Slike saker er vanskelige, de handler om misbrukt tillit - og først og fremst handler det om ofre som på ulik måte og i ulikt omfang har ettervirkninger, fra de som har klart seg godt og til: ”Overgrepa fylgjer meg heile tida. Dei er der når eg vaknar. Dei kjem stadig igjen” .
Den som skal si noe substansielt om denne konkrete saken, bør vite atskillig mer om den enn det jeg gjør. Men jeg kan si noe om erstatninger og reaksjoner hos de som har fått erstatning i en annen sammenheng - uten at jeg vil trekke dra noen sammenligninger ut over det at i begge tilfelle dreier som om erstatning for ulike typer overgrep.
I 8 år satt jeg i Innsynsutvalget, leste 5008 overvåkningsmapper, og ga en samlet erstatning på 11,2 mill.kr i 379 saker. Erstatningsansvaret ble vedtatt av Stortinget, og utgangspunktet var handlinger som Overvåkningspolitiet gjorde fra krigens slutt og frem til midten av 90-tallet, og som var brudd på de bestemmelser som gjaldt. Noen fikk langtidsskader av det de har vært igjennom, noen mistet jobb eller avansementsmuligheter, svært mange fikk privatlivet krenket ved ulovlig brev-. telegram eller endog romkontroll, noen regnet med eller visste at de ble overvåket og tok sine forholdsregler.
Erstatningsordningen var ment som en billighetserstatning, som en oppreisning. Man kunne søke om erstatning selv om det ikke kunne påvises et økonomisk tap. Det krevdes ikke kvalifisert grad av sannsynlighet for at skade har funnet sted. Det var nok at det er mer sannsynlig enn usannsynlig at skade har funnet sted.
Erstatningsbeløpene varierte fra 10 000 kr til 100 000 kr, alt etter hvor alvorlig bruddet på bestemmelsene ble bedømt (av utvalget), og de var ikke tenkt som en reell erstatning f.eks for tap av jobb eller avansementsmuligheter( vanskelig å bevise, selv om det i svært mange tilfeller var åpenbart at dette hadde skjedd).
Noen klaget over beløpenes størrelse, men det interessante var at de fleste var mer opptatt av å få en unnskyldning. Typisk i så måte var reaksjonen fra ekteparet Kari Hauge Rasmussen og Eivind Rasmussen i Stavanger, som til sammen fikk 100.000 kroner i erstatning for ulovlig overvåking. “Ingen sier unnskyld eller beklager noe, men når vi får erstatning, innrømmes det at feil er blitt gjort. Det er jo en slags oppreisning,… synes Kari Hauge Rasmussen. – Nå anser vi oss ferdige med saken……Vi er lykkelige over at det er slutt, legger Eivind til” (Stavanger Aftenblad)
Andre typiske reaksjoner:
”Jeg vil heller ha en uforbeholden innskyldning og svar på ”hvem ga ordren” enn skadeserstatning“ (Johan Galtung).
”Rettsstaten har rettet seg opp lite grann. Staten slår fast at lovlig politisk virksomhet ikke skal overvåkes. Det er det viktigste i dette” (Finn Sjue).
“Det er oppreisningen mer enn de pengene som teller for den 83-årige pensjonisten Tore Skjærset . – Jeg har fått oppreisning på alle punkter, sier han. Han legger ikke skjul på at brevet fra Innsynsutvalget kjenner godt. Helt ferdig med saken tror han aldri at han blir. – Det har satt sine spor både hos meg og resten av familien” (Adresseavisen).
“Hennes mann var aldri noen spion, og overvåkningen av ham var et feilgrep…..At han ikke fikk se dette brevet fra Justisdepartementets innsynsutvalg er fortsatt bittert for familien og partikamerater fra ytterste venstre fløy. –Men nå vil jeg helt bare være glad. Jeg leser om og om igjen ordene om at overvåkningen av Oskar var urettmessig, og at den påførte ham alvorlig skade. Dette brevet er det likeste jeg har fått noen gang. Det står noe om et erstatningsbeløp også, men det gir jeg blaffen i. Her er det oppreisningen som betyr noe! sier den staute kvinnen med glade øyne” (Adresseavisen)
“Jeg gråt da jeg leste Innsynsutvalgets vurdering , om at jeg har lidd alvorlig skade som følge av overvåkingspolitiets virksomhet…….Dette er en seier for meg, men også for andre. Det viser seg at kampen for å få innsyn og oppreisning ikke er helt håpløs”. (Tove H.Lehre til Gudbrandsdølen Dagningen)
“Pengane er ein ting. Dei ser eg på som eit symbol. Det som kjennest best er at staten har akseptert at eg skal få oppreising for eit overgrep som er gjort mot meg“
(Kjell Underlid til Bergens Tidende)
Erstatning: Statens erstatning til voldsofre sier at er du blitt overfalt, slått ned, voldtatt eller på annen måte utsatt for en straffbar handling som har preg av vold eller tvang, kan du ha rett til erstatning fra staten. Det må være klart sannsynliggjort at det har skjedd en straffbar voldshandling.
Du har krav på erstatning for det økonomiske tap du har hatt eller vil få på grunn av personskaden. Det vil si:
arbeidsinntekt du taper eller vil tape
utgifter som skaden har medført eller som vil påløpe, for eksempel utgifter til tannlege eller reiseutgifter.
Oppreisning er en betegnelse på at erstatning tilkjennes for en ikke-økonomisk skade. . Det er et vilkår at det enten er snakk om skade på person, eller overtredelse av visse straffebud, for eksempel sedelighetslovbrudd, trusler og legemskrenkelser. Det er videre et vilkår for å få tilkjent oppreisning at gjerningsmannen har handlet forsettelig eller grovt uaktsomt. Hensikten med oppreisning er å gi den forulempede en gjenopprettelse for skader som ikke kan verdsettes i penger, for eksempel psykiske belastninger og ærekrenkelser.
Billighetserstatning er en økonomisk godtgjørelse som kan gis i tilfeller der man lider tap som det ellers ikke finnes muligheter til å få erstattet direkte etter lover og regler. En annen betegnelse for billighetserstatning er erstatning for «tort og svie».
Slik godtgjørelse er de senere årene gitt till bl.a. barn som ble ofre for omsorgssvikt og overgrep under opphold på barnehjem og spesialskoler (det er gitt over 200 mill. til tidligere barnehjems-, skolehjems- og fosterhjemsbarn), og til krigsbarn romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar