MANAMA, BAHRAIN: ”Vi bygger landet” kunne være et godt motto for gulfmonarkiet Bahrain. Nye høyhus i spennende design spretter opp. Og mens det i en artikkel fra begynnelsen av tusentallet heter at landets areal er 667 kvkm og Lonely Planet fra 2007 opererer med 705 kvkm, er det ingen som kan fortelle hvor stort det er i dag. Gravemaskiner og mudringsredskaper er i kontinuerlig i den langstrakte sjøbunnen og legger nye områder til landet.
Det som imponerer meg mest, er Bahrain World Trade Center. Denne skyskraperen hare to tårn, og mellom dem er bygd flere vindmøller som produserer 20 pst av energien bygningen trenger.
Jeg tror Bahrain – 750 000 innbyggere - må være det mest avslappede arabisk av alle arabiske land jeg har besøkt. Det understrekes av at svært mange av de nærmere 4 millioner turister kommer fra Saudi Arabia, det mest lukkede og strengeste islamske land. Det er bare 26 km fra Saudi til Bahrain, og langs ”frihetsveien” som den kalles, strømmer daglig saudierel til hovedstaden Manama for å nyte alkohol i dyre hoteller og kvinner i bilige hoteller. Landet er dessuten en av de svært få gulfstatene som offisielt anerkjenner Israel.
Alt dette ifølge vår guide, en ung student med skråblikk på utviklingen i et land der ingen kunne tru at nokon kunne bygge så mange forretningsbygg og luksuspregede
leiligheter og store kjøpesentra og en hel Health Island med langt flere sykehus spesialister enn innbyggerne trenger – men så var det dette med turister, da.
På få år har Bahrain tatt spranget fra det gamle og tradisjonelle handelsmiljøet til å bli et arabisk senter både når det gjelder økonomi og som senter for en rekke multinasjonale selskaper. Landet har den raskest voksende økonomi i denne del av verden, og svært mye er skjedd i de siste 10 årene.
Lenge var det naturlige perler som var Bahrains viktigste eksportartikkel. Naturforholdene ligger ekstremt godt til rette for slik virksomhet, og på det flotte nasjonalmuseet får man et fascinerende inntrykk av denne virksomheten gjennom århundrer. Men på 30-tallet ble perleeksporten dramatisk redusert, både av generelle økonomiske grunner og japanernes fremstilling av kunstige perler.
Men som det skjedde med Stavanger etter at hermetikkindustrien falmet – oljen kom i stedet! Landet var det første i Midt-Østen der man fant olje, i 1932. I Saudi-Arabia sprutet den opp året etter. I dag produserer landet 6-7000 kubikkmeter olje Etter en del uro og kamp for demokrati på slutten av 90-tallet, ble landet et konstitusjonelt monarki med kong Hamad fra den mektige al Khalifa-familien som har hatt makten siden midten av 1700-tallet som leder. En litt mer demokratisk utvikling har begynt. Nok til å dempe en del uro, men det er stadig kongen som har både lovgivende, dømmende og utøvende makt. Han utnevner statsministeren, og statsministeren utnevnere regjeringen. ”Du kritiserer ikke kongefamilien, media driver utstrakt selvsensur”, sier guiden.
Landet har valg, men i fjor høst ble mange sjiamuslimer bedt om å stemme i andre valgkretser ”for ikke å forstyrre den politisk balanse”, som guiden bemerker litt ironisk.
Kongetroskapen er sterk. Det er interessant at selv om mer enn tre av fire innbyggere er sjiamuslimer, er kongefamilien sunni (9 prosent er kristne, en høyt tall i denne del av verden). Men Bahrain er et lite land blant store og svært viktige land, og det gjelder åp fremnstå samlet.
De siste 20 årene har det blitt et stadig sterkere militært samarbeid mellom Bahrain og USA. Amerikanske flybaser i landet var viktige under Gulfkrigen, og den 5.flåte har ankringsplass her. ”Og da skjønner du vel at et angrep på kongefamilien og det politiske systemet blir som et angrep på USA, og at en politisk endring mot kongens vilje ikke er så lett å få til".
Det er ingen inntektsskatt i Bahrain, skolegangen er gratis, og det er innført både syketrygd, alderspensjon, uførepensjon og arbeidsledighetstrygd.
Si Formula 1 og Grand Prix, og det blir liv i bahrainerne. Hvem skulle vel egenlig kunne tro at et så lite land – 92 pst av arealet er dessuten ørken – kunne bli en del av et opplegg som følges interessert av over en milliard. Bahrain bygget en moderne bane med plass til 70.000 tilskuere, og overalt ser jeg reklame for løpet som hver år arrangeres i begynnelsen av april. Den eneste forskjellen i forhold til andre Formula 1-løp er at vinneren i Bahrain ikke oversprøytes med champagne men med en mer alkolfri variant,
Den som leter etter spektakulære turistopplevelser behøver ikke å bruke så langt tid i Bahrein. Nasjonalmuseet er imidlertid vel verdt et besøk, et av de fineste jeg har sett – selv om jeg ikke tilhører de flittigste museumsbesøkerne. Et klenodium er en luksusutgave av en 1932 Buick-modell, gitt til kongen i anledningen av oljefunnet i 1932.
Fra en av de mange utstillingene i nasjonalmuseet.
Men ta uansett en guidet tur og opplevn nok en stat som de siste tiårene har tatt kvantesprang inn i nåtiden.
