Gud sa: Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann. Det ble slik, og Gud kalte den himmel. Norges største og mest skiftende himmel. Runde linjer og vid synsrand.”Det er annerledes her”, sier Sigbjørn Obstfelder.
Gud skapte dei steinutte Strender for at nordmannen sjølv skulle sette sine Hus oppaa deim. an skapte det baarutte Havet som var ruskutt aa leggja ut paa. Og naar Liderna grønka som Hagar, naar det lavar av Blomar på Straa, og naar Næter er ljosa som Dagar, kunne vestlendingen seinare ingenstad faa vænare sjaa.
Gud så på alt det han hadde gjort på Vestlandet, og se, det var overmåte godt og fint.
Så fint at National Geographic i sitt siste nummer kårer de norske fjordane til verdens flotteste og beste reisemål. De går til topps fordi det i tillegg til et fantastisk landskap viser frem et levende jordbruk som blir ”heltemodig bevart”. Ifølge Svenegilssoga innebærer det at folk må klore seg til en tilværelse i skårfester og motbakker. Åkrene er så bratte at du kan pløye dem på begge sider, og bare folk som er alvorlig låghalte kan få til en behagelig arbeidsstilling i våronna.
Det er betre å reise til de norske fjordane enn til Serengeti parken i Tanzania, Grand Canyon i USA, Maya-ruinene i Sør-Amerika, Angkor Wat i Kambodsja, Petra i Jordan, Santorini i Hellas, California-kysten og det skotske høylandet.
UNESCO har gjort Geirangerfjorden og Nærøyfjorden til en del av verdensarven, World Heritage. Her er dramatisk natur, her kan du reise i enestående ramme av stupbratte, snødekte fjell, ville fossefall og levende kulturlandskap.
Alt dette det var før søknaden om å få bygge en 90 km lang kraftlinje med 45 meter høye master gjennom Hardanger. Før NVE ga Statnett konsesjon til å legge en 280 km lang 420 kV-linje mellom Fardal i Sogndal og Ørskog på Sunnmøre; den skal gå gjennom 15 kommuner og to fylker, koste 2,5 milliardar kroner og sikre strømforsyninga til Midt-Norge. Særlig Møre og Romsdal, har et økende kraftunderskudd, mens det er overskudd i Sogn og Fjordane-.
Statnett sier de har vurdert sjøkabel, men at dette er mange ganger dyrere. Mastene blir 35 meter høye og 20-25 meter brede. De kan males grønne, ”om det kan hjelpe noe”. Ryddebeltet under kabelen vil være 40 meter bredt.
Kabelen blir den største kraftlinje som noensinne er bygd i Norge. Den vil krysse tre fjorder i innseilingen til verdensarven Geiranger; nærmest i Storfjorden, 25 km fra grensen til området. Den vil mange steder gå nær eller gjennom viktige friluftsarealer og vassdrag som er vernet.
Vestlandsfjordene er eksklusive. Skal deres unike verdi devalueres fordi det er dyrere å legge sjøkabel enn luftspenn? Skal Norge holde fast på gammeldagse og ressursødende løsninger? Er ikke tidene for lengst blitt slik at kraftbyggere også må forholde seg til miljøhensyn? Skal det være én økonomisk vurdering når det gjelder sjøkabel for krafteksport til utlandet, og helt andre argumenter når det gjelder sjøkabler på Vestlandet? Skal reiselivsnæringen svekkes? Skal vi sørge for at UNESCO ikke kan bli nødt til å fjerne fjordene fra verdensarv-listen?
Nei, Nei, Ja, Nei , Nei og Ja.
Canada la kabel til øyene utenfor Vancouver. Danmark, tar nå fatt på å fjerne en stor del av de høyspent-mastene ”der i dag skæmmer landskabet”. Nå må Norge følge etter. Og vi bør få lik nettleie over hele landet.
Naturligvis planlegger ikke NVE og Statnett slike utbygginger for å ødelegge naturverdier . Naturligvis har de vært viktige instrumenter for å bygge det norske velferdssamfunnet. De gjør den jobben myndighetene og det norske folket har satt dem til.
Men la grensene gå før man strekker seg over noe av det aller vakreste landskapet vi har i fedrelandet. Noen verdier kan bare ikke måles i penger. Jeg skjønner dem som snakker om et nytt Alta, som antyder at de mer enn gjerne vil legge seg i lenker om ikke myndighetene tar til fornuft.
Samordningsminister Karl-Erik Schjøtt-Pedersen har her har en glimrende anledning til å samordne miljø, eenergi, industri, samferdsel og finans. Og gjør han det på riktig måte, kan vi slippe å la Sissel Kyrkjebø synge denne versjonen av
”Vestland Vestland”
Å Vestland, Vestland når eg ser deg slik
der før var fagre fjord og tronge vik
No høge spenn frå mastar over fjell
vil gjera oss til mammons trogne trell
Frå gamle tider til dei dressblå menn
som drøymer stort om kraft og lange spenn
Kva bryr seg mange om vår verdensarv?
Dei held nok fast på statens høge tarv
Og planar strøymer i dei still og stor
og utan sans for bjørk og blåe fjord
Dei ynskjar aldri kjenna djupnar av
vår stille skog og Noregs store hav
Turistar - i ein solblank dag dei for
såg såg fjell og himmel, aldri leidningssnnor
Men no i dalen med sitt grøne fang
det skin av hogst og kvasse sagars gang
Sjå kablane som kliv dei kvasse fjell
ein gamal teknologisk ferd mot kveld
Men aldri meir om tind og tronge dal
eit draumeslør vi får i natta sval
Eit sårbart landskap vil dei søpla ut
den norske krona vinn frå hav til nut
Men kanskje gjer dei rekning utan vert
når folk i lenkjer nekta vil så tvert!
(Sigurd Førsund/Tore Ørjaseter/Thor Bjarne Bore)
Der det er vilje er det alltid en vei, alltid en sjøkabel. Åse-Marie Nesse sier dette:
”Det går ein stor vilje gjennom verden
Den tvingar Negevs ørken til å bløme
Den får korn til å gro i Katmandu
Den vatnar fire tulipanar i Narvik”
……og den må sørge for at Vestlandet fremdeles blir det storslåtte, det verdenskjente, det bevaringsverdige.
Ja. Bra. Enig.
SvarSlettMen det går også an å stille spørmsål med om det verkeleg er kraftkrise oppe i nordvest, og kor stort behovet eigentleg er for denne enorme kraftlinja på Vestlandet.
Kraftbløff for milliarder, skriv ingeniør og økonom Bjørn M. Olsson her
Og det er fleire enn Statnett som er på banen:
Hvis man tar med de «utelatte» kraftlinjene i regnestykket blir importkapasiteten både til Trøndelag og til Møre og Romsdal ca. 2750 MW. Dette holder til et energiforbruk på ca. 17 TWh over et år. Den reelle importkapasiteten er med andre ord langt større enn hva Havgul, Istad Nett og Statnett fôrer politikere og publikum med.
Det er på tide å minne om gamle Vinje:
Kunnskap skal styra Riki og Land