onsdag 5. august 2009

Rikdom til besvær

Norge blir rikere, rikest i verden målt i fond. Vi har i år passert fondet til Emiratene. Skulle de 2384 milliardene bli delt på oss alle, ville vi fått overført ca. 500 000 kroner hver. Steller vi oss fornuftig vil neppe våre etterkommere spørre som mor Åse: «Hvor er skjeppene med mynt, etter gamle Rasmus Gynt?»

Men det kan bli andre spørsmål, om forvaltningen av den arv som ikke kan måles i tall. "Av voksende rikdom følger bekymringer, sa Horats. En av dem ble eksponert i helgen. ”Full City” havarerte og gjorde store miljøskader . Det norske oljefondet har investert nesten 174 mill.kr.i den kinesiske eiergruppen – som i mange år har drevet kontroversielle transporter til udemokatiske regimer. Dette er bare et av de over 400 tvilsomme selskapene fondet er inne i.

Oljefondet – eller Statens pensjonsfond utland - skal i følge sine egne etiske retningslinjer ikke foreta investeringer som utgjør en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger eller unnlatelser som for eksempel
* krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper
* grove krenkelser av menneskerettighetene
* brudd på folkeretten
* grov korrupsjon
* alvorlige miljøødeleggelser
* barnearbeid
* produksjon av kjemiske-, biologiske-, brann- og kjernevåpen. antipersonellminer og klasebomber

Fondet er på eiersiden i over 8.000 selskaper over hele verden. Da blir investeringene som et hinderløp med så mange prøvelser at det er umulig å ikke snuble i flere av dem uansett retningslinjer, uansett god vilje og etisk utvalg, uansett en finansminister som jeg er sikker på krøller seg innvendig hver gang det dukker opp nyhetsmeldinger om etisk forkastelige eller i alle fall tvilsomme deler av formuen.

Nylig ble det kjent at Oljefondet har investert i selskapet Elbit Systems. Det selger kampdroner som kan ha vært brukt i strid med folkeretten i angrep på sivile på Gaza-stripen.

Vi leser at fondet har kjøpt seg opp i utenlandske spillaktører som Unibet, Betsson og Ladbrokes – alle tre driver blant annet med nettpoker og gamblingsvirksomhet på nett.

Fondet har vært inne i brasilianske Votorantim, som planlegger å bygge store demninger i forbindelse med gruvedrift i den sørlige delen av Brasil. En av Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjoner frykter at et areal tilsvarende 11.000 fotballbaner vil bli satt under vann og avskoget.

Det kanadiske selskapet Goldcorp Inc. eier gruveselskapet La Montana, som driver utvinning av gull og andre mineraler i Guatemala. Selskapet har kuttet vanntilførselen til flere landsbyer, og tapper grunnvannet med faretruende hastighet. Forurenset vann går tilbake til elver og innsjøer. Oljefondet er inne i selskapet med 380 mill.kr.

Er det i dagens verden i det hele tatt mulig å leve opp til politiske ønsker om en høy etisk standard? Ofte er det mer troverdig å innrømme de faktiske etiske dilemmaene, enn å prøve å kle dem inn i fine ord.

Kan noe gjøres? Hvor langt skal, og kan, man for eksempel følge pengene som investeres? Mye av oljefondet er investert i andre fond som igjen er investert i andre fond. Hvilken oversikt og kontroll har pensjonsfondet over andre fonds kortsiktige investeringer fra dag til dag?

Den prisbelønte økonomen Joseph Steglitz var nylig i Oslo,invitert av Oljefondet,
og fremholdt at det bør fokuseres på sosialt- og samfunnsmessig overskudd av en investering. Han trakk frem flere eksempler på hvordan dette kunne gjøres, som ved å tilegne en andel av fondet investeringer i utviklingsland eller fornybar energi.
Et godt eksempel er hvordan investorer som holdt seg unna tobakkselskaper av etiske grunner unngikk aksjefallet når erstatningskravene kom rasende inn i milliardklassen. Investeringer i fornybar energi har også vist seg svært lukrative.

Steglitz har et viktig poeng. En utfordring bør være å sette i gang studier om sammenhengen mellom klimautfordringene og de finansielle markedene i lengre perspektiv om å utvikle investeringsstrategier som forener god avkastning med bærekraftig utvikling. Kan for eksempel investeringer i infrastrukturselskaper for CO2-håndtering og fornybar energi vise seg å gi dobbel klimagevinst?


Blogglisten

3 kommentarer:

  1. I mitt hode er dette å blande kortene. En investeringsstrategi basert på etiske retningslinjer er forsåvidt greit. En investeringsstrategi basert på miljø likeså. Poenget er at man må ha en strategi og utvikle denne. Man kan ikke ha mange strategier samtidig, og man kan ikke endre strategien hele tiden. Selvfølgelig skal fondet være oppdatert på hva det investerer i. Men fondets forvaltere har først og fremst et krav på seg til å oppnå budsjettert avkastning på pengene som plasseres. Om fondets strategi skal noe annet, kan det bare bestemmes. Så enkelt som det. At et skip lastet med bunkersolje går ned utenfor sørlands-kysten har neppe noe med saken å gjøre i det hele tatt. Det kunne skjedd med hvilken som helst båt, hvor mannskapet sover i timen. At vi burde forby slike skip å gå med slik olje en et forslag.Et annet er at det ikke skal gå der skipsleie er nå.

    SvarSlett
  2. Mitt poeng er ikke skipet og oljen, men at Oljefondet har investert i et selskap som driver en heller tvilsom virksomhet.

    SvarSlett
  3. Oljefondet skal i alle fall ikke drive med venture-finansiering! Det skal ikke være såkorn-finansiering.

    Hvorfor ikke? Fordi det er offentlig! Den som driver med venture-finansiering må hele tiden kjenne pistolen mot skallen når han tar risiko. Han må kjenne de potensielle tapene på egen pung - ellers blir han uansvarlig.

    Det jeg kunne tenke meg, er at man forvaltet Oljefondet delvis passivt i forhold til et referansemål eller en referanseindeks (sammnensetningen av internasjonale indekser er offentlig tilgjengelig), og så i den gradman ønsker det, plukker vekk selskaper man ikke vil være investert i. Fondets avkastning måles så opp mot utgangsindeksene.

    Da kan man etterfølgende si til folket: "Så mange milliarder kostet moralen oss siste kvartal", eller "så mange penger tjente vi på å handle etisk korrekt siste kvartal".

    Det har jeg faktisk tro på kunne være farbar vei - ikke minst fordi resultatet ville være at man ikke babler etikk og moral uten bånd til de resultatmessige konsekvensene målt i kroner og øre. Har man reell tro på at god moral er lønnsomt, skulle man ikke være i mot slikt, og er man miotstander av etiske investeriner er det også flott at de økonomiske konsekvensene kommer på bordet.

    SvarSlett