nytt?
SvarSlettmå bare linke til en klassiker innnen feltet.
http://www.youtube.com/watch?v=bM_vLk1I6G4
^^
SvarSlettble litt feil det
http://www.youtube.com/watch?v=QLLLTntnqjk&feature=related