Kinesiske foreldre (noen) satser

BEIJING: “Det var flere barn her tidligere. Nå er de foreldrene som kan betale så opptatt av at barna skal lære og kvalifisere seg til senere karriere, at det blitt mindre tid til lek og fornøyelse”, sier en ansatt i “Happy Baby” når vi tropper opp med Kristian (3). Det koster 40 norske kroner for et besøk på 3 timer.


“Happy Baby” var tidligere en gratis allmenn svømmehall. Nå er den omgjort til et stort lekeland, og stupeavdelingen er blitt et eldorado for mindre spektakulær polykrom virksomhet (foto: tbb)

Barnehage - et sted der barn skal leke? Eller skal de lære mest mulig mens de er der? Spør du kinesiske foreldre er svært mange av dem opptatt av læring. Ofte har barna frivillig undervisning etter at dagen er over, som foreldrene betaler ekstra for. Barnehagene tilbyr gjerne timer i fremmedspråk, drama, Kung Fu eller tegning. Noen foreldre tar også med seg barna til undervisning i helgen.

Det er viktig at barnet skal bli så konkurransedyktig som mulig. Og ikke bare i Kina. I dag er det amerikanske skolebarn med kinesisk blod i årene som er best i det meste. I kraft av kunnskap inntar unger med kinesisk bakgrunn de beste offentlige skolene og senere toppuniversitetene.

Det vakte oppsikt da jusprofessor ved Yale, Amy Chua, lanserte det som mange har følt var en provoserende bok,”The Battle Hymn of the Tiger mother” (“Tigermorens kampsang”). Hyer skildrer hun hvordan hun pushet de to døtrene frem. Det var ikke snakk om å ha fritidsaktiviteter som var tull. Glem skoleteater og overnattingsbesøk med fnisende venninner. Dataspill var helt utenkelig. Og bare karakteren A + var godt nok.

Hun nektet datteren mat om hun ikke klarte å lære et klassisk stykke på piano. Oppskriften generelt: Beinhard disiplin, sparsomt med ros og lite moro.

Når foreldrene har råd, får kinesiske barn sterk oppfølging. Men samtidig blir hvert år blir 100 000 barn foreldreløse eller forlatt . Flertallet av disse er jenter eller funksjonshemmede barn. I tillegg lever rundt 150 000 barn på gata i storbyene. Ifølge innenriksministeriet er det 570.000 foreldreløse barn.

Alternativ omsorg for disse har i stor grad vært store institusjoner og barnehjem. De senere årene har imidlertid myndighetene sett på nye omsorgsmodeller. For eksempel ble SOS-barnebyer etablert i Kina på henvendelse fra myndighetene fordi de så at dette er en god modell for barn med behov for langsiktig omsorg i en familie.

Et nytt trekk ved kinesiske barn er overvekt. De siste 10 årene har det vært 25 pst økning i alvorlig overvekt i BMI over 30, og Paul French legger i boken “Fat China” skylden dels på at foreldre skjemmer bort enebarna og uttrykker sin hengivenhet gjennom å gi dem mye mat, dels med at McDonalds og annen fastfood har økt betraktelig. “Mange får en dårlig diett, en rolig livsstil og liten stimulans til sportslige aktiviteter”.

På dette området haler nå Kina inn på Vesten. Her regnes 13 prosent av de som går ut av grunnskolen som overvektige, mens tallene i USA er 18 og i Storbritannia hele 32 prosent. For voksne er tallene enda styggere, Kina 39 pst (8 pst er alvorlig overvektige med BMI over 30), Storbritannia 61 pst og USA 74 pst.

Paul French mener ellers å ha konstatert at nyrikdommen har gjort mange kinesere mat-blaserte. “På restaurantene bestiller de mer enn de har tenkt å spise, og noen ganger går de bare sin vei, for fortelle at de har god råd. Og Kina har tatt etter Vesten når man nylig arrangerte det første pølsemesterskap, der vinneren klarte 16 store pølser på 10 minutter “.

Men Kristian løper så mye både i hotellkorridorene og i “Happy Baby” at han neppe risikerer noe de månedene han skal være her. En interessant detalj : “Happy Baby” var tidligere en gratis allmenn svømmehall. Nå er den altså omgjort til et stort lekeland, og stupeavdelingen er omgjort til et eldorado for mindre spektakulær polykrom virksomhet (foto: tbb)