Nye klimaskuffelser

Lander vi på månen eller må vi søke permanent og lite energibesparende bolig i løftebruddenes dal?

Regjeringens innsatsvilje i miljøsektoren sitter åpenbart løsere enn gjennomføringsevnen. Det blir stadig vanskeligere å skjønne at ambisiøse mål for reduserte klimautslipp kan nås. Regjeringen legger opp til store utslippsøkninger de kommende årene. Årlig slipper gassterminalen på Kårstø ut 1,6 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer årlige utslipp fra over 600 000 personbiler. Konkrete tilgak for reduksjoner lar vente på seg.

I morgen er det generalforsamling i StatoilHydro. Skal selskapet skal trekke seg ut av oljesandaktiviteter i Canada? Regjeringen har kjøpt seg opp i selskapet og eier 67 prosent av aksjene. Miljøvernminister Erik Solheim har tatt kraftig avstand fra utvinning av oljesand, men det er ingen ting som tyder på at staten vil stemme for forslaget. Er det slik regjeringens såkalte aktive eierskapspolitikk skal slå ut? Kan SV bli belønnet eller straffet av velgerne for gjentatt dobbeltkommunikasjon i miljøspørsmål?

Fredag ble det kjent at rensing av gasskraftverket på Kårstø er lagt på is. Det føyde seg til flere miljøuheldige vedtak uken før. Og onsdag i forrige uke ble Norge dømt i EFTA-domstolen for ikke å ha innført EUs direktiv for å redusere energibruken i bygninger. Energisparing i bygg er det mest effektive klimatiltaket vi kjenner, samtidig som det er billig og enkelt. Regjeringen lovet at dette direktivet skulle implementeres innen 2006. Nå, tre år etter, ligger vi fremdeles langt etter.

Ifølge bygningsenergidirektivet skulle Norge ha innført et energimerkesystem for bygg allerede innen 2006. Dette innebærer at alle næringsbygg og boliger som leier og selges skal ha et godt synlig merke som viser hvor mye energi som brukes. Merkingen skal bevisstgjøre forbrukerne og få produsentene til å bygge hus som bruker mindre energi.

Historien om gasskraftverket og utslippene på Kårstø er interessant lesning.
I 1999 krevde Statens forurensningstilsyn at utslippene av CO2 ved gasskraftverket på Kårstø måtte reduseres med 90 % i forhold til det Naturkraft hadde søkt om. MD stadfestet vedtaket i juni 1999.

I 2000 ble regjeringen Bondevik I – KrF, Senterpartiet og Venstre – kastet av Høyre og Arbeiderpartiet, som ville ha utslippstillatelse til gasskraft uten rensing av CO2.

I 2009 bestemmer olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Senterpartiet) at arbeidet med å tildele kontrakten for bygging av CO2-fangstanlegget ved gasskraftverket på Kårstø blir lagt på is.
Det viktigste miljøløftet i Soria Moria- erklæringen (Ap, Sp og SV) er brutt (Et annet Soria Moria-klimaløfte som heller ikke er innfridd: bedre rabattordninger for ungdom og studenter på kollektivtrafikk gjennom å innføre 200 kroners månedskort i alle landets fylker).

Noen årstall:
1985: Den første norske naturgassen ilandføres til Kårstø i Rogaland gjennom rørledningen Statpipe.

1994: Naturkraft AS ( eid av Statoil/Hydro og Statkraft) etableres med sikte på å bygge gasskraftverk og eksportere kraft til andre nordiske land.

1998: Naturkraft får konsesjon for bygging av et gasskraftverk på Kårstø i Tysvær kommune i Rogaland. Ingen vilkår om CO2-rensing.

1999: SFT gir Naturkraft utslippstillatelse for ti prosent av planlagte CO2-utslipp på Kårstø, mens resten må fanges. Opposisjonen i Stortinget ber Sentrumsregjeringen omgjøre dette vilkåret.

2000: Arbeiderpartiet og Høyre går inn for å instruere regjeringen (KrF, Sp, V) til å oppheve utslippskravene for CO2. Regjeringen stiller kabinettspørsmål, men Ap og H stemmer imot. For første gang i historien må en regjering gå på grunn av en miljøsak. Den nye Ap-regjeringen omgjør utslippstillatelsen til Naturkraft.

2002: Gassteknologiutvalget konkluderer med at teknologien for CO2-fjerning er umoden og at man må vente i minst ti år med å bygge anlegg for CO2-fangst i full skala.

2005: Naturkraft vedtar å bygge gasskraftverket på Kårstø.

2005: Soria Moria-erklæringe sier at ”Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere et fullskalaanlegg for CO2-fjerning på Kårstø startes, og bidra økonomisk til dette, Målet er at fjerning av CO2 skal skje innen 2009”. Formuleringene om gasskraft er det vanskeligste å bli enige om. SV må gå tilbake på sitt opprinnelige syn om at rensing skal skje fra dag en, men får etter hard tautrekking gjennomslag for at utslippene fra de tre gasskraftverkene som allerede har fått konsesjon skal renses.

2006: NVE-rapport gjør at målet endres til 2011/2012.

2007: Gasskraftverk startes opp på Kårstø.

2007: SV sier blankt nei til nok en renseutsettelse, og noen i partiet mener at oljeminister Enoksens (sp) holdning river grunnlaget bort under SVs regjeringsdeltakelse

2008 (oktober): Miljøvernminister Erik Solheim sier at ”gasskraftverket på Kårstø er en skandale,vi må vurdere å droppe å bygge det planlagte renseanlegget der”.

2008 (oktober): Lederen av Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, sier at ”det er helt uakseptabelt om gasskraftverket i fremtiden blir drevet uten renseanlegg. Hvis regjeringen dropper renseanlegg, må gasskraftverket demonteres”.

2009 (januar). EFTAs overvåkingsorgan ESA avgjør at Gassnova kan få statsstøtte til CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø. Staten kan dekke opptil 100 prosent av kostnadene for etablering og drift i 10 år. ”Renseanlegget kommer hele EØS-området til gode, ettersom det vil bidra til å utvikle ny og rimeligere teknologi i kampen mot klimaendringene”. Dette er første gang et fullskala-anlegg blir godkjent, og at det gis tillatelse til 100 prosent støtte

2009 (januar). Miljøvernminister Erik Solheim SV) vil ha full rensing på Kårstø. Han vil fjerne utslippene fra både gasskraftverket og gassterminalen på nabotomta.

2009 (mars): Gasscorapport viser at det er fullt mulig å kutte utslippene på gassterminalen på Kårstø med 1,2 millioner tonn hvis man integrerer gassterminalen og gasskraftverket. Dette kuttet vil komme i tillegg til rensingen av utslippene fra kraftverket, store mengder klimagassutslipp kan kuttes med få grep.

2007 -2009 (mai): ”Gasskraftverket har hatt et ujevnt driftsmønster. Store deler av denne tiden har verket ikke gått, og følgelig har CO2 utslippene blitt lavere enn antatt. Dette vil imidlertid ikke redusere kostnadene ved å bygge et fullskala fangstanlegg”, sier oljeministeren

2009: ”Gasskraftverket er for tiden i full drift, og slipper ut store mengder CO2. Det finnes derfor ingen unnskyldning for å ikke følge opp Soria Moria-erklæringen, og sørge for at verdens første fullskalaanlegg for CO2-fangst og lagring kommer på plass i 2012. Både EU og IEA har gjort klart at det må på plass 20 fullskala CO2-fangstanlegg i verden innen 2020, og Kårstø er ett av de anleggene som ligger an til å kunne realiseres. I tillegg har ZERO i lengre tid arbeidet med store muligheter for å kunne redusere utslippene ytterligere” (Miljøstiftelsen ZERO)

2009 (mai): ”Det ikke utsettelsen som er problemet, problemet er at det ikke finnes noen konkret plan for hvordan alle utslippene på Kårstø skal fjernes. Gassterminalen til Gassco, som ligger ved siden av gasskraftverket på Kårstø, er Norges nest største CO2-utslipp, og en integrering med gasskraftverket i kombinasjon med CO2-håndtering er nødvendi for å nå målene i klimaforliket på Stortinget.
Regjeringen har ingen plan om å gjøre noe med gassterminalen på Kårstø, selv om alle de små kjelene og turbinene der til sammen sørger for at terminalen er Norges nest største utslippskilde for CO2( Thomas Holm, nestleder i Bellona).