torsdag 6. august 2009

Bunn - og opptur

Norske mediers skjødesløse omgang med tall er som Hotel Cæsar: Det tar aldri slutt.

Kartago bør ødelegges og medienes presentasjon av de 10 (!) månedlige politiske meningsmålinger er tilfeldige og kan forvirre mer enn de opplyser. Eksempel: Høyre er på bunnen en dag og har opptur den neste.

Hovedoppslaget på nrk.no i går på NRKs undersøkelse (Norstat):”(Høyre) Har aldri gjort det dårligere”. VG i dag (InFact): ”Opptur for Høyre-Erna”. Isolert er begge overskriftene riktige, men særlig opplysende for leserne er de ikke.
Det ville hjelpe om man i slike fremstillinger la lenker til de siste målingene andre steder.

Uten at jeg drar noen som helst konklusjon, er det forbløffende likhet i tallene for alle partier – unntatt Høyre og Frp –i de to målingene ( VG - NRK):
Ap 32,4 – 33.0, SV 7,3 – 7,1 – SP 6,9 – 6,0, Frp 24,3 – 28,1, H 15 – 11,3, KrF 6,2 – 6,6, V 4,8 - 4,9. Ser man på Frp + H blir tallene 39,3 – 39,4! Regjeringspartiene har 46,6 – 46,1 mens opposisjonen har 50,3 – 50,9.

Generelt: Når resultatene for enkeltpartier en måned gjør store utslag, burde all verdens varselsklokker kime. Når man ser dem samlet hver måned og over tid, hjelper betraktelig (tv2.no og aftenbladet.no gjør det).

Poenget er vel at alle som har egne målinger, må ha valuta for investeringen, og ser resultatet som eksklusivt stoff. Derfor lages oppslag på enkelte store bevegelser – som alltid korrigeres i neste måling. VG-nett skal forøvrig ha ros for et rimelig nøkternt oppslag på sin negen måling.

Det ingen av de offentligggjorte tallene forteller noe om, er antall hjemmesittere. Mobiliseringen av disse, og det forhold at stadig flere synes å ta endelig standpunkt i uken før valget, kan ha stor betydning når de endelige tall presenteres 15.september

Blogglisten

1 kommentar:

  1. Merkelig at journalistene aldri lærer det elementære poenget at galluper er beheftet med en viss usikkerhet, for Ap og Frp i størrelsesorden +/- 3 %. Dvs at 6 %-poeng forskjell mellom høyeste og laveste _kan_ skyldes tilfeldige utslag i spørreundersøkelsen. Dessuten bruker de forskjellige byråene litt forskjellige metoder. Altså: Endringer forskjeller på 1-2 % er det ingen vits å legge vekt på.

    Derfor blir det litt misvisende å si at store bevegelser "korrigeres": Jo mer ekstrem en gallup er, desto større sannsynlighet er det for at neste gallup er "moderat" (altså nærmere partiets lange trend). Dette er et rent statistisk fenomen (har altså ikke noe med politikk å gjøre) og kalles "tilbakefall til gjennomsnittet".

    SvarSlett