Uryddighet, samrøre, maktkonsentrasjon og politisk anstendighet

Etterlyses: En viktig offentlig debatt med fokus på samrøre, rolleblanding, maktkonsentrasjon, karrierebygging, og utviklingen mot et korporativt og statsbærende system. Det norske samfunn er inne i en negativ gliderflukt fra demokratisk kultur i offentlige beslutningsprosesser til ”noen snakker sammen” i en helt annet og langt mer alvorlig grad enn fortrolige overlegninger i bøttekottene på Youngstorget Strengere lover og regler? Politisk anstendighet kan ikke reguleres. Jeg trekker frem noen få saker både fra høsten 2009 og tidligere.

Uryddighet 1: ”Opplegg til politisk korrupsjon og en trussel mot demokratiske beslutningsprosesser”, er ordene statsviter Torstein Hjellum (Klassekampen 30.10) bruker om Bjarne Håkon Hanssens planer om konsulent- og lobbyvirksomhet. Ytterligere to statssekretærer vandrer den samme vei, og de mange negative ord og uttrykk som er brukt i denne forbindelse, er det ikke nødvendig å gjenta.

Ingen tror at det er Hanssens eller Jan Erik Larsens geniale kompetanse i formidling som ligger bak de nye engasjementer, det er deres politiske virksomhet i helsepolitiske sektor og deres politiske nettverk som frister. Karantene i slike forhold er lite verdt. Det er en lang rekke andre engasjementer som burde ligge åpne for avgåtte sentrale politikere.

Uryddighet 2: Bjarne Håkon Hanssen reiste under valgkampen på Ap-møter samtidig som han deltok i møter om samhandlingsreformen i helsevesenet. Med på reisen hadde han en underdirektør som var spesialist på samhandlingsreformen. Helt greit så lenge det gjaldt reformen, men var hun involvert også i de politiske møtene? Embetsverket har ikke noe å gjøre på valgmøter, det svekker nøytraliteten. På samme måte gir det et uheldig inntrykk når embetsmenn hentes inn til jobber som statssekretær, statsråd eller andre politiske verv – og så går tilbake. Vi skal passe oss for å etablere inntrykket av en slags ny pendleradel.

Departementsråden hadde godkjent Hanssens reiseopplegg, men var hun påvirket av statsråden? Trolig ikke, hun har alltid fremstått som en meget ryddig embetskvinne, problemet er at spørsmålet kan reises. Og undringen i denne saken blir ikke færre når det senere blir kjent at underdirektøren har gått av, hvoretter hun ble statsrådens nye kjæreste. Et slik forhold har offentligheten ikke noe med – ikke før det kan reises spørsmål om ex-statsråden har snakket sant om når forholdet ble innledet.

Uryddighet 3: Dagsnytt 18 stilte i denne saken spørsmål om embetsverkets uavhengighet. Det var statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen som svarte, men det er regjeringsråd Nina Frisak, som har det øverste ansvar for at embetsmenn ikke misbrukes politisk.

Schjøtt-Pedersen ville imidlertid ikke svare da Trine Skei Grande ba om at han kom til Stortinget for å orientere om sin nye jobb som samordningsminister. Statsministerens kontor opplyste at han har ”en veldig intern rolle, og har ingen konstitusjonell rolle i forhold til Stortinget”. Han er heller ikke samordningsminister, men minister ved Statsministerens kontor, en slags konsultativ statsråd. Det har vi hatt tidligere, men saken blir ikke ryddigere for det. Alle statsråder bør ha et forhold til Stortinget.

Uryddighet 4: Lovavdelingen i Justisdepartementet må gjennomføre en grundig juridisk habilitetsvurdering når det gjelder den nye fiskeriministeren Lisbeth Berg-Hansen. Og det trengs. Statsråden mener selv at hun er inhabil bare i forhold til saker der familieskapene er involvert Hun er altså styremedlem og 10% eier i Sinkaberg-Hansen AS – et oppdrettsselskap som tillegg er politianmeldt for laksetømming. Det er Norges Naturvernforbund som har levert inn anmeldelsen. De hevder det ikke er første gang selskapet bryter loven på dette området. Hun var styremedlem i Røkke-selskapet Aker Seafoods 2005 – 2009. Hun fratrådte både der og i andre styreverk da hun ble statsråd, men er lojaliteten helt forsvunnet? Berg-Hansen er også tidligere styreleder Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.
Økonomiske interesser er involvert.

Harald T. Nesvik (Frp) har betimelig påpekt at for eksempel økningen i biopomasseproduksjon kan føre til at noen selskap blir vinnere mens andre blir tapere, avhengig av hvem som får ja og nei.

Både i Fiskeri- og i Landbruksdepartementet har statsrådens habilitet tidligere vært drøftet i flere tilfelle. Jeg vil heller spørre om man i det hele tatt bør ha fiskere elle personer med økonomiske interesser i fiskerelatert virksomhet, som statsråder. Og tilsvarende i Landsbruksdepartementet.

Med økende samrøre mellom privat og offentlig sektor, bør grenselinjene settes lenge før det er nødvendig å få dem vurdert rent juridisk. I dag synes linjene å være stadig mer buktet. Har de rett som sier at ”vi har tidligere sett ministre med nær knytning til personer og virksomheter innenfor sitt departements ansvarsområde som har tildelt privileger til aktører i næringen på bekostning av fellesskapets verdier”? (Ukeavisen Ledelse 22.10.2009)

Uryddighet 5: Sjefen for Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, måtte trekke seg fra behandlingen av DnB NOR-saken. Det skjedde samme dag som han gikk ut og indirekte støttet statsminister Jens Stoltenberg og DnB NOR-sjef Rune Bjerke. Aamo sa i Aftenposten at det var naturlig for de to lederne å ha tett kontakt før regjeringen la fram krisepakken. Dette beklaget han i pressemeldingen men sa samtidig at han ikke anså seg selv som inhabil. Dette til tross for at han er medlem i Arbeiderpartiet, var statssekretær i Finansdepartementet under statsministerne Trygve Brattli og Odvar Nordli på 70-tallet, og var Gro Harlem Brundtlands nære støttespiller fra 1990 til 1993.

Det var mange som fant det uheldig at han i i det hele tatt kommenterte saken mens den var under utredning, og desto mer ukokt var det å vise forståelse for statsministerens rolle i forhold til bankene basert på sin en erfaring som stabssjef ved Statsministerens kontor.

Kredittilsynets markedstilsynsavdeling satte i gang gransking om mulig innsidehandel etter at DNB NOR solgte statsobligasjoner for flere milliarder kroner i dagene før regjeringen la fram sin kriseløsning. I uken forut for fremleggelsen hadde DNB NOR flere møter med Norges Bank om innholdet i pakken. Finanskonsernet hadde også kontakt med Finansdepartementet.
I tillegg hadde konsernsjef Rune Bjerke kontakt med sin nære venn Jens Stoltenberg og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ved Statsministerens kontor.
* * * *
Sigrid Undset har et ord til ettertanke: "Ti sed og skikk forandres meget, alt som tidene lider, og menneskenes tro forandres, og de tenker anderledes om mange ting. Men menneskenes hjerte forandres aldeles intet i alle dager".

* * * *

Endelig: Jeg husker en sak fra 7-8 år siden: Fremskrittspartiet tok opp en avtale mellom Arbeiderpartiet, Norsk Kommuneforbund og Norsk Elektriker- og Kraftstasjonsforbund, som skulle regulerer hvordan folkevalgte som representerer Ap skulle opptre i saker som gjelder effektivitet og omstilling i offentlig sektor. Avtalen innebar bl.a. at privatisering ikke skal benyttes som virkemiddel i offentlig sektor.
Frp foreslo i Stortinget at det ble tatt inn et tillegg i kommuneloven slik at representanter som møter med slike bindinger som det der var tale om, skulle anses som inhabile til å delta i behandlingen av saker som omfattes av den avtalen som de er bundet av. De andre partiene var uenige i det, men uten å kjenne detaljene i saken synes jeg Frp hadde et anliggende som fortjente drøfting.