I øyeblikket: Ap har satt årsverste i politisk klønethet i behandlingen av biodieselavgiften, i sterk konkurranse med hijab og blasfemi. Men – hvis partiet tar lærdom av dette, skjønner at det kan være lurt, og fremfor alt riktig, å spille mer sammen med Stortinget, bør i alle fall dagens ras på VG-barometeret (ned fra 37,5i oktober til 30,5 i november) bli etterfulgt av klatring. Slike enkelttall må imidlertid alltid tas med betydelige saltklyper, kanskje lå partiet for høyt i oktober, trolig ligger det for lavt nå, jeg regner det som nokså sannsynlig at desember-tallene vil bli bedre at f.eks. KrFs fremgang fra 4,6 til 7,3 vil bli en del redusert, og at andre målinger vil vise andre tall).
I det større perspektivet: Med tanke på de utfordringene som ligger foran oss i de kommende 2-3 år, kan jeg skjønne at statsminister Stoltenberg er opptatt av innskjerpet budsjettdisiplin og økte inntekter der de måtte finnes. Når Kristin Halvorsen allerede på budsjettkonferansen i mars fremmet det forslaget SV nå har tatt på seg piggskoene for å løpe ifra, er det ikke rart at en regjeringssjef reagerer. Men det er heller ikke dumt å huske fjellvettregel nr. 8: ”Vend i tide”, nr.7: ”Gå ikke alene”, og nr. 4: ”Lytt til erfarne fjellfolk” (dvs. naturvernere og miljøbevegelse). SV på sin side bør ta for seg regel nr.6: ”Bruk kart og kompass”. Du må vite hvor du er, og drøfte inngående hva kurs-forslaget kan innebære. Bruk Omega 3 og solbærsaft, still uthvilt på jobb.
Biodiesel-avgiften ble en symbolsak. Det beste må aldri bli det godes fiende. Viktig nå er å bli enige om at dagens biodrivstoff knapt har livets rett, gå videre og diskutere rammevilkårene for å utvikle 2. generasjon.
Jeg tror Jens Stoltenberg klarere enn de fleste ser hva som må til fremover for å bringe norsk økonomi tilbake på en kurs som ikke kan innebære kunstig energitilførsel, dvs. tapping av oljefondet langt utover det man på et tidligere tidspunkt har ment er forsvarlig( les: handlingsregelen). Noen av oss kan kanskje ha en følelse av at ikke alle de ekstra milliardene som er sprøytet inn i hverdagen det siste året har fått den virkning man har ønsket. Det skulle vært interessant om det hadde latt seg gjøre å få en analyse om hva som måtte være oppnådd av fremtidig verdi.
Vi vet at pensjonsutgiftene vil få en sterk økning, vi lever lenger. Helse- og omsorg blir dyrere. Sparebøssa i – eller rettere under - havet er ingen sareptas krukke. Petroleumsproduksjonen går ned, samtidig som vi ikke er dyktige nok til å satse på og utvikle annen industri. Det vil bli stadig flere spørsmål om vår energipolitikk er bærekraftig i forhold til målsettingen om at klodens oppvarming ikke skal øke mer enn maksimalt to grader fra førindustriell tid.
I den nåværende regjeringskoalisjon kan det bli stadig tøffere trefninger mellom ønsket om nødvendig rasjonalisering og effektivisering, og endring av enkelte rammevilkår. Da er det viktig med en statsminister som står fast når det gjelder å styre unna utgiftsøkninger utover det helt nødvendige, er villig til å kutte på felter der det kan smerte litt i øyeblikket, kan se på enkelte velferdsordninger slik det nå gjøres med sykelønnsordningen (det bør for eksempel kunne diskuteres om det skal være noen forskjell i utbetaling mellom de som er syke og de som ikke har noe arbeid).
Vi trenger en statsminister som ser lenger enn et par år fremover, som er villig til å handle slik at våre barne- og oldebarn ikke anklagende kan si: De visste hva de gjorde, de var ikke villige til tenke lenger enn til seg selv og sitt. De drog opp stigen etter seg og overlot regningen til oss.
Norge har i dag en utgiftsside som er for tung. Jens Stoltenberg, kan du innse at den maktarrogansen du og dine nå anklages for – i smått - må erstattes av samhandling og ditt berømte spleiselag – i stort?
Kan du stå like fast når det gjelder de hyl og protester som vil komme mot nødvendige utgiftskutt og inntektsøkninger og andre grep for å få oss inn på en bærekraftig utvikling for miljø og økonomi generelt? Kan du være den som sterkt og myndig drar opp en politikk som kan gjøre et tradisjonelt næringsliv til ledende og slitesterke kunnskapsnæringer?
Kan du dette – ja, da har vi for lengst glemt det i den store sammenhengen ubetydelige rotet som har kjennetegnet din regjering i enkelte saker det siste året.
Kan du dette - da vil du gå inn i historien bare ikke bare som en statsminister som har sittet svært lenge, du vil kunne fremstå som statsministeren som virkelig gjorde en forskjell.
Fremtiden er egentlig den nåtid som ikke leves. Den som oppfatter fremtiden som motvind, går i feil retning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar