Fra Karmøy til Qatar

Mye sprek arkitektur i den nye bydelen i Doha

DOHA, QATAR: ”Leve Qatar, leve Hydro – skitt i Norge, skitt i norske arbeidsplasser på Karmøy.” Så sier i alle fall aluminiumsarbeiderne på Karmøy. Grunnen til det finnes her i Qatar. På Karmøy vil Hydro legge ned 93 arbeidsplasser – mens selskapet investerer 18 milliarder kroner i bygging av det største aluminiumverket som noen gang er bygget, og gjennom dette få 50 prosent av verket Quatalum i Qatar. Inkludert i investeringen er et gasskraftverk som er tre ganger så stort som verket på Kårstø.

I praksis betyr dette at Hydro flytter gasskrevende produksjon til et land der selskapet har vært tilstede helt fra landet ble fritt i 1971, fordi rammevilkårene er slik at det produksjonen her er svært mye rimeligere enn i Norge.

”Hvis de politiske rammevilkårene hadde vært til stede kunne Hydro bygd anlegget på Karmøy”, sier fagforeningen påKarmøy Og spørsmålet reises: Kan det forsvares å flytte industri basert på norsk vannkraft til virksomhet drevet av gass i Qatar? Ville anlegget kunne godkjennes i Norge?

Det er gigantiske dimensjoner over det som skjer på Quatalum. Store ord fløy forbi da kronprins og statsråder deltok i en storstilt åpningsseremoni i fjor. Vi snakker om det største aluminiumverket som noen gang er bygget i verden, om Hydros største enkeltsatsing, om Norges største industriprosjekt i utlandet.

”En vellykket rakettoppskytning for oss”, sier Hydro-sjefen Svein Richard Brandtzæg -forøvrig fra Karmøy - stolt over gjennomføringen av prosjektet og demonstrasjon av kompetanse og ekspertise. Selskapet har ledet et byggeprosjekt der 22.000 arbeidere var i sving samtidig og det i alt ble brukt over 90 millioner arbeidstimer

Den norske stat eier 34,5 prosent av aksjene i Hydro, og dermed litt over 17 prosent av et anlegg der det ved full drift i løpet av 2011 skal lages mer enn dobbelt så mye aluminium som ved det største norske verket, Hydro Aluminium i Sunndal.

Hvorfor flytte og ekspandere? For dårlige rammebetingelser, økende energipriser i Norge, CO2-avgift. Qatar har overskudd av energi og blant de mest konkurransedyktige energiprisene i verden - gassprisen en tiendel av Norge, kanskje rundt 10 øre pr. kubikkmeter. ((Uten at det direkte har noe med dettre på gjøre, bensinprisen er kr.1,60)

Quatalum vil ikke akkurat svekke utslippsmengden i et land som allerede har en tvilsom rekord: verdens største utslipp av CO2 per innbygger, rundt 60 tonn pr. innbygger, mens Norge vel har oppimot 10.

Qatar har undertegnet Kyoto -avtale. Men det fikk status som utviklingsland, og har derfor ikke utslippsbegrensninger. Utviklingsland? Den statlige økonomi preges i alle fall ikke av fattigdom. Landet har BNP pr. innbygger på drøyt 515.000 kroner mot rundt 325.000 for Ola Nordmann. At rikdommen her på den arabiske halvøy er noe ulikt fordelt, er en annen sak.

Det går ingen protesttog i Qatar. Ingen fakler og flammende appeller om brudd på menneskerettighetene, om utnytting av ufaglærte gjestearbeidere ved Qatalum-prosjekte.Etter det som er kommet frem i media får de betalt helt ned i seks kroner i timen og jobber ti timers seks dager i uken.

Det er forbudt for gjestearbeidere å organisere seg. Og det er mange av dem, det hevdes at av 1,7 millioner innbyggere kommer rundt av nærmere tre av fire utenfra, først og fremst fra India og Filippinene. Drosjesjåføren er fra India, guiden fra Nepa. ”Jeg er glad for å ha jobb og hilser all aktivitet her velkommen”, sier begge to. De bor i hjemlandet og de bor i Qatar, mest det siste - ”det er her det er mulig å tjene penger”.