Politisk vitnemøte i Stavanger

Valgkampåpning for Arbeiderpartiet i Rogaland på Arneageren ( ikke oppkalt etter Arne Rettedal, men biskop Arne (1277 – 1303). Statsministeren. Rødt telt. Røde ballonger. Valgbuttons for fire nye rødgrønne år. Det kurvede skillet mellom den dominerende røde grunnfargen og og en liten grønn flekk nederst, er neppe ment å symbolisere Lofoten-bølger. Statsminister og Bjørn Eidsvåg, Kian, Nina, Torstein og Olav. Svein var der, Tore og Torfinn likeså, men ikke Eirin.

Alt var preget av trygghet, forutsigbar og stabilitet. Det var da også disse begrepene statsministeren trakk frem i sin appell, etter at Bjørn Eidsvåg hadde begynt med ”Min båt er så liten og havet så stort, og Jesus har grepet min hånd” i egen versjon. I alle fall er velgerhavet stort, og for et godt resultat trengs nok både et løfterikt trålfiske og at Jens griper så mange som mulig i hånden for å føre dem frem til Soria Moria rike.

Bjørn Eidsvåg fremsto som en pålitelig sosialdemokrat , ”stort sett enig” med Ap. Da han snakket om søndagsskole, basar og åresalg, var partilederen kanskje ikke helt på hjemmebane, slik han derimot trolig var i går i partibastionen Hedmark (Odvar Nordli, Sigbjørn Johnsen og Sylvia Brustad). Statsministeren begynte med å takke, ikke for maten men for oljen, eller egentlig: for all skatten som er til så stort glede for ”oss på Østlandet”, men øyeblikkelig rettet til hele landet. Og så snakket han – poengtert og godt – om arbeid til alle, og innsats for eldre og skole.
”Skolen skal ikke privatiseres”, sa han, men uten referanse til sin fortid i Steinerskolen.

Rogaland er ikke ukjent med begrepet omvendelse, og statsministeren erkjente sympatisk at han tidligere ikke har gitt korrekt svar på spørsmålet om hvem som er hovedfienden: ”Ikke noe annet parti (ikke Frp en gang?), det er sofavelgerne” (ihvertfall i denne saken er Ap og SV på linje).
Og det ble nesten som et vitnemøte for både troende og tvilere (du hadde nok gjort inntrykk, Bjørn) da han bekjente at enkelte ganger ”gjør Ap feil og inntar dumme standpunkter”, de bruker også ”mye tid på å skjule dem”. Er det derfor at staben med informasjonsmedarbeidere og -direktører i departementene øker så sterkt?

Jeg likte det Stoltenberg sa om dette, det skader ikke om politikere i andre partier følger eksemplet.

Det var en troverdig statsminister vi møtte på Arneageren. Det var nesten som å være på et gammeldags vitnemøte med oppbyggelse både for de troende og de usikre. Ledig og forståelig i form, mer opptatt av hvorfor folk skulle stemme på Ap enn hvorfor de ikke skulle stemme på Frp. Best var han da han snakket om velferdssamfunnet som en trampoline, at selv i nedgangstider og om du skulle miste jobben, så er skole og helsehjelp sikret, er det muligheter for ny satsing, nye løft. ”Håpet er viktigere enn frykten”.

Jens Stoltenberg er ingen retoriker, ingen Obama. Men viktigere enn retorikk er troverdighet. Appellen fortjente en 5’er - for det han sa og måten han sa det på, men jeg savnet noe med tyngde om miljø og klima.

Jeg kommer ikke til å stemme på Ap i høst, men i øyeblikkets situasjon hadde det med direkte statsministervalg stått Stoltenberg på min seddel.
Personlig får han nok fornyet kontrakt, men om det blir i flertall eller mindretall er usikkert. Han sa ikke noe negativt om KrF og Venstre, det kan kanskje bli bruk for dem i et budsjettkompromiss til høsten.