mandag 17. januar 2011

Frp står fast, svikter Høyre?

Fremskrittspartiet er i saken om Datalagringsdirektivet (DLD) til nå det eneste partiet på høyresiden som på klart prinsipielt grunnlag fremstår som konsekvent forsvarer av rettsstatsprinsippene, pressefrihet, rettssikkerhet, og privatlivets fred/personvern. Høyre? Spørsmålstegnet dekker situasjonen fullt ut.

Stortinget begynner tirsdag behandlingen av DLD. Ap er det eneste partiet som sier ja, alle de andre sier nei unntatt Høyre. Var det bare tomme fraser, eller vil partiet gi substans til den formuleringen man gikk til valg på: "For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet."

Jeg har alltid syntes at noe av det beste med Høyre har vært en kompromissløs kamp for personvern og personlig integritet. Men man er gått ut på dato hvis man har større glede av fortiden enn av fremtiden, hvis prinsippfasthet avløses av pragmatisme.

Vil Høyre i en overdrevet frykt for EØS-avtalens fremtid følge Arbeiderpartiet, si ja til DLD og legge enda flere steiner i broleggingen av overvåkningsveien til et samfunn der alle skal overvåkes i tilfelle du skulle gjøre noe ulovlig?

I denne saken uttrykker Frp prinsippene slik: ”Vi har lagt alle mulige verktøy på politiets bord, men personvernet og beskyttelse av den private sfære går til kjernen av vårt partiprogram. Derfor vil vi bruke reservasjonsretten”.

Det var slik også Høyre burde tale.

Datatilsynet sier nei. Personvernkommisjonen sier nei. Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære. Den europeiske Open Rights Group mener i en uttalelse om direktivet at vissheten om at du i prinsippet er overvåket kan skape frykt, og at: ”This chilling effect is especially harmful in cases which attract abuses of power, namely in the case of organisations and individuals who are critical of the government or even the political system”.

Saksordfører Ingjerd Schou har sagt at Høyre skal bruke sin innflytelse for det den er verdt, og presse fram tilpasninger som ivaretar personvernet langt bedre enn det hun mener regjeringens proposisjon gjør. Akkurat et slikt opplegg vil Ap omfavne, da har man nemlig fått gjennomslag for selve prinsippet om kollektiv overvåking av et helt samfunn, der hensikten er å luke ut de få som utfører eller planlegger kriminelle handlinger.

Kan det å kjøpslå om sine prinsipper for en kortsiktig politisk gevinst, være i pakt med mot Høyres ånd? Kan et parti som har kjempet for den liberale rettsstaten være med og uthule selve det fundamentet den hviler på?

Hvis Ap og Høyre vinner frem, er det tatt et nytt og alvorlig skritt mot samfunnet der Storebror stadig ser oss mer i kortene. NAV hevdet rett til å få ut mer sensitive opplysninger enn politiet har fullmakt til. Vi ser stadig ønsker om samkjøring av ulike registre, i effektivitetens og kontrollens navn. Skatteetaten, NAV, forsikringsselskaper, rettighetshavere innen film og musikk vil ha stor interesse av den foreslåtte datalagring. Hva gjør en stadig økende mistro mot og kontroll av enkeltindividet med samfunnet?

Vil vi at Storebror skal lagre hvem den enkelte av oss snakker med i telefonen eller sender sms til? Vil vi at innholdet i våre e-poster kan bli kjent? Vil vi at Storebror skal kunne lagre hvor vi til enhver tid har befunnet oss? Vil vi innføre et kontrollregime som til enhver tid overvåker alle, bare for å være på den sikre siden? Ønsker vi å forskyve maktbalansen mellom folk og myndigheter i feil retning? Skal vi ikke lenger være uskyldige til det motsatte er bevist?

”Vi har aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.” (stortingsrepr. Torbjørn Røe Isaksen, H).
Nettopp.

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. En langt friere flyt av personopplysninger er en ”frihet” som gjennom mange små og kanskje i hverdagen umerkelige skritt leder oss inn i en falsk trygghetssfære, men der privatlivet etter hvert kan forvitre.

Skal Høyre være en garantist for Ap, eller en garantist for rettsstaten?


Blogglisten

1 kommentar:

  1. Helt presist Bore. Det kan virke som om Høyre for øyeblikket har glemt både historie og ideologisk ståsted. Det kommer mange til å regere mot.

    SvarSlett