Når Ap (og Høyre?) svikter

«I Vårt Parti skal alle få gjøre som de vil. Og vil de ikke det, så skal vi nok få dem til det!». Det var partiformann Leif Sonell som da dette midt på 60-tallet, i et av programmene til radiolegenden Gunnar Haugan, som døde for tre uker siden.
Bytt Vårt Parti med Regjeringen og Sonell med Stoltenberg/Schjøtt-Pedersen – har vi da en situasjon som vi nok skal få merke sterkere fremover enn i de fire foregående år?

Ta for eksempel Datalagringsdirektivet fra EU. Av høstens reviderte utgave fremgår at ” Arbeiderpartiet vil implementere datalagringsdirektivet forutsatt at det i utredningen ikke framkommer klare negative konsekvenser for personvernet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil av personvernmessige hensyn gå mot implementering av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. SVs og SPs statsråder og stortingsrepresentanter stilles fritt i denne saken”

Protesterer - og følger med på ferden. Det kan de gjøre, og Stoltenberg kan trygt åpne for fristilling. Regjeringen kan nemlig føle seg nokså sikker på at den får følge av Høyre. Det er beklagelig at et parti med en fin historie når det gjelder vern om det enkelte menneske og dets personvern, synes å svikte i en situasjon som partiets nye stjerne, Torbjørn Røe Isaksen, kommenterer slik: "Man har aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør (se blogg og kronikk ).

Ingen tror på Soria Moria IIs "forutsatt", det er bare å registrerer hva justisminister ">Knut Storberget (les Halvor Elviks glimrende artikkel "Storberget selger strikk" i Dagbladet 20.10) og parlamentarisk leder Helga Pedersen har sagt om saken. De ønsker at data samlet inn til ett formål, skal kunne tas i bruk for helt andre formål. De argunenterer for at "Alle skal med" også kan tolkes som at "Alle skal kunne overvåkes", eller "Hele folket under mistanke".
Veien til helvete er som kjent brolagt med gode forsetter.

Jeg har tidligere i bloggen "Vi overvåkes mer og mer", redegjort nærmere for direktivet og mitt syn på det-

Arbeiderpartiet har en sterk tro på utredning og høringsrunder. Det er utmerket, partiet har en god tradisjon for administrativ ryddighet. Kunnskap er alltid en fordel, hvis man tar konsekvensen av den. Men kunnskap er slett ikke alltid ensbetydende med klokskap.
Ap ønsket ikke å si noe konkret om oljeboring i Lofoten/Vesterålen før valget. Tilforlatelig har man sagt at man vil avvente konklusjonene fra seismikkarbeidet som Oljedirektoratet driver i de omstridte områdene og kartleggingen av fiske- og dyreliv samt andre marine forhold, før partiet konkluderer. Det kommer først til å skje i 2010 når den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten skal behandles.
Tror noen at Ap, nær sagt uansett utredninger, vil si nei til oljeproduksjon i indrefileten av norsk miljø når det brukes nær en halv milliard kroner på kartlegging, (se blogg om Lofoten)

Og tror noen at Arbeiderpartiet - etter mye å dømme med støtte fra Høyre - nær sagt uansett utredninger og uttalelser fra kompetant hold, vil ta sjansen på å skape irritasjon og misnøye i EU, selv om Norge er omtrent flinkeste gutt i klassen til å implementere EU-direktiver i vårt lovverk?
Ingenting vil glede meg mer om jeg tar feil i disse to sakene, men jeg tror det ikke.

Hva vet vi om synspunkter på Datalagringsdirektivet?
Datatilsynene i Europa uttrykker stor bekymring for datalagringsdirektivet.

Den internasjonale juristkommisjonen anbefaler norske myndigheter å la være å innføre direktivet i norsk lov. "Myndighetene bør også vurdere om de aksepterer en uspesifisert og generell frykt som tilstrekkelig grunnlag for inngrep i hver enkelt borgers personvern".

To av Norges fremste eksperter på EØS/EU- konkluderer med at datalagringsdirektivet trolig faller utenfor EØS-avtalen.
Personvernkommisjonen har en spørsmålstegn:"Vi mener at datalagringsdirektivet setter både personvernet og ytringsfriheten på prøve. Dette vil gjelde selv om lagring av trafikkdata i henhold til direktivet ikke anses som kontinuerlig eller regelmessig overvåkning av borgerne".

Andre viktige synspunker:
"Ropet på den totale overvåkning i en liberal rettstat som Norge springer ut av den teknokratiske dagdrømmen om den totale trygghet, forutsigbarhet, og sosiale så vel som individuelle harmoni tuftet på tilgjengeliggjorte persondata, lover og offentlige institusjoner" (Datatilsynets direktør, Georg Apenes, i Dagbladet).

"Man innfører et etterforskningsmiddel som omfatter hele befolkningen og som altså ikke er et målrettet tiltak mot de enkeltpersoner eller grupper av personer det hefter en mistanke ved" (Guro Slettemark, seniorrådgiver, i Aftenposten).

"Regjeringen må si nei til datalagringsdirektive" (Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren)

Forfatteren Eugen Semjatin skriver i boken «Vi» (1936) at det overhodet ikke er problemer knyttet til å forebygge kriminalitet hvis man bare vil bruke de nødvendige, radikale virkemidler: «Det som trengs er bare at vi opphever friheten».

Vi må ikke få et samfunn der alle skal overvåkes i tilfelle du skulle gjøre noe ulovlig.
Terrorister ønsker å spre frykt og å undergrave vårt åpne og liberale samfunn. Hvis vi stadig innskrenker personvernet i terrorbekjempelsens navn lar vi dessverre terroristene vinne kampen
Den som er villig til å bytte noe av sin frihet mot økt sikkerhet fortjener ingen av delene!