Press ikke de eldre ut i pensjonisttilværelsen som følge av den økonomiske krisen!
OECD og norske spesialister advarer mot å tro at å tilby eldre arbeidstakere gavepakker for å gå av med pensjon,vil ha noen effekt på etterspørselen under krisen.
“Ved å fjerne de eldre fra arbeidsstyrken vil man også redusere potensialet for vekst når konjunkturene snur”, sier Jonathan Coppel, rådgiver for sjeføkonomen i OEC, til Bergens Tidende. Og professor og arbeidsmarkedsekspert Kjetil Salvanes ved Norges Handelshøyskole minner om at det kommer til æå bli knapphet på arbeidskraft når Norge komme rut av nedgangskonjunkturen. Fremfor å oppfordre den eldre garde til å tre inn i pensjonistenes rekker gjennom ulike økonomiske lokkemidler, mener Salvanes at bedrifter bør benytte seg av permisjoner og arbeidsmarkedstiltak når etterspørselen faller.
Denne uken kom meldingen om at ti piloter over 60 år som ble oppsagt da SAS skulle nedbemanne, saksøker arbeidsgiveren for aldersdiskriminering. Pensjonsordningen i SAS er slik at man kan ha fullt opptjent og svært god pensjon når man fyller 60 år. SAS mener ”det er saklig å velge dem som kan gå over til gode pensjoner, fremfor yngre piloter som kanskje må ut i arbeidsledighet”.
I fjor ble fagforeningene og ledelsen i Helikopter Service AS enige om at 10 flyvere kunne sies opp på bakgrunn av en tariffbestemt særaldersgrense på 60 år. Argumentasjonen fra fagforeningene - var som fra SAS-ledelsen: ”De over 60 er jo forsørget ved pensjonen uansett”.
Men dette strider mot Arbeidsmiljølovens antidiskrimineringsparagraf. Der står det at forskjellsbehandling på grunn av alder er ulovlig, og da synes jeg det blir galt at særavtalene får forrang. Generelt bør det være slik at det er arbeidets art og risiko, ikke en bestemt alder, som avgjør behovet for tidligpensjonering.
For noen år siden ble det mellom partene i arbeidslivet og regjeringen. inngått en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. Hovedmålet er å gi plass til alle som kan og vil arbeide, å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet.
Men den synes dessverre ikke å bety noe når mange eldre både på små og store arbeidsplasser nå får klare meldinger om at det ventes at de tar imot tilbud om AFP eller ulike former for gavepensjoner.
Folk på 60 år eller mer synes ofte det er vanskelig å forsvare egen jobb når nedbemanning truer. Mange steder vil det sosiale presset bli stort, yngre kollegaer vil ha liten forståelse for at de eldste skal skjermes hvis de kan gå av med AFP eller andre pensjonsordninger. Men dette kan igjen undergrave solidariteten på arbeidsplassen.
Min erfaring som avisleder i 34 år er at seniorer er minst like verdifull arbeidskraft som yngre, og det er viktig å verne dem mot diskriminering. I min sammenheng: De har erfaring, de har lokalkunnskap, de har en etisk bevissthet som bare kan oppnås gjennom mange års møte med ulike situasjoner. Selvsagt er det forskjeller på arbeidsevne og innsatsvilje hos seniorer, men det er det sannelig i de yngre aldersklasser også.
I StatoilHydro ble alle over 58 år tilbudt en sluttpakke på 70 % av lønn fram til pensjonsalder uten avkortning i andre inntekter. Bortsett fra at dette skjedde på skattebetalernes bekostning, og bortsett fra at flere av dem som gikk av like etterpå kom inn igjen på vikarbasis, synes jeg disse sluttpakkene hadde en meget uheldig signaleffekt i forhold til samfunnets behov for å få eldre arbeidstakere til å stå lengre i arbeid.
Det blir stadig flere eldre i vårt samfunn, også i yrkesaktiv alder. I de neste årene frem til 2015, er den største veksten i aldersgruppen 60 til 69 år med en økning på 160.000 mennesker. Samtidig minsker aldersgruppen 30 til 39 år med 80.000. mennesker. Ser vi bortenfor finanskrisen, understreker disse tallene behovet for å beholde eldre lenger i arbeid enn i dag.
Gjennomsnittlig avgangsalder ligger i dag på rundt 59 år. På sikt kan mangel på arbeidskraft få store konsekvenser både for den private verdiskaping og ikke minst for den offentlige velferdsproduksjonen. En høyere gjennomsnittlig avgangsalder vil gjøre samfunnet bedre i stand til å bære de fremtidige utgifter til pensjoner og andre velferdsordninger.
Igjen: I en slik situasjon er det kortsiktig å la øyeblikkets behov skygge for de langsiktige virkninger.
Henning Eidsheim har friklatret Freerider på El Capitan
for 3 uker siden
Godt innspill.
SvarSlettFor min egen del har jeg fra jeg begynte å jobbe foretrukket eldre ledere og koleger. De har tid og de har ro. De har dessuten ikke lenger noe mål om å komme seg oppover i systemet og har dermed fokus på den jobben de er satt til å gjøre, ikke den jobben de gjerne vil gjøre.
Det kan hende det er korttenkt ikke å la flinke mennesker i "oppnådd" alder få fortsette sitt yrkesaktive liv. Men når nedbemanning rammer de yngre som kan få seg jobb igjen, er det en sak. Når nedbemanning rammer mennesker i mellomalderen, de som har vanskeligst for å få seg jobb, da stiller det seg annerledes. Det er 2 aspekter her: De som får pakker for å gå av, får kompensert dette iform av penger og bedriftens styringsrett bør være såpass. Om disse ikke blir valgt, og andre faktisk må velges, blir det helt galt å velge de som kan få det vanskelig mht økonomi i et stramt arbeidsmarked. Skal bedriftene miste den styringsretten, risikerer man en "forgubbing" - hvem skal man velge, på hvilke kriterier - eller skal man ta inn alle. Dette er ikke et enkelt tema, spesielt når arbeidsmarkedet er så stramt. Og jeg er slett ikke sikkert det er en fagforenings-kampsak i alle sammenhenger heller.
SvarSlett