Jeg har en tommelfingerregel som aldri slår feil: Store endringer i tallene for et eller flere partier i en enkel politisk måling, følges alltid opp av klar korreksjon neste måned. Nå sist i mandagens målingen fra TV2.
I april forkynte TV2 at Venstre var havnet godt under sperregrensen (den er 4,0 pst) med noteringen 3,4 pst. En av de andre 9 målingene måling hadde 3,9 pst, ellers lå partiet mellom 4,5 og 6,1 pst (om jeg ikke husker feil. "Sensasjonen" ble nesten som en allmenn akseptert sannhet, bare for et par dager siden ble det sagt i et debattprogram på NRK at Venstre nå var omtrent ute av Stortinget. Dette skjedde etter at enda en måling et par dager i forveien hadde vist oppimot 6 prosent.
Nå heter det i TV2s nye måling at Venstre har går opp fra 3,4 til 5,9 pst, altså slik at der partiet i forrige måned hadde 34 av 1000 velgere i hver eneste folk med gjennomsnitts-nordmenn, har partiet nå vokst til 59 i hver tilsvarende gruppe. Alle med normalt politisk gangsyn burde ha skjønt at 3,4 var for lavt.
Det forbauser meg ikke at enkeltmedier bruker sine egne målinger til oppslag, noe skal man jo ha igjen for de pengene man har betalt byrået. Det flyktige enkilde-øyeblikk blir dessverre ofte foretrukket fremfor en bredere eller mer langsiktig vurdering.
Derimot forbauses jeg ustanselig - hvilket er en kontradiksjon, fordi repeterte forbauselser blir selvfølgeligheter - over at noen politikere gang på gang kommenterer enkelttall.
"Det er bra at nedgangen vi har sett har snudd" (Erna Solberg opp fra 12,6 til 14,3 pst).
Alle med plusstall tolker enkeltmålinger som vitnesbyrd om konkrete endringer i velgermassen.
De som får minus tar også den positive vrien, med ulike variasjoner av det ønskende, oppmuntrende og stimulerende :
"Dette er bare en motivasjon for å stå på i de viktige månedene vi har foran oss" (Raymond Johansen, Ap, ned fra 35,7 til 33,0 pst).
"Dette er et godt utgangspunkt inn i valgkampen" (Siv Jensen, Frp, ned fra 26,0 til 24,2 pst).
"Dette er en dårlig måling, men vi har hatt mange gode i det siste" (Trygve Vedum, Sp, ned fra 5,9 til 4,2 pst).
Dette "mini-talk"- showet vil vi få i utallige reprise fremimot september.
Som om det ikke var nok med fjernsynets repriser forsommer,sommer og ettersommer, og med avisenes repriser av stortingsrepresentanter på valgturne som empatiske og interesserte deltakere i det vanlige arbeidslivet, iført kjeledress eller sykepleierutstyr (så lenge fotografene er til stede).
Forslag til alle medier: Bruk gjennomsnittet av samtlige 10 månedsmålinger, slik TV 2 og Stavanger Aftenblad gjør, da er grunnlaget for kommentarer og analyser langt bedre. Vis litt mer edruelighet og mye mer vilje og evne til å fortelle lesere og lyttere/seere om galluptallenes usikkerhet.
Og tenk om vi for hver eneste måling fikk vite hvor mange som svarer at de ikke har tenkt å stemme, og hvor mange som svarer "vet ikke". Når bortimot en tredjedel bestemmer seg endelig for partivalg den siste uken før valget, bør i alle fall tall-leker om mulig regjeringsendring fremstå, ja nettopp som uhøytidelig tidtrøyte, omtrent som når jeg spiller bridge med meg selv.
tirsdag 5. mai 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tiltredes.
SvarSlettSelv om de fleste månedlige avvik er godt innenfor feilmarginen, så tolkes dette med det største gravalvor av hele kommentatoriet med Takvam, Strand, Nakkim etc.
Og som du påpeker, det er ikke vanskelig å få med politikerne. Så lenge måligene er positiv. Er den negativ, blir det ofte meningsfulle kommentarer som: "Meningsmålinger svinger" eller "meningsmålinger går opp og ned"
Et annet eksempel på store avvik er Høyres aprilmålinger som varierer fra 10,8 (Norstat VL) til 17,6 (Infact, VG )Da er det ikke enkelt å ta målerne seriøst.
Og det er nå ca. 50 målinger igjen til valget.
Tiltredes!
SvarSlettVil dog, i all beskjedenhet selvsagt, føye til at man også kan finne brukbare snittanalyser på Minervas nettsider:
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=6153&id=0405200907300310686&magasin=ja&t=Holder-Frp-helt-inn?
Vanlig meningsmåling med omkring 1200 respondenter har jo en feilmargin på omkring 3 prosentpoeng for de store partiene (hver måling har feilmargin slik at forskjellen mellom to målinger må overskride begge målingenes feilmargin for at det skal tillegges vekt). Det er altså bare endringer på godt over 3 prosentpoeng som kan tolkes med største gravalvor. Det er kort og godt bare tull å kommentere endringer på 1,5 prosentpoeng for Ap.
SvarSlettDet hjelper litt å ta gjennomsnitt av flere målinger (innebygde feil i den enkelte måling jevnes ut), men hovedsaken er at et utvalg av begrenset størrelse ALLTID vil ha en feilmargin.
Egentlig pussig at de politiske kommentatorene ikke vet dette. Det er jo tross alt grunnleggende samfunnsvitenskapelig metode.