Det er interessant å registrere reaksjonene på at det nå kommer folk inn i regjeringen som har passert 50. Sigbjørn Johnsen er 59, Grete Faremo 54. “Gubbete” skriver Dagbladets Marie Simonsen. Store Norske Ordbok definere gubbe som “(aktverdig) gammel mann”, men det kan også være “dynamittpatron”
”Dette begynner å ligne mer på en mimrefest for Gro enn en ny regjering. Stoltenberg har erstattet veteranene med eldre veteraner. Både Johnsen, Berg-Hansen og Faremo er solide navn, men pensjonert fra rikspolitikken. Når han i tillegg satser på Strøm-Erichsen og Schjøtt-Pedersen i sentrale posisjoner, er det smått med fornying. Totalbildet er litt gubbete”, mener Simonsen.
Det viktigste bør være at vi har en regjering som vet noe om det samfunnet de skal styre, og i så måte føler jeg at med de budsjettinnstrammings-tider som ligger foran, er det betryggende at Stoltenberg har satset på kompetanse og erfaring frenfor ungdommelig friskhet.
Det er nødvendigvis ingen fordel at en regjering har en lav gjennomsnittsalder. Der som ellers i samfunnet bør styrer, råd osv ha en bred aldersspredning for å best mulig utsyn og erfaringsbakgrunn. Tora Aasland (66) er regjeringens eldste, jeg er sikker på at hennes bakgrunn, hennes erfaring, er hun et pluss for regjeringen.
Alder er ikke et spørsmål om år, men om sinnstilstand. Denne erkjennelsen - eller er det innerst inne bare en forsvarsmekanisme? - er jeg kommet til med årene, men jeg holder stadig fast på at høy alder alltid er minst 10 år mer enn jeg selv er (i øyeblikket 71.
Jeg kjenner folk som hadde tenkt alle de tanker de kommer til å tenke i en alder av 30, flere har vært utbrent før passerte 40. Andre blir bare bedre og bedre med årene. Kåre Willoch (81) har ikke rustet, tvertimot vil noen av oss si. Inge Lønning (71)var mer oppegående enn de fleste av sine kolleger i stortings-Høyre da Oslo Høyre fant det hensiktsmessig å kaste ham. Kåre Ellingsgård var 25 år da han ble valgt inn i Molde bystyre, etter en lang tid utenfor partipolitikken ble han for to år siden i en alder av 81 valgt inn i Molde bystyre, der han har markert seg som den skarpeste og mest dyptloddende opposisjonspolitiker. Olav T. Laake (gratulerer med dagen, han fyller 75 i dag) satt i Stavanger bystyre 1964-88 og kom inn igjen for to år siden, hans inntreden løftet Ap-gruppen klart.
Edward “Ted” Kennedy var 77 da han døde i august, en Senatets løve, en av de aller mest sentrale USA-politikere frem til det siste.
Og jeg kunne nevne andre senatorer, Konrad Adenauer, kinesiske ledere osv. som har vært viktige i samfunnsutviklingen både nasjonalt og internasjonalt.
Hørte jeg rett på radioen i morges, er senior nå en betegnelse på 54+ (i idretten blir du senior allerede når du passerer 20 og oldboys ved 35). I Norge synes det å være en redsel for eldre i stillinger og verv, kanskje burde man være vel så mye på vakt overfor sløv vanetenkning blant yngre?
Jeg tror Faremo og Johnsen mer vil være "dynamittpatroner" enn kvinnegubber, de kan ha en viktig gjennomslagskraft i den reviderte regjeringen - en regjering som i mine øyne i alle fall ikke er svekket.
Fremover bør media uanset være mer opptatt av de sakene som skal løses enn spille rundt hvem som skal gjøre det-
Bra innlegg! Det må jo være målet for alle regjeringer å ha de beste folkene, samme hvor gamle de er.
SvarSlettAasland er på ingen måte hemmet av alder. Johnsen er jo ikke en gammel mann, han har bare vært med lenge.
SvarSlettMarie Simonsen har likevel et poeng: Ap har muligens et problem med rekruttering av talenter (til forskjell fra appartchiker) når de må børste støvet av Faremo og Johnsen.
Umiddelbart kan det likevel virke som det ikke er nok talenter og personligheter å finne i den yngre garde, og som en apologi for feilskjær, særlig fra siste runde i den forrige regjeringens kappløp om popularitet. Det kan også være et svakhetstegn hos Jens Stoltenberg, han trenger støtte fra mer garvede politikere.
SvarSlettAp har vært det statsbærende parti i 60-70 år, men har likevel et forunderlig problem med å tiltrekke og løfte frem talentene. Det er bare i Ap at folk som Jagland og Brustad kan oppnå fremskutte posisjoner. Relativt (muigens også absolutt) sett er det langt flere talenter i minipartiet V.
SvarSlettTil Konrad: Tvert imot synes jeg at AP tidligere har vært flinke til å finne og løfte frem politiske talenter. Det har skjedd en endring. - Næringslivet tilbyr nå skyhøye lønninger med frynsegoder. I en verden med så harde betingelser for deltakelse i offentligheten, skyr kanskje enere politikken?
SvarSlettMona:
SvarSlettVi har kanskje ulike oppfatninger på det punktet. Mitt poeng er også at Ap er så stort (og burde derfor ha et hav av talenter å velge mellom), men likevel er det overraskende mange middelmådigheter (min vurdering igjen) som flyter til overflaten. Jeg tror litt av problemet kan være at Ap som statsbærende parti har blitt et karrieresystem og tiltrekker seg dermed de middelmådige og tilpasningsdyktige, istedet for de virkelige engasjerte med begavelse.
Edward Kennedy var vel det mest lysende eksempelet på at politikere over 70 bør vurderes for pensjon. Det med "senatets løve" er noe man har satt på i etterkant, alle som følger US-politikk vet at han har vært meget redusert og nesten som en hånddukke for andre krefter i de siste 10 årene pga. alder og alkoholforbruk i ulykkelig samspill.
SvarSlett