Dyrere bensin? - og en dag i mårå!

Bensinprisen bør økes. Inntektsøkningen og større deler av miljøavgiften må gå til bedre satsing på kollektivtransport, større satsing på veisikkerhet(f.eks.midtskiller), og miljøvennlige tiltak. Det må bli lønnsomt for folk og bedrifter å velge miljøriktig. Da må gode miljøalternativ bli billigere og dårlige bli dyrere.

Skal vi tro ekspertene vil imidlertid effekten av sterkt økte bensinpriser i løpet av 10-15 år bli spist opp av befolkningsvekst, inntektsøkning, og utbedring av veiene. Alle disse faktorene vil øke trafikken i årene framover.

Da trengs det motkrefter. Disse virkemidler fungerer godt sammen, ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI):
* Drivstoffavgift
* CO2-komponent i kjøpsavgiften
* God utbygging av kollektiv trafikk
* Streng parkeringspolitikk i byene og langs trafikkårene inn mot byene

Dagsavisen skriver i en lederartikkel i dag at spørsmålet om nei eller ja til avgift på biodiesel er uhyre mindre viktig enn spørsmålet om nei eller ja til dramatisk økt avgift på fossilt drivstoff. Det er jeg helt enig i. Den logiske fortsettelsen av Stoltenbergs tankerekke bør derfor være en merkbar økning av avgiften på fossilt brensel og drivstoff.

Transportsektoren står for nesten en firedel av de norske klimagassutslippene, og bensindreven bil er en av klimaverstingene. Veksten i denne sektoren gjør det svært vanskelig for Norge å nå sine internasjonale forpliktelser i Kyoto-avtalen. Men høyere CO2-avgift uten samtidig å satse på kollektive løsninger er dårlig distriktspolitikk og bare halvgod miljøpolitikk.

Det er ikke sant at bensinprisene i Norge er høye. I Europa er det bare Luxemburg som har billigere bensin, når man tar til kjøpekraften. Mens nordmenn i gjennomsnitt må jobbe to timer og ett kvarter for å skape store nok verdier til å fylle en 60-liters tank, må en serber jobbe i over 25 timer.

Det er også et - beklagelig - faktum at billettprisene på kollektivtransport i Norge har økt langt mer enn bensinprisen de siste årene. Dagsavisen foreslår at bensinprisen økes til 20 kroner. Det må i tilfelle skje over tid. De i distriktene som er avhengig av bil (rapporter tyder på at ikke all bilkjøring utenfor tettbygde strøk er av det nødvendige slaget) har små kollektivmuligheter. Trolig er det langt lettere å få folk til å bytte ut bilen med en mer miljøvennlig modell.

Byttes bilparken vår ut med dagens teknologi på lavutslippsbiler i løpet av de neste 15 årene, vil de årlige CO2-utslippene reduseres med 30 prosent. Dobling av bensinprisen vil gi en utslippsreduksjon på 12 prosent fra persontrafikken totalt.

Cicero, senter for klimaforskning, fremholder at en felles standard for utslipp fra biler er et virkemiddel som kan gi stor miljøeffekt. EU drøfter nå en standard hvor det etter 2020 ikke skal være lov å selge biler som slipper ut mer enn cirka 120 gram CO2 per kilometer. Også flere stater i USA jobber med slike planer.

Veiprising kombinert med bedret kollektivtransport er også et godt virkemiddel for å redusere utslippene i større byer. Dette er en form for bomavgift, hvor det blir dyrt å passere bommen i rushtiden, mens det blir atskillig rimeligere å passere på andre tider av døgnet. Et forsøk med såkalt "trängselskatt" i Stockholm innførte et bomsystem hvor bilistene betalte ulike satser til ulike tider for å komme inn til sentrum. I tillegg ble busstilbudet styrket. Forsøket var vellykket, man fikk redusert forurensing, bedre trafikkflyt og økt fremkommelighet.

Bensinpris på 14-15 kroner literen, vil redusere angtall bilreiser over 10 mil med fem prosent, fremgår det av arbeidet med Norsk transportplan. 70 prosent av alle lange reiser foregår med bil, bare åtte prosent velger toget når de reiser langt. Økning av bensinprisen med 50 prosent gir 10-15 prosent mindre vekst i trafikken.

Veiprising, økt bensinpris, økt kollektivtrafikk, krav til mer miljøvennlig bilpark - dette vil være en konkretisering av klimaforlikets ord om at det er nødvendig med et sett av virkemidler for å få ned skadelige utslipp.

Klimaforliket? Fremtiden kaller statsminister Stoltenberg. Redusert tillit fra medunderskriverne kan kompenseres med ny samling i mårå, med djervere ord på arket og fargestifter i klarere grønnfarge. Å da kan du rette opp att alle feil i fra i går og da får du det så godt i mårå kvæll.