Best omdømme ved å akseptere

Anders Talleraas og Magnus Stangeland er dømt til ubetinget fengsel for grovt bedrageri. NB! - dommen er ikke rettskraftig og de to har ankefrist. Stangeland har allerede gjort det klart at han ikke kan ha dette sittende på seg. Han mener fremdeles at ”man har oppfylt aktsomhetskravet når man kontakter ordningens administrasjon, og om man kan stole på og innrette seg etter den informasjon man får”.

Jeg skjønner Stangeland når han sier at ”det er ikke dette ettermælet jeg vil ha. Omdømmet er det viktigste for meg”. Jeg er imidlertid redd for at selv om en høyere rett skulle gjøre enkelte justeringer, er skaden skjedd.

Men de som virkelig har bidratt til å skade politikeres omdømme sitter ikke på noen tiltalebenk. Det er de som
• gjennom årene har vedtatt en ”særdeles gunstig pensjonsordning” (Ekspertutvalget) for folkets kårne
• har vernet om et system som har gitt dem rett til full stortingspensjon etter 12 år, mens det i andre offentlige tjenestepensjonsordninger kreves 30 år. Dersom man slutter i sin stilling før man når pensjonsalderen i slike ordninger, økes kravet til opptjening fra 30 til 40 år
• har latt Stortingspensjonen har fulgt reguleringen av den godtgjørelsen
som fastsettes for stortingsrepresentanter, mens offentlige tjenestepensjoner og folketrygdens pensjoner reguleres i takt med endringer i folketrygdens
grunnbeløp. I mange år har grunnbeløpet vært underregulert, og da har stortingspensjonene økt mer enn andre tjenestepensjoner og
folketrygdpensjonene
• valgte et styre som traff vedtak som dannet presedens for den ordningen som de selv senere kunne nyte godt av. Som pensjonister kunne de for eksempel tilpasse sine inntekter til den modellen for inntektsprøving som var med å utvikle
• ikke gjorde noe forsøk på å tilnærme seg vanlige pensjonistordninger før de ble presset av Riksrevisjonen til å gjøre endringer i lov av 15. desember 1950, avløst av lov av 12. juni 1981.
• omgjorde et sikkerhetsnett til bekvemmelighetsgarn med betydelig maskevidde

Det er ikke slik folkets kårne skal opptre. Som Ekspertutvalget sa i sin rapport i 2009: ”Det ser ut til at "respekt- og støttetenkingen" som er viktig for arbeidet i nasjonalforsamlingen, har smittet over til et område der "administrativ kontrolltenking" ellers har en betydelig plass i vårt samfunn."

Det er dette som har skapt en generelle omdømmebrist for politikere gjennom tiår. Og så har altså retten i tillegg funnet at to er ”verstinger” som må straffes. Er de ”syndebuukker”?

Det ordet har bakgrunn i fortellingen om Den store forsoningsdagen (Yom Kippur), den viktigste dagen i den gamle israelittiske/judeiske offerkult. 3. Mosebok viser at for å rense folket og – ikke minst! – helligdommen (og prestene som gjør tjeneste der) for urenheten eller konsekvensene av ulike synder som har blitt begått det siste året, skal det ofres en okse (syndoffer for øverstepresten), en vær (brennoffer påalteret), én bukk (syndoffer for folket) og én bukk som ”skal stilles levende fram for Herrens åsyn, for at det skal gjøres soning med den, og så skal den sendes ut i ødemarken”. Med andre ord: en som bærer eller påtar seg skylden for noe han ikke har gjort.

Om ikke begrepet er dekkende i denne saken, har den likevel åpenbare elementer som gjør at det ikke er malplassert.
Ellers er nok verken Austevoll eller Molde (Talleraas er nordmøring, men har skjønt verdien av å bo i rosenes by, han holder forøvrig til i Nøysomhetsveien) områder vi forbinder med ”ødemark”

Min vurdering er at i lengden får disse to best omdømme ved å akseptere dommen. Og som jeg har sagt mange ganger til dem som har følt seg klemt mellom valsene på trykkpressen og tilsvertet for livet: Det er utrolig hvor fort slike forhold blir glemt – hvis man ikke selv gjør noe for å forlenge pinen.