Maktarrogansen tyter frem

Opposisjonen vil ikke innføre samme avgift for biodiesel som for annen diesel. Miljøbevegelsen vil ikke. Avgiften er i strid med klimaforliket, hindrer produksjon av norsk biodiesel; den truer miljø, næringsutvikling og arbeidsplasser; bedrifter truer med oppsigelser og utflagging. Alle skal med? ”En hån mot norsk distriktspolitikk” (Bellona).

Kristin Halvorsen sov i timen slik at SV ville, men etterpå oppdaget de konsekvensene og ville ikke likevel. Men da var det for sent. Sp vil heller ikke, Regjeringen ville det ikke, opprinnelig. Men da var det valgkamp. Nå vil Regjeringen likevel. ”Hopp!” sier Ap med rusten, steingammel stemme i oppvarmingen foran miljøtoppmøtet i København. ”Ja vel”, svarer SV og Sp. Eller som min far sa til meg for 63 år siden: ”Din vilje ligger i min vestelomme”. Og da må SV og Sp ville. Regjeringspisken smeller.

Det er dette som kalles forutsigbar og solid styring. Det er dette som kalles demokrati.

Datatilsynet sier nei til at EUs datadirektiv innføres i Norge. Personvernkommisjonen sier nei. Den europeiske Open Rights Group sier nei. Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling sier nei. Fremskrittspartiet, Venstre og KrF sier nei. Sp og SV fikk i Soria Moria 2 lov til å si nei. Ap sier ja, og regner med at redselen for å gjøre noe som EU ikke liker, er stor nok til at Høyre gir ryggdekning. Noen H-repr. sier nei, men jeg tipper at Erna ikke gir flere lov til å si hva de mener enn at det likevel blir ja. Høyre kritisere Ap for bruk av partipisk – når det passer. Men hva skjer hvis Ap ikke får Høyre med seg?

Karl Eirik Schjøtt Pedersen var statssekretær og Stoltenbergs stabssjef. Så ville Stoltenberg gi ham en ny posisjon, en ny tittel. Først var han samordningsminister, men så var han ikke det likevel, han ble statsråd ved statsministerens kontor. Han skal schjøtte det samme som tidligere, men han skal ikke ikke besvare spørsmål fra opposisjonen, muligens med unntak når det gjelder bilparken. Han er en kombinasjon av visestatsminister og tilkallingsvikar, uten møteplikt i Stortinget.
Opposisjonen vil ikke ha det slik. Det skulle ikke undre meg om heller ikke Sp og SV vil. Men Stoltenberg vil.
”Kongen velger selv sitt råd”, står det i Grunnloven. Kongen = Stoltenberg. Men det er ikke alltid slik at makt = politisk klokskap. Og det er maktarroganse å la flere statsråder skulke spørretimen.

Trond Giske råkjørte i Kunnskapsdepartementet. Han tok politiske grep og fikk utrettet mye, men avslutningsforsøket på å skreddersy et opplegg for TV2 og behandlingen av flere nærradiokonsesjoner står til stryk. Det gjør også håndteringen av episoden med trafikal råkjøring. Selv fra baksetet pleier Giske å få det som han vil, men her ville han ikke. Ydmykhet kan i det lange løp gi bedre resultater enn arroganse. Maktarroganse

Bjarne Håkon Hanssen var en likandes kar, men ga begrepet samordning et nytt innhold da han tok med seg et likandes stykke embetsverk på valgkamp. Før valget skulle han avslutte karrieren i hovedstaden og pleie syke foreldre i Trøndelag. Etter valget derimot…….
Også Stoltenbergs tidligere statssekretær Jan-Erik Larsen, regjeringskvartalets jo-jo i fritt spinn mellom offentlig og halv- og helprivat informasjonsvirksomhet, syntes det var greit å selge kunnskap fra fellesskapets tjeneste til markedspris.
Hanssen får et halvt års karantene, Larsen får ingenting - og dermed alt. Vi burde ha et regelverk som i dette tilfelle kunne avverge PR- og lobbyvirksomhet inn mot det offentlige så lenge Jens Stoltenberg og Ap sitter ved makten. I hvert fall som gjorde at påvirkningsagentene ikke kunne vandre fritt inn til gamle politikerkolleger i Stortinget, men meldte seg i vakten med konkret forespørsel og registrering i et lobby-register.
Men Jens Stoltenberg synes det er greit slik det er.

Stein Ørnhøi (SV) mener at ”SV ble lurt, for ikke å si svindlet” i jagerflysaken. Og han får støtte et stykke på vei av den ikke spesielt regjerings-uvennlige Arne Strand i Dagsavisen: ”Saken fulgte ikke normal demokratisk prosedyre”. Et fåtall i regjeringen deltok i diskusjonen, regjeringspartienes stortingsgrupper fikk ikke vurdere den. Men også her burde SV ha fulgt bedre med i timen og reagert før. Med Strands ord: ”SV ble lurt, men partiet bidro til det ved å forholde seg i ro under prosessen”.

Både biodiesel og jagerfly understreker Per Olaf Lundteigens credo om at fedrelandet må styres av de som står tidlig opp om morran.

Jeg skjønner nødvendigheten av at man i regjeringsjungelen må sluke kameler for å kunne ri på elefanter en gang innimellom.
Jeg skjønner at denne dressur-ridningen er mye vanskeligere for SV-idealister enn Sp-pragmatikere.
Jeg skjønner lederen i Stavanger SV som mener partiledelsen dyrker egen fortreffelighet: ”Det framstår som om SV i regjering har adoptert Aps evne til maktarroganse”.
Men jeg skjønner ikke at det er nødvendig for Arbeiderpartiet å opptre så maktarrogant som det har vært de siste ukene. I maktens vesen ligger også misbruket av den. ”Vil du prøve en manns karakter, så gi ham makt” (Abraham Lincoln).

”All makt i denne sal”, sa Johan Sverdrup da parlamentarismen ble innført. Nå ser vi skimt av en ny dagsorden: ”All makt og all maktarroganse i regjeringskvartalet”.

Jeg hører til dem som heller ville ha Jens enn kombinasjonen Siv/Erna ved valget. Det er enda et stykke igjen, men fortsetter maktarrogansen kan det tenkes at flere enn meg vil måtte vurdere å stemme på et blått alternativ.

Selv om vi ikke vil, egentlig.