Gjesteby, Giske, Hanssen - og eksemplets makt

Dagens rose til riksmekler Kari Gjesteby og tornekvist til næringsminister Trond Giske. Det dreier seg om å være eksempler.

Etter mange år som direktør i Norges Bank, gikk Kari Gjesteby i vår av med pensjon ved fylte 62 år, og med pensjon kr. 600.000. Hun ble så ansatt som riksmekler, med 1,4 mill.kr. i lønn. Reglene er slik at Gjesteby kunne tatt med seg pensjonen, uavkortet, og fått utbetalt 3 mill.kr. årlig.

Det ville ikke Gjesteby: ”Det har å gjøre med prinsipper. Jeg kunne ikke sitte stille og se på at jeg både fikk lønn og pensjon”. Selv om ligningstallene viser at det ikke akkurat var noe stort økonomisk offer, setter hun en viktig standard. I en tid der gyldne fallskjermer daler ned både i skjul, næringsliv og offentlig virksomhet, er det godt å møte noen som snakker om prinsipper. Gjesteby har vært både justis- og handelsminister, statssekretær i både utenriks- og finansdepartementet. Hun avsluttet sin politiske karriere i 1992, og tilhører ikke jo-jo’ene i området politikk-administrasjon.

Det er verre med de som har bestemt at Norges Bank skal ha en særordning: I Statens Pensjonskasse får man avkorting i pensjonen hvis man tar jobb i annen statlig virksomhet. Norges Bank-ordningen er lukrativ, fordi du kan jobbe så mye du vil ved siden av i annen statlig jobb, uten å få kutt i pensjonsutbetalingene.

Bestemmelsene er ganske annerledes barske for dem som går av på AFP etter fylte 62 år. Da kan du tjene inntil 15.000 kroner årlig uten at pensjonen blir redusert. Men tjener du kr. 15001 får du et krav om tilbakebetaling av pensjon på rundt 9000 kroner, og tilsvarende mer hvis du – ikke sjelden uforvarende har tjent litt mer. Regelverk er ikke alltid like enkle å forstå.
En uføretrygdet kan tjene inntil 1 G (70 256 kroner) før det får innvirkning på uførepensjonen fra Folketrygden.

Norges Bank hovedoppgave er å sikre økonomisk stabilitet i Norge. Pensjonsordningen er intet lysende eksempel. Det er heller ikke eller opplysningen om at et hundretall ansatte i år med mangel på arbeidskraft har mottatt ventelønn og siden førtidspensjon siden 2001, da de mistet jobben; knapt noen har begynt i ny jobb. Norges Bank ber vanlige folk leve forsiktig; selv praktiserer institusjonen en sløsekultur.

Slike ordninger sammen med de meget omtalte generøse pensjonsbestemmelser for statsråder og stortingsrepresentanter, svekker den alminnelige tillit til makter og myndigheter, svekker følelsen av å være med i Stoltenbergs ”spleiselag”, skaper inntrykk av en regel for Tor og en annen for Loke.

Eksempler er mer verd mer enn tusen argumenter

Det samme gjelder statsråder – i fjor Liv Signe Navarsete, i denne uken Trond Giske –som ikke gir klare instruksjoner til sine sjåfører om å holde fartsgrensene, nettopp for å være gode eksempler. ”Jeg tenkte ikke på at det kunne være uforsvarlig kjøring…. godt trente sjåfører ….jeg satt i baksetet”. Hvordan vil vanlige bilister bli møtt av UP med slike unnskyldninger? Hvordan skal alminnelige bilister bli stimulert til å holde fartsgrensene, når en politisk råkjører i kultursektoren tar med seg slike holdninger ut på veiene?

Den eneste veien til å øve innflytelse over andre utenfor diktaturene, er eksemplets vei.

PS. Etter at dette ble skrevet, melder NRK: Tidligere underdirektør i Helsedepartementet Inger Mette Nilstad, tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssens nye kjæreste, fikk en toppjobb ved Oslo universitetssykehus gjennom en tidligere kollega fra Helsedepartementet. -Dette gir et inntrykk av en kultur av kameraderi, hvor man ansetter folk man kjenner ut i fra tidligere relasjoner, sier professor Johan Olaisen ved Handelshøyskolen BI.

"Makta rår og makta ter seg".