Oljeeventyr mot slutten - vind og tidevannskraft (?) i starten

”Ein skigard kan'kje vara evig veit du” - og det kan ikke oljen heller. Verken i Rogaland eller i kongeriket ellers har det vært lett å få forståelse for dette. Men gradvis øker bevisstheten om nødigheten av å utvikle nye og forurensningsfrie energiformer, Oljeeventyret nærmer seg snipp-snapp snute, og Norge står nå – sammen med alle verdens land – foran vendepunktet i politisk kurs: Vi må omstille oss fra bruk av fossil energi; kull, olje og gass, til lavutslippssamfunnet, basert på fornybare energikilder.

De land og de områder som går i front, vil være best rustet til å møte morgendagen. Ikke bare med bedre miljø, men også med et mer tilpasset næringsliv og en bedre velferd. En slik omstilling er krevende, men gir også nye muligheter. Miljøbedriftene blir morgendagens vinnere. Naturverdiene bevares for fremtidige generasjoner.

Regjeringen har dessverre demonstrert en halvhjertet eller fraværende satsing på fremtidens energikilder, derfor har norskutviklet spennende teknologi måttet søke utenlands for å få utviklingsmuligheter. Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet synes å ha motstridende interesser, men andre steder har miljø- og energifeltet felles interesse i å gjøre noe med avhengigheten av fossile brennstoffer.
Og der Irland, Storbritannia og Portugal har svært gode subsidieordninger for å fremme den nye teknologien, har Norge tilnærmet ingenting. Derfor videreutvikles tidevannskraftverket i Kvalsundet til Storbritannia, derfor regner Stavanger-selskapet Flumill med å måtte etablere seg i Skottland, der det er fire ganger så gode tilskuddsordninger som i Norge.

”Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. (Alexander Kielland, ”Garman & Worse”)

Havet er et enormt energilager. Havet blir liggende, kanskje blir det bare større dersom vi ikke makter å gjøre noe vesentlig med menneskeskapte klimaendringer. Og noen har hatt evne til å se mulighetene.
Jeg har alltid hatt sans for gründere, det er svært ofte hos dem de nye og gode idéene dukker opp. Fremtidens velferdssamfunn avhenger av et nyskapende næringsliv. Fremtidens arbeidsplasser er enda ikke skapt, Samfunnet må gi rom for menneskets skapende evner i skoleverk, forskning, kultur og næringsliv. Vi må slippe frem de som tør å satse, og som tør å tro på en idé.

Slik sett har det vært spennende å lese om virkeliggjøringen av harstadmannen Svein Dag Henriksens idé om å utvikle kraft fra tidevann og havstrømmer. Fra verdens første turbin som kunne få elektrisk energi fra bevegelsesenergien i tidevannet, til spennende forsøk i Gimsøystraumen og forhåpentlig fullskaladrift i Moskenesstraumen med et potensial på 0.76 Twh. Det er strøm nok til 35.000 husholdninger. Det godkjente vindkraftverket på Jæren i sammenligning gi 0,26 TWh årlig.

Enova har nylig satset 23 millioner kroner på Hydra Tidal Technology. Det er en god begynnelse, selv om Enova mener at tidevannsenergi aldri kommer til å bli selv noen stor greie, ”tidevann er den minste av de aktuelle havenergi-kildene som nå vurderes og testes ut i Norge ”. Men det er profeter tidligere i etterkrigshistorien som har bommet totalt i sine antagelser om energi og fremtid, vi er nødt til å prøve alle muligheter.
Og mens vindkraft synes å være mer i vinden, er det grunn til å minne om at 1 MW tidevann gir rundt 75 pst. mer i produksjon enn 1 MW vind.
Nå venter man på Innovasjon Norge - men det skulle bare mangle at ikke svaret ble som hos Kielland: ”Vi kommer sent, men vi kommer godt”! Jeg kan ikke se annet enn at Harstad synes å ha svært gode muligheter til å bli et teknologisenter for å utnytte denne energiformen.

Det er mange skjær i sjøen og skyer på himmelen for utviklingen av nye energiformer. Ikke alle antageler og beregninger vil slå til. Men det er opplagt sjanser for at tidevann og havstrømmer kan bli en høyverdig produksjonsmetode når det gjelder fornybar og forutsigbar kraft, gjerne kombinasjon med bølgekraft og samkjøring av store flytende vindmøller til havs med flytende tidevannskraftverk.

Ingenting gjør seg selv. Da Stavanger ble oljehovedstad, var det ikke fordi det lå i kortene, var naturgitt. Både Trondheim, Bergen og Kristiansand var interessert, men kom ikke ordentlig ut av startgropene. Det som gjorde utslaget i Stavanger var lokal handlekraft, vilje og evne, og fremfor alt samhandling av alle gode krefter i næringsliv, forskningsmiljø, universitet og høyskoler, fylke og stat.

Rogaland har ved flere anledninger vist at dette er en suksessoppskrift. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Nord-Norge med sine naturgitte ressurser, i kombinasjon med kreativitet og samhandling, kan utvikle grønne arbeidsplasser og teknologieksport.
Hiv dokk i kalosjan!